Offentlige foretak, regnskap

Navn: Offentlige foretak, regnskap
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Data publiseres kun på nasjonalt nivå.

Årlig.

Statistikken inngår i makroøkonomisk (nasjonalregnskapet) rapportering til følgende internasjonale organisasjoner:

• _{EUs statistikkontor (Eurostat)}
• _{Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)}
• _{Det internasjonale pengefondet (IMF)}

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med struktur- og regnskapsstatistikken er å framskaffe tallmateriale til makroøkonomisk statistikk og til statistikk om offentlige foretak. Innsamlingen startet i 1961 (NOS XII 185).

De viktigste brukerne er nasjonalregnskapet, offentlige myndigheter og allmennheten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tallene for offentlige foretak inkluderes i nasjonalregnskapet og i finansielle sektorbalanser.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde og delområde Offentlige finanser.

EØS-forpliktelse: Nei

Statistikkene omhandler foretak som er definert som norske offentlig eide ikke-finansielle foretak. Offentlige foretak som er definert som forvaltningsenheter holdes utenfor. Disse inngår som en del av stats- og/eller kommuneforvaltningen.

Populasjonen blir dermed alle selskaper hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av innbetalt andels- og aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd. Inkludert i statistikken er også statlig og kommunal forretningsdrift.

Det er ikke benyttet konsernregnskaper i publiseringene.

Regnskapsstatistikkene viser hovedsakelig størrelser fra resultat- og balanseregnskapet samt avledede nøkkeltall.

Regnskapsinformasjonen om Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) er hentet fra Petoro AS sin årsberetning over SDØEs virksomhet.

Statistikken bygger på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital mv. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund for foretak hvor næringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Virksomhets- og Foretaksregisteret.

SSB innhenter også opplysninger fra foretak hvor regnskapsopplysninger gjennom registre som nevnt over, ikke er tilgjengelig. Dette gjøres elektronisk via et skjema i Altinn.

Statistikken er basert på fulltelling.

Statistisk sentralbyrå innhenter næringsoppgave elektronisk for foretak man ikke får tak i informasjon via registre. SSB sender ut næringsoppgave som må fylles ut og returneres til SSB. Oppgavene sendes ut i forbindelse med fristen for innlevering av næringsoppgave til likningsmyndighetene. Utsending finner sted i slutten av mai, mens innsendingsfrist er satt til i månedsskiftet juni/juli.

Alle oppgavene tilrettelegges i en felles database for næringsoppgaven i SSB. Denne omfatter både offentlige og private ikke-finansielle foretak.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Kontroll- og revisjonsrutiner er innebygd i det databaseprogrammet som benyttes i saksbehandlingen av disse foretakene. Kontrollene består i hovedsak av å kontrollere at regnskapene balanserer, og er internt avstemt. Man kontrollerer mot selskapenes årsberetninger. Det foretas også kontroller av materialet i makro.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Endringer i regnskapsloven og aksjeloven, endringer i postgrupperingen i næringsoppgaven og oppryddinger samt flytting av foretak i populasjonen kan føre til brudd i tidsserier.

Fra og med regnskapsåret 2005 kunne norske selskaper velge å benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder påvirker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler.

En feilkilde er at det kan være vanskelig å ha løpende oversikt over populasjonen. Populasjonen er avgrenset ved gjennomgang av statlige og kommunale eierandeler hos foretakene i Virksomhet/Bedrifts- og foretaksregisteret, og oppdateres løpende ved sjekk av Aksjonær Register, nyetableringer og årsmeldinger.

Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos ligningsmyndighetene, Statistisk sentralbyrå og de enkelte foretakene.

I de tilfellene det benyttes næringsoppgaver som innhentes fra ligningsmyndighetene er en del av feilene fra foretakene oppdaget og rettet av ligningskontorene. Ligningsbehandlingen kan medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted, og dermed forårsake inkonsistens.

Våre rutiner for kontroll av næringsoppgaver avslører feil når det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På noen områder er det imidlertid forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medføre at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og næringsoppgaven kan være forskjellige. Kontrollene er derfor i første rekke benyttet som et hjelpemiddel for å avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og inkonsistenser.

For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet. Dette er i seg selv en feilkilde da årsregnskapet som oftest er mindre spesifisert enn næringsoppgaven. For eksempel vil samlede lønnskostnader bli lagt under posten "lønn, feriepenger mv." og ikke fordelt på mer detaljerte lønns- og personalkostnader.

Det er gjennomført oppryddinger i registrene vedrørende eierforhold for de kommunalt eide foretakene generelt (2004), og attføringsforetakene spesielt (2001).

For de tilfeller hvor dette skulle være aktuelt, fremskrives tall på bakgrunn av tidligere år der hvor annet tallmateriale ikke eksisterer.

Varians: Ikke relevant.
Skjevhet: Ikke relevant.
Frafall: Regnskapsstatistikken viser kun tall for de enhetene vi har data for. Det er beskjedent frafall.

Registerfeil. Utvalget trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. Forsinket oppdatering av populasjon (kontinuerlig i endring) og feilklassifisering, er eksempler som kan føre til feil i undersøkelsen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.