Trygd og stønad

Statistikk

Alderspensjonister
Statistikken gir oversikt over personer som er alderspensjonister i henhold til regelverket for alderspensjon fra Folketrygden.
Arbeidsavklaringspenger
Statistikken gir oversikt over personer som er mottakere av arbeidsavklaringspenger
Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger
Statistikken viser befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger
Uføretrygdede
Statistikk over uføretrygdede i befolkningen i alderen 18-67 år.
Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak
Statistikken gir oversikt over personer som er mottakere av velferdsytelser
Økonomisk sosialhjelp
Statistikken omfatter ulike aspekter ved økonomisk sosialhjelp
Arbeids- og velferdsetaten (NAV) - StatRes
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Kontante overføringer til barnefamilier
Formålet med statistikken er å presentere en oversikt over kontante overføringer til barnefamilier.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Statistikk fra andre enn SSB

Se hyppig oppdatert statistikk om brukere og mottakere av offentlige stønadsordninger
Gå til NAV

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 42

  1. Uttaksalder og inntekt som pensjonist

    Menn tar oftere ut tidlig alderspensjon enn det kvinner gjør. Det kan medvirke til at pensjonsinntektene erstatter en større del av tidligere inntekt for kvinner enn for menn. Endringer i uttaksmønster over tid ser ut til å ha lite å si for hvor stor andel av tidligere inntekt pensjonene erstatter.

  2. Sosialhjelpa aukar – store forskjellar mellom ulike land

    Kommunane betalte ut 11,9 milliardar kroner i sosialhjelp i 2024, ein auke på 21 prosent frå året før. Norske mottakarar er den største gruppa, men det var ukrainarar som fekk den største delen av den totale utbetalinga.

  3. Hvordan definere «minstepensjonist» i ny folketrygd?

    Denne rapporten drøfter alternativer til begrepet «minstepensjonist» ettersom dette er en definisjon som tilhørte gammel folketrygd og vil forsvinne ut av pensjonssystemet over tid. Ingen født i 1963 eller senere vil bli minstepensjonister.

  4. Stadig flere mottar økonomisk sosialhjelp

    Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp steg med 21 prosent fra 2023 til 2024. Til sammen mottok 166 400 personer 11,9 milliarder kroner i 2024.

  5. Flere uføre – svak inntektsutvikling over tid

    I 2024 var andelen uføretrygdede i alderen 18-67 år tilbake på 10,7 prosent etter en liten reduksjon i 2023. Helt siden uførereformen i 2015 har de uføretrygdede hatt en svakere inntektsutvikling enn resten av befolkningen.

  6. Størst økning blant innvandrere med AAP

    Ved utgangen av 2024 mottok 157 500 bosatte personer arbeidsavklaringspenger, noe som utgjorde 4,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Fra utgangen av 2019 til utgangen av 2024 har antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger økt med 38 prosent eller 43 400 personer. Størst prosentvis vekst ser vi blant innvandrere med 90 prosent eller 18 100 personer.

  7. Privat tjenestepensjon i MOSART

    Dette notatet beskriver hvordan tjenestepensjoner i privat sektor er innarbeidet i mikrosimulerings­modellen MOSART.

  8. Sliterordning i folketrygden

    Denne rapporten belyser mulige økonomiske virkninger av innføringen av en sliterordning i folketrygden. Beregningene er gjort med utgangspunkt i Pensjonsavtalen av 29. februar 2024. I tillegg presenterer denne rapporten en uavhengig vurdering av hvilken aldersgrense som bør settes som inngangsvilkår for slitertillegg.

  9. Sosialhjelpsmottak etter landbakgrunn

    I 2023 var det en stor økning i både sosialhjelpsmottakere og totalt utbetalt sosialhjelp i Norge, sammenlignet med tidligere år. Mottakere med bakgrunn fra de ti landende som utgjorde de største mottakergruppene i Norge mottok hele 74 prosent av de totale sosialhjelpsutbetalingene.

  10. Nesten 12 prosent økning i kostnadene til krisesenter

    Det kostet landets kommuner i alt mer enn 485 millioner kroner å opprettholde sine krisesentertilbud i 2023, som er en økning på 12 prosent fra året før. Krisesentrene rapporterte også om i overkant av 5 prosent flere overnattingsdøgn sammenlignet med året før.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet trygd og stønad.