For fjerde året på rad er det en økning i antallet anmeldelser som er ferdig behandlet av politiet og påtalemyndigheten – med 1,7 prosent flere i 2025 enn året før og en økning med 13,6 prosent siden pandemiåret 2021. Omfanget er imidlertid fremdeles om lag en fjerdedel færre enn på begynnelsen av 2000-tallet, som det fremgår av statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd og figuren under.
Ytterligere økning i antallet henlagte anmeldelser
Av alle lovbruddene som inngår i statistikken for 2025 er 113 500 regnet som oppklart og 195 000 som uoppklart. Det er 1,5 prosent færre oppklarte og 3,7 prosent flere uoppklarte lovbrudd enn i året før.
Flest lovbrudd, mer enn 118 600 i 2025, er henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Blant de andre uoppklarte lovbruddene er 30 300 avgjort med begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet – som er 3,5 prosent flere enn året før, og godt over en dobling siden 2021.
I tillegg til de oppklarte og uoppklarte lovbruddene blir en del anmeldelser også henlagt utenfor straffesak – med begrunnelser som medfører at de ikke inngår i statistikken over de etterforskede lovbruddene. I 2025 gjelder dette for 35 300 registrerte saker, det vil si drøyt en tidel av alle politianmeldte hendelser. Omfanget av slike henleggelser er da like stort som i de to foregående årene, som det fremgår av kartleggingen omtalt i tekstboks om anmeldelser som ikke er i statistikken.
Etter at en hendelse er anmeldt og registrert i straffesaksregisteret gjøres det en vurdering av om det har skjedd et straffbart forhold, og om det anmeldte forholdet gir grunnlag for en etterforskning og straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Om det er avklart at det ikke har skjedd et straffbart forhold, eller er rimelig tvil om dette – kan anmeldelsen henlegges som åpenbar grunnløs, ikke straffbart, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold eller intet straffbart forhold bevist. Et lovbrudd kan også bli avgjort av andre myndigheter, for eksempel med administrative sanksjoner eller forenklede forelegg ilagt av tollvesenet, eller på annen måte være avgjort utenfor en straffesak hos politiet og påtalemyndigheten. Disse avgjørelsene tilsier at anmeldelsene ikke inneholder kriminalitet som kvalifiserer for straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Selv om de er registrert som lovbrudd og inngår i statistikken over de anmeldte lovbruddene og deres ofre, inkluderes ikke disse anmeldelsene i statistikkene over etterforskede lovbrudd (se Om statistikken på statistikksiden). SSB har kartlagt hvilke anmeldelser som på grunn av disse type avgjørelser er holdt utenfor statistikkgrunnlagene. Vi publiserer her – i tallgrunnlagene til figur 2 i denne artikkelen – antallet av anmeldte hendelser i alt som er «Henlagt utenfor straffesak», og derfor ikke inkludert i statistikken over de etterforskede lovbruddene i perioden 2005-2025. Der fremgår det at 35 300 registrerte hendelser er tatt ut av statistikkgrunnlaget for 2025, det vil si 10,3 prosent av alle de anmeldte hendelsene som ble avgjort i dette året. At antallet og andelen av alle anmeldelser som er avgjort på denne måten er blitt betydelig høyere etter 2022, fremgår også i figur 2. Hele 73 prosent av disse ble henlagt i 2025, som året før, med begrunnelsen «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold» (avgjørelseskode 022 og 106). Som følge av endringene i straffeprosessloven, vedtatt i Stortinget i 2021 og gjeldende fra 1. juli 2022, er det utarbeidet nye retningslinjer for henleggelser (Riksadvokatens rundskriv nr. 2 2025 (riksadvokaten.no)), gjeldene fra og med 1. januar 2026. Fra da av blir bruken av disse kodene (022 og 106) for henleggelser begrunnet med at det «ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforskning». Disse regelendringene ser ut til å ha hatt betydning for henleggelsespraksisen i de forskjellige politidistriktene, og dermed også innholdet i statistikkene, i perioden 2022-2025. Antallet og andelene av anmeldelsene som avgjøres utenfor straffesak varierer relativt mye mellom de ulike kriminalitetstypene, og i antall er det flest av disse typene som er tatt ut av statistikken for 2025:
Samlet sett videreføres dermed den tydelige utviklingen vi har sett i straffesaksbehandlingen i de tre foregående årene: Frem til og med 2021 er det en tilnærmet kontinuerlig nedgang både i antallet oppklarte og uoppklarte lovbrudd. Etter dette har antallet oppklarte lovbrudd blitt redusert ytterligere, mens antallet uoppklarte og ikke etterforskede lovbrudd har økt betydelig, som det fremgår av figuren under.
Oppklaringen endres med kriminalitetstypene som anmeldes
Hvorvidt et lovbrudd oppklares – det vil si om politiet og påtalemyndigheten avklarer at en straffbar handling har skjedd, og de juridisk sett mener å kunne utpeke den eller de som har begått lovbruddet – varierer mye for de ulike typene av anmeldelser og lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent – for en større lovbruddsgruppe, et politidistrikt eller hele landet – er derfor nært knyttet til det kriminalitetsbildet vi til enhver tid har, og hvilke sammensetninger av lovbrudd som inngår i beregningen.
Mange lovbrudd avgjøres innenfor det samme året de blir anmeldt. Kriminalitetsutviklingen i statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene er derfor på flere måter lik den som fremgår i statistikken over anmeldelsene.
Antallet anmeldte og uoppklarte bedragerier, tyverier og skadeverk er betydelig flere i 2025 enn ti år tidligere, og utviklingen de siste to årene preges av en økning i anmeldelser fra foretak. Blant annet ble 13 600 naskeri og tyveri fra butikk avgjort uten oppklaring i 2025, som er 32 prosent flere enn året før. Blant disse uoppklarte tyveriene er 8 000 henlagt med en begrunnelse i manglende opplysninger om gjerningspersonene, som er hele 72 prosent flere enn i 2024. De i alt 19 900 uoppklarte skadeverkene var også 3 100 flere enn i året før.
I den siste tiårsperioden er det årlige antallet av anmeldte og etterforskede narkotikalovbrudd redusert med nesten 30 000, noe som blant annet har medført at statistikken inneholder 24 000 færre oppklarte narkotikalovbrudd i 2025 enn i 2016. Denne kraftige nedgangen, særlig for ulovlig besittelse av mindre mengder og bruk av narkotika, har bidratt mye til at det totale antallet forelegg og tiltaler i domstolene er redusert med rundt 40 prosent de siste ti årene.
Antallet oppklarte lovbrudd er nå historisk lavt også i flere av de andre lovbruddsgruppene, som vi ser i figurene under.
Disse endringene i det registrerte kriminalitetsbildet har bidratt vesentlig til at den samlede oppklaringsprosenten har gått mye ned, fra nær 50 prosent på 2010-tallet til 36,8 prosent i 2025.
Færre tatt, for færre lovbrudd
De oppklarte lovbruddene har medført at 57 800 Siktede er de personene som politiet og påtalemyndigheten, i sin endelige avgjørelse, anser beviselig å ha begått et straffbart lovbrudd. I statistikkene over siktede i ett år telles en og samme person kun én gang, og siktede foretak er ikke medregnet. Se også beskrivelsene av siktelser og hovedlovbrudd. personer er siktet for 116 400 lovbrudd i 2025. Det er henholdsvis 3,1 og 2,0 prosent færre enn året før. Omfanget av siktede og Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse i kriminalstatistikkene er blant annet derfor ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82. En henleggelse som er begrunnet med at den mistenkte personen var under 15 år, det vil si uten skyldevne på grunn av alder, er definert å være en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson. Dette medfører at lovbruddene og personene som har fått denne avgjørelsen kommer med i statistikkene som siktelser og siktede personer. er dermed ytterligere redusert – og for de fleste aldersgruppene er det en stor nedgang i løpet av de siste 10-15 årene, som figuren under viser.
Størst andel siktede er det blant menn som er 18 år, hvor om lag 5 prosent er siktet for ett eller flere lovbrudd. Andelen av menn som er tatt for å ha begått lovbrudd i denne alderen har vært relativt stabil i de siste fem årene, etter at den ble halvert i løpet av de foregående 15-20 årene.
I statistikken over de siktede og deres siktelser er det nå laget tilbakegående tall for kategorien «Alle aldre 15 år og over», det vil si alle som er i Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder for de som er utilregnelige (straffeloven § 20). Med denne bakgrunn har politiet og påtalemyndigheten etablert en henleggelsespraksis som er ulik for anmeldte personer under og over 15 år. SSB har derfor laget en egen aldersgruppering for de som er i straffbar alder, det vil si de i alderen 15 år og over. (se tabeller med alder i Statistikkbanken). De viser at omfanget av siktede i alderen 15 år og eldre er redusert med en tredel i løpet av de siste 10 årene. Det er en betydelig nedgang i nesten alle lovbruddsgrupper, men i antall er reduksjonen størst blant de som har narkotikalovbrudd som sitt Dersom en person er registrert som siktet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Det vil si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Dette til forskjell fra de fulltellingene som fra og med årgang 2010 er gjort tilgjengelig i tabellene med Siktede i alt for hver lovbruddsgruppe.. Narkotikalovbrudd inngår i lovbruddsgruppen Rusmiddellovbrudd i figuren under, som viser endringer over tid i antall siktede i de ulike hovedlovbruddsgruppene – der 2017 er brukt som referanseår.
Færre tatt for tyveri, særlig blant barn og ungdom
Etter de lave tallene i pandemiårene, har antallet anmeldte tyverier økt tilbake til sitt tidligere nivå. Antall personer som blir siktet for tyveri er imidlertid nedadgående og historisk lavt. I alt endte drøyt 7 500 personer opp som siktede for ett eller flere eiendomstyveri i 2025. Det er 8 prosent færre enn året før, og ut fra hovedlovbruddene er antall personer som er tatt for tyveri mer enn halvert i løpet av de siste 20 årene. Nedgangen det siste året er særlig stor blant barn og ungdom under 18 år.
Samlet sett er i alt 3 835 barn under 15 år kommet med i denne statistikken for 2025, hvorav 1 153 er anmeldt for ett eller flere tyverier. Det er 17 prosent færre barn i alt og hele 40 prosent færre barn som er anmeldt for tyveri, sammenliknet med 2023.
Barn under 15 år registreres og telles på en annen måte enn de eldre gjerningspersonene, og har i de foregående årene hatt en noe annen utvikling i statistikkene enn de straffbare lovbryterne. For nærmere beskrivelse av anmeldte og siktede personer under 15 år, og utviklingen i den registrerte kriminaliteten blant barn og ungdom frem til og med 2025, se artikkelen Barn og unge i politianmeldelsene og kriminalstatistikkene.
