Hvorfor kan handelsbalansen mellom to land bli negativ i begge lands statistikker?

Samtidig som tollToll er en avgift som staten legger på varer som bringes inn til eller ut fra et land sine grenser. Begrunnelsen for å innføre toll er at forbrukere da må betale mer for importvarer og derfor kanskje heller velger å kjøpe fra innenlandske produsenter. Toll på varer har i de fleste land tidligere også vært en betydelig inntektskilde for staten. (Gundersen & Zarghooni-Hoffmann på snl.no, 2025)Lukkpå varer og handelskrigHandelskrig er en konflikt mellom handelspartnere med mål om å beskytte egen produksjon og handel på bekostning av motparten. Handelskrig er også kjent som tollkrig. (Langseth, H. på snl.no, 2025Lukker sentrale tema i media i 2025, har du kanskje hørt at Norge og USA har hver sin nasjonale statistikk som begge viser at landene har en negativ varebalanse overfor hverandre.

Norske tall viser altså at Norge importerer mer fra USA enn vi eksporterer til USA, noe som resulterer i en negativ handelsbalanse overfor USA. Amerikanske tall viser at USA har høyere import fra Norge enn eksport til Norge, og dermed en negativ handelsbalanse med Norge.

Først: Det vi her sier om tall for handelen mellom Norge og USA, gjelder generelt. I utenrikshandelsstatistikk er det ofte slik at eksporten fra ett land A til et annet land B er forskjellig fra tall for importen som B har fra A. Slik kan altså både A og B si at de har et handelsunderskudd (eller overskudd) overfor hverandre.

Det er jo ikke logisk at både USA og Norge har underskudd i varehandelen seg imellom, så hvorfor er det slik?

Norske tall viser at Norge importerer mer fra USA enn vi eksporterer til USA, altså at Norge har et underskudd i varehandelsbalansen overfor USA. I 2024 kjøpte Norge varer for nesten 83 milliarder kroner fra USA, mens eksporten var på 62 milliarder kroner. Det gir et varehandelsunderskudd for Norge overfor USA på 21 milliarder kroner.

Ut fra de norske tallene for utenrikshandel med varer mellom Norge og USA burde jo USA hatt et overskudd på 21 milliarder kroner i 2024 i sin handel med Norge.

Men USAs tall sier at de importerte varer til en verdi av omtrent 71 milliarder kroner fra Norge i 2024, og at USA eksporterte varer for omtrent 49,5 milliarder kroner til Norge (Bach&E24, 2025). Da har USA et varehandelsunderskudd på 21,5 milliarder kroner overfor Norge.

Vi har noen forklaringer på hvorfor det er slik, og skal forklare dette med USA og Norge som eksempel:

• I statistikken vil tall for import vanligvis ha bedre kvalitet enn eksporttall. Når en bedrift i USA skal sende en vare til en kunde i utlandet, vil det ikke alltid være kjent for bedriften hvor varen havner til slutt. Men de vet hvor den havner først, og fører opp dette landet da de skal tollbehandle varen. I USA kan derfor en vare som skal til Norge, være registrert som eksport til for eksempel Belgia.
• Når et land skal registrere importen, har de god grunn til å være nøye med å registrere verdien helt riktig, bedre enn når de registrerer eksporten. For importen skal mottakerlandet nemlig beregne toll, merverdiavgift (moms) og andre avgifter.
• Det er også slik at norske tall for import fra USA har med seg verdien av kostnadene for frakt og forsikring fram til norsk grense. På fagspråket kalles denne med handelsbetingelsen CIF (Cost, Insurance and Freight), og disse kostnadene er med i verdien for varen i norsk importstatistikk. Bedriften som selger varen i USA, oppgir derimot vareverdien uten kostnadene for frakt og forsikring, og da blir verdien av denne varen lavere i amerikansk eksportstatistikk. Handelsbetingelsen uten disse kostnadene kalles FOB (Free on Board)
• Tidsforskyvning i når handelen registreres, feilregistreringer og valutakursendringer vil også være kilder til differanse.

Gjør oppgave C.