Hva kan lavinntekt bety for barn og unges liv?

Mange barn og unge i familier med lav inntekt klarer seg bra. Men det er flere av dem som får utfordringer enn barn og unge som ikke opplever at familien har lav inntekt over tid.

 Forskningen viser at:

• Lavinntekt over tid kan påvirke helsen negativt, og det er påvist at unges mentale helse påvirkes negativt av å tilhøre en lavinntektsfamilie (Fløtten og Nielsen 2020).
• Barn som opplevde lavinntekt over tid i ungdomstiden, oppnår i gjennomsnitt lavere utdanningsnivå og svakere tilknytning til arbeidsmarkedet som voksne (Ekren og Grendal 2021).

I Solberg-regjeringens strategi «Like muligheter i oppveksten» sier seks regjeringsmedlemmer dette om det å oppleve å ha lav inntekt over tid:

Det finnes i dag om lag 111 000 barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Mange av disse barna klarer seg bra. Barn i familier med lav inntekt dropper likevel oftere ut av skolen enn andre barn. Noen har ikke råd til å feire bursdag. Mange har ikke råd til ferie eller fritidsaktiviteter. Den sosiale ulikheten i barn og unges helse er tydelig. Flere bor trangt, flytter mye og bor i nabolag som har behov for et løft. For ungdom kan en oppvekst i trange kår gjøre overgangen til voksenlivet vanskeligere. Over halvparten av barn og unge i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, og kan møte diskriminering og forskjellsbehandling. Vi må også erkjenne at det finnes barn og ungdom som ikke alltid får tilstrekkelig med mat. I et land med materiell overflod kan det være lett å glemme. (Barne- og familiedepartementet, 2020)

Også Støre-regjeringen er opptatt av å lage politikk som skal gjøre at færre barn og unge skal oppleve fattigdom over tid. Regjeringen har bedt et utvalg med eksperter om å foreslå hva regjeringen kan gjøre for å få ned tallet på barn og unge som lever i fattige familier, og sier blant annet dette:

At så mange barn i Norge veks opp i fattigdom er ei stor samfunnsutfordring som utløyser store kostnader både for den einskilde og for samfunnet. Sjølv om fleire regjeringer har arbeida med å motverke fattigdom blant barnefamiliar, er talet på barn i fattige familiar likevel aukande. Ei ekspertgruppe kan gi oss nye råd om korleis innsatsen for barn i fattige familiar bør prioriterast framover, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). (Barne- og familiedepartementet, 2022)

 

Da ekspertgruppen kom med sin rapport i oktober 2023, var hovedkonklusjonen deres slik:

De fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår. Samtidig er den økonomiske ulikheten økende, og flere barnefamilier har blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor 11,3 prosent av barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt, noe som utgjør om lag 110 700 barn. En oppvekst i lavinntekt kan bety lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Det medfører også en økt risiko for å ha lav inntekt og stå utenfor arbeidslivet som voksen. En oppvekst i lavinntekt har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, men innebærer også kostnader for samfunnet. (Regjeringen, 2023)

Arbeidsgruppen anbefalte i hovedsak å

• øke barnetrygden og legge skatt på den
• få flere til å bruke barnehager gjennom å gi gratis kjernetid til alle og å avvikle kontantstøtten

Nå kan du løse oppgave E