Økonomisk sosialhjelp

Navn: Økonomisk sosialhjelp
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Tall på nasjonalt, fylkes- og kommunenivå er tilgjengelige via KOSTRA.

Tall for bydeler i Bergen er tilgjengelige t.o.m. 2004, og for Oslo t.o.m. 2016.

Tall som ikke er revidert, blir publisert 15. mars hvert år – KOSTRA.

Endelige tall blir publisert juni hvert år – KOSTRA.

Detaljerte nasjonale tall blir publisert en gang hvert år.

Kommunale utgifter til krisesentertilbud blir aggregert opp til krisesenternivå som blir publisert en gang hvert år.

Sosialhjelpsdata blir hvert år rapportert til NOSOSKO (Nordisk sosialstatistisk komite).

Statistisk sentralbyrå har årgangsfiler og filforklaringer.

Formålet med sosialhjelpsstatistikken er i å gi informasjon om utviklingen i blant annet antall mottakere av sosialhjelp, totalt utbetalte stønadsbeløp for økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittlig stønad per mottaker.

Statistikk over forsorgsstønad/sosialhjelp har blitt utarbeidet fra og med 1866. Fram til 1881 var det Kirke- og undervisningsdepartementet som laget statistikken, deretter overtok Statistisk sentralbyrå. Statistikken ble offentliggjort i NOS Fattigstatistikk 1866-1885, NOS Fattigvesen 1886-1927, Statistiske meldinger 1928-1958, NOS Forsorgsstønad og kommunal trygd 1959-1964, NOS Sosialhjelpsstatistikk 1966-1976 og NOS Sosialstatistikk fra 1977. Fra og med 1965 ble forsorgsstønaden avløst av sosialhjelp som gitt etter lov av sosialomsorg i 1964. Statistikken ble lagt om fra summariske kommuneoppgaver til individoppgaver om det enkelte sosialhjelpstilfelle. Den nye statistikken kom i gang fra og med 1966.

Individstatistikkene ble endret i 1992, og det ble innført et nytt registreringssystem for økonomisk sosialhjelp. Det blir bare samlet inn opplysninger om personer som har tatt imot økonomisk sosialhjelp. Endringer i statistikken fra 1996 gjør at sammenligninger med tidligere år kan være vanskelig. Ny sosiallov – lov om sosiale tjenester – trådte i kraft 1. januar 1993, og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen fra 1. januar 2010.

Fra og med 2001 skjer all rapportering gjennom KOSTRA som er basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, slik som regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.

I sosialstatistikken t.o.m. 2013 ble kvalifiseringsstønad publisert som en egen statistikk. Fra og med 2014 er kvalifiseringsstønad en del av sosialstatistikken.

Brukerne er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Kommunal- og regionaldepartementet, fylker og kommuner, gransknings- og utredningsmiljø, media og studenter innen helse- og sosialfag. Statistikken blir også brukt i offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt. KOSTRA er ment til å gi styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlig styringsorgan.

Ikke relevant

Økonomisk sosialhjelp er også en del av Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Se: http://www.ssb.no/emner/05/01/

Tallene blir samlet inn gjennom KOSTRA.

Se: http://www.ssb.no/kostra/

Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i lov om offentlig statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019, nr. 32 § 10(1) benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ikke relevant

Sosialhjelpsstatistikken bygger for det meste på opplysninger om hver enkelt mottaker av økonomisk sosialhjelp i kommunene. Statistikken omfatter alle som mottar sosialhjelp i det aktuelle året. Den har opplysninger om mottakerens kjønn, alder, sivil status og selvrapporterte tall på hvor mange barn de (eventuelt ektefelle eller partner) har forsørgeransvar for. Statistikken har også selvrapporterte opplysninger om hva som er mottakernes viktigste kilde til livsopphold, hva slags trygdeytelser de får, tilknytning til arbeidsmarkedet, hvor stort beløp de får utbetalt og hvor lenge.

Fra og med 1992 er det hentet inn opplysninger om mottakerne sin økonomiske situasjon den siste gangen de fikk sosialhjelp det aktuelle året, hvilke måneder de mottok sosialhjelp (tidligere bare tall på måneder med stønad registrert), og om de har mottatt arbeidsmarkedstiltak, yrkesmessig attføring eller annen utdanning eller opplæring.

Fra 1997 er bare mottakere med et positivt beløp regnet med i statistikken. Dermed er for eksempel tilbakebetalinger på lån ikke takk med, jf. Punkt 4.1. om økonomisk stønad.

Den kommunale sosialtjenesten er opphav til opplysningene sosialhjelpsstatistikken bygger på.

Til innhenting av opplysningene benyttes KOSTRA.

Skjema 7 Personell og virksomhet i sosiale tjenester i NAV og rusmiddeltiltak.

Skjema 7b Kommunens krisesentertilbud og arbeid mot vold i nære relasjoner.

Skjema 12 Stønadssatser økonomisk sosialhjelp.

Skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp.

Skjema 11 Registreringsskjema for kvalifiseringsstønad.

Statistikken baserer seg ikke på utvalg, men på registreringer av alle stønadsmottakere i alle landets kommuner.

Innsamlingen skjer ved årlig innsending av filuttrekk. Hvis en kommune ikke kan levere gode nok data innen den endelige publiseringa, blir tallene fra året før brukt.

Kommunene har oppgaveplikt og skal årlig levere de etterspurte opplysningene til Statistisk sentralbyrå. Oppgavebyrden varierer etter tallet på sosialhjelpsmottakere i kommunen.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører logiske kontroller av datamaterialet, i tillegg sammenlignes data med opplysninger fra tidligere år. Kommunene blir kontaktet dersom det er manglende opplysninger eller store avvik i data ut fra det en erfaringsmessig forventer. Det er i økende grad lagt inn automatiske kontroller ved filuttrekkene i kommunene.

Det meste av kontrollarbeidet har som mål å sikre at hovedtallene i statistikken er pålitelige. Dette gjelder særlig opplysninger om tall på sosialhjelpsmottakere, hvor mye stønad de har fått, og hvor mange måneder de har fått sosialhjelp,

De maskinelle kontrollene SSB selv gjør, er for eksempel: Alle mottakere som er 67 år eller elde, blir ansett som mottakere av alderspensjon så lenge de ikke mottar supplerende stønad. Mottakere som oppgir at introduksjonsstønad er deres viktigste kilde til livsopphold, blir gitt verdien Kurs gjennom introduksjonsordningen som deres viktigste arbeids-/livssituasjon. Hvis en mottaker har uføre-, etterlatt- eller alderspensjon får denne Ikke arbeidssøker som viktigste arbeids-/livssituasjon. De som har stipend/lån som viktigste kilde til livsopphold, får Under utdanning som sin viktigste arbeids-/livssituasjon.

Foruten å beregne hvor mye sosialhjelp som blir utbetalt i hvert tilfelle og per innbygger, blir det også beregnet hvor stor del av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp (per 1 000 innbyggere).

Ikke relevant

Tall blir ikke presentert hvis bare en eller to enheter ligger til grunn.

Fra og med 1996 til 1997 ble det gjort en del endringer i statistikken som fikk innvirkning på noen av resultatene slik at sammenligninger med tidligere år er vanskelig. Endringene omfatter blant annet registrering av arbeidssituasjon til arbeidstakerne, registrering av samboer og registering av statsborgerskap. Fra og med 1999 har sosialtjenesten vært med i KOSTRA rapporteringen, men siden kommunen har kommet med i KOSTRA gradvis vil det her ikke være mulig å finne tidsserier for alle kommunene.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere ble iverksatt i 2003-2004. Dette gjør at tallet på sosialhjelpsmottakere for disse to årene ikke er fullt ut sammenlignbare med hverandre eller med årene før eller etter.

Det er vanskelig å finne fram til visse typer feil, for eksempel der tallet på mottakere og/eller utbetaling av sosialhjelp er for lavt eller for høyt. I disse tilfellene må kommunene selv, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet vi publiserer 15. mars, ta kontakt for å få rettet opp feil.

I Statistisk sentralbyrå blir data kontrollert for dubletter eller dobbelttellinger. Da ikke alle mottakere har fullstendig fødselsnummer, kan det likevel hende at samme klient opptrer flere ganger i det samlede datamaterialet.

Personellregistreringen i sosialtjenesten omfatter f.o.m. 2015 bare tilbud til personer med rusproblemer (KOSTRA-funksjon 243). For øvrige områder blir tall fra kommuneregnskapene brukt (bl.a. utgift til lønn).

Partielt frafall forekommer i varierende grad for ulike deler av statistikken, jf. punkt 5.1.

Statistikken bygger på fulltellinger.

Skjema blir revidert (endret) en gang hvert år av KOSTRAs arbeidsgruppe for sosialtjenesten. Endringene blir stadfestet av Samordningsrådet for KOSTRA.