Hvor mange norske barn og unge er i fare for å vokse opp i fattigdom?
Det skal vi se på, men først skal vi snakke om hvordan man kan måle fattigdom i statistikker og analyser.
Det er ingen bred enighet om hvordan fattigdom skal måles, men det finnes flere ulike mål som kan si noe om hvor mange som sliter økonomisk i et samfunn. I dette undervisningsopplegget ser vi på mål og tall for lavinntekt blant barn og unge i Norge. Kort forklart dreier fattigdom seg da om å oppleve problemer fordi man har inntekt under en viss grense.
Når vi skal måle fare for fattigdom, er det vanlig å bruke det som kalles en relativ lavinntektsgrense. Grensen settes da som en viss prosent av et bestemt beløp for inntekt. Personene som har en inntekt under denne grensen, har det vi kaller lavinntekt. Tallet for hvor mange som lever med lavinntekt i en treårsperiode, brukes ofte som mål på hvor mange som er «fattige» i Norge.
Her er en kort oversikt over noen fakta du kan lære mer om senere:
I 2024 var det 98 700, eller 10,2 prosent, av alle barn og unge under 18 år i Norge som bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Altså én av ti.
I år 2000 var tilsvarende lavinntektstall for barn og unge 4 prosent, og tallet steg fram til 2020.
For å forstå det vi senere skal si om lavinntekt og fare for å oppleve fattigdom, er det lurt å sette seg inn i hva noen viktige begreper betyr:
median
husholdning
inntekt
forbruksenheter
lavinntekt
vedvarende
vedvarende lavinntekt
Her finner du begrepene.
Medianen er tallet i midten i ei rekke av tall. I en sortert rekke er medianinntekten den midterste inntekten. Når det er to i midten, som i illustrasjonen under, er medianinntekten gjennomsnittet av de to. Medianinntekten per måned er 39 000 kroner i vårt eksempel.
Når vi lager tall for hvem som lever med så lav inntekt i Norge at vi kan si at de er i fare for å oppleve fattigdom, ser vi ikke på inntekten for hver enkelt person, men på inntektene for husholdningene de lever i. Det er for eksempel fordi det vil ha mye å si for barn og unge hvor mye penger familien har. Men hva er en husholdning i statistikken?
Jo, som en privat husholdning regnes alle personer som bor fast i boligen, og som har felles husholdningsøkonomi. Ofte er en privat husholdning det samme som en familie.
Inntekt er ikke bare lønn, bonuser og lignende som du får ved å jobbe hos en arbeidsgiver eller i din egen bedrift. Som inntekt regner vi også renter du får ved å spare på konto, og avkastning ved å plassere penger i aksjer eller andre verdipapirer. Inntekt er også det du får i pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd, foreldrepenger, barnetrygd, studiestipend og lignende.
Når vi skal definere vedvarende lavinntekt i dette undervisningsopplegget, ser vi på inntekten til private husholdninger, ikke enkeltpersoner, og vi ser på inntekter etter skatt.
Husholdninger er forskjellige. Husholdninger har for eksempel ikke like mange medlemmer som har inntekt, eller som skal bruke inntektene. Eksempler er en husholdning som kun består av én person, og en husholdning som består av et par med fire barn. For å kunne sammenligne inntektsnivået til forskjellige husholdninger må vi «justere» husholdningsinntekten. Det gjør vi ved hjelp av såkalte forbruksenheter. Forbruksenhetene skal ta hensyn til at store husholdninger trenger større inntekter enn små husholdninger for å ha samme økonomiske velferdsnivå. Men forbruksenhetene skal også ta hensyn til at store husholdninger har noen fordeler fordi de for eksempel kan fordele utgifter som strøm, internett, matinnkjøp osv. på flere personer. Den forbruksenheten som oftest benyttes i inntekts- og formuesstatistikken er "EU-skalaen". Se illustrasjonen nedenfor om hvordan vi bruker forbruksenheter for å «justere» inntekter mellom forskjellige typer husholdninger for å kunne sammenligne inntektene deres i statistikk og analyse om lavinntekt.
Personene i husholdning A og B har lik inntekt etter skatt
Kun én av dem havner under lavinntektsgrensen.
Omregning med EU-skalaen
Husholdning B har antagelig høyere utgifter enn husholdning A, men de har også fordeler ved at de er flere som kan dele på utgiftene. Forbruksenheter sikrer at inntekt i husholdning med ulikt antall personer kan sammenlignes.
I EU-skalaen regnes den første voksne i husholdningen som 1 forbruksenhet. Hver voksen utover det regnes som 0,5 forbruksenheter. Hvert barn på 17 år eller under regnes som 0,3 forbruksenheter.
Inntekt etter omregning
Inntekt etter skatt deles på forbruksenhet for å finne sammenlignbar inntekt.
Lavinntektsgrensen
Lavinntektsgrensen endrer seg fra år til år, og er alltid 60 prosent av årets medianinntekt.
Levestandard
For at personene i husholdning A og B skal ha lik levestandard, målt ved inntekt, må inntekten i husholdning B være høyere enn i husholdning A.
Årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.
Her: tre år eller mer.
Nå har vi definert de seks begrepene median, husholdning, inntekt, forbruksenheter, lavinntekt og vedvarende. Vi definerer da vedvarende lavinntekt slik:
gjennomsnittlig treårig husholdningsinntekt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av gjennomsnittet av medianinntektene i befolkningen de samme tre årene
En enkel måte å si dette på er at det å ha vedvarende lavinntekt betyr at man har lite penger i minst tre år.
Du kan slå opp begrepene når du jobber videre med temaene.
Oppsummeringom vedvarende lavinntekt:
Vi kan si at begrepet «vedvarende lavinntekt» er et uttrykk som forteller at personene med slik inntekt, i alle fall i en treårsperiode, har et økonomisk velferdsnivå som er betydelig lavere enn for resten av befolkningen. Situasjonen med å ha lave husholdningsinntekter er ikke kortvarig, men har vart over flere år. Det betyr ikke nødvendigvis at alle som har vedvarende lavinntekt, opplever seg som fattige. Men inntekten er da så lav at politikere og andre som styrer landet og kommunene våre, må være oppmerksomme på denne gruppen. De som har så lav inntekt, kan ha utfordringer med å skaffe seg alt de trenger av mat og andre varer og tjenester, og kan være i fare for å oppleve utenforskap.
Hva sier levekårsstatistikken om fattigdomsproblemer?
I tillegg til å lage tall for hvor mange som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, lager SSB også levekårsstatistikk om hvilke utfordringer lavinntekt gir for levekår, for eksempel om man opplever å mangle materielle og sosiale goder. Slik statistikk for alle personer i Norge, altså ikke bare for familier med barn og unge, viser at flertallet av personer i lavinntektsgruppen ikke rapporterer om fattigdomsproblemer.
Hvem er de som i mindre grad enn andre med lavinntekt, rapporterer om opplevde fattigdomsproblemer og økonomiske vansker når vi spør om dette? Det er særlig eldre, de som eier bolig, personer med formue, og de som er bosatt i mindre sentrale strøk.
Dette reflekterer hvordan fattigdom i tillegg til størrelsen på inntekten også handler om hvilke utgifter, forbruksmønstre og andre ressurser husholdningene har, for eksempel formue. Men samtidig er det en klar sammenheng mellom husholdningsinntekt og slike vansker: Jo lavere inntekt, jo større andel oppgir å ha økonomiske vansker og mangler materielle og sosiale goder.
Hvor mange barn og unge lever med vedvarende lavinntekt? Antall og andel
Er det flere barn nå enn før som lever i husholdninger med lite penger?
Svaret er færre i 2022–2024 enn i treårsperiodene i årene 2016–2023, men flere enn i treårsperiodene i 2006–2015.
I de nyeste tallene, som er for 2022–2024, ser vi at 98 700barn i Norge levde i husholdninger som hadde vedvarende lavinntekt, eller lite penger i minst tre år (Normann, 2026). Dette var 10,2 prosent av alle barn, og litt flere enn i 2021–2023. Økningen skyldes mye at ukrainske familier i 2024 hadde bodd lenge nok i Norge til å bli med i statistikkens treårsperioder. 7 700 barn fra Ukraina ble telt med, og hele 78,1 prosent kom fra familier med vedvarende lavinntekt.
For andre grupper gikk utviklingen i 2022–2024 faktisk i retning av at færre barn levde med lavinntekt enn i de siste årene. Det henger sammen med at mange barnefamilier har fått bedre inntekter, spesielt ensligeforeldre, og at barnetrygden har økt. Dette hjalp enkelte familier over lavinntektsgrensen i den siste treårsperioden som vi har tall for i statistikken.
De nyeste tallene viser altså at trenden med nedgang i andel og antall barn i familier med vedvarende lavinntekt som vi hadde i de tre periodene før 2022–2024, nå har stoppet opp.
Det er likevel et stykke opp til den hittil største andelen barn med vedvarende lavinntekt, som var på 11,7 prosent i 2018–2020.
I figur 1 ser dere at:
Andelen barn og unge under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge, var 7 prosent i treårsperioden som sluttet i år 2006.
Andelen steg videre og ble tosifret, altså over 10 prosent, i treårsperioden som sluttet med 2015.
Andelen fortsatte å stige fram til treårsperioden som sluttet med 2019, men var uendret i 2020.
Så sank andelen i periodene som sluttet med 2021, 2022 og 2023, før den igjen steg noe i treårsperioden som sluttet i 2024.
Figur 1. Barn under 18 år med vedvarende lav husholdningsinntekt (EU60), 2004-2006 til 2022-2024. Prosent og antall
I det neste temaet skal vi se på at tall for vedvarende lavinntekt for barn og unge i Norge kan variere ut fra om man er i aldersgruppene 0–5 år, 6–10 år eller 11–17 år, i hvilken av de 20 kommunene med flest barn man bor i, og om man har innvandrerbakgrunn eller ikke.
Hvor mye penger familien har, kan ha mye å si for barn og unge. I denne delen skal vi se på hva to funn fra forskningen sier at lav inntekt kan føre med seg.
Det er forskjell i omfanget av lavinntekt for barn og unge etter hvilken bakgrunn de har. I denne oppgaven lærer du mer om forskjeller mellom barn og unge uten innvandrerbakgrunn, innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre.
Forskningen viser at lavinntekt kan påvirke for eksempel helse og utdanning. I oppgaven lærer du litt om dette og tenker gjennom hva du mener at utfordringer med lavinntekt kan være, og hva som kan gjøres for å løse slike utfordringer.
