Eiendomsforvaltning i kommunesektoren

Oppdatert: 19. juni 2015

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Samlet areal på utvalgte kommunale formålsbygg

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Arealet til utvalgte kommunale formålsbygg satt sammen med forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter fra kommuneregnskapet og brukerne av bygningene. Dette gir detaljert og sammenlignbar styringsinformasjon om aktivitetene knyttet til eiendomsforvaltning i kommunene og prioriteringen av området.

Definisjon av bruttoareal (BTA):

Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utside utvendig kledning.

Kommunene og kommunale foretak skal rapportere areal på seks KOSTRA-funksjoner:

- 130 Administrasjonslokaler

- 221 Førskolelokaler

- 222 Skolelokaler

- 261 Institusjonslokaler

- 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg

- 386 Kommunale kulturbygg

Fylkeskommunene og fylkeskommunale foretak skal rapportere areal på to KOSTRA-funksjoner:

- 430 Administrasjonslokaler

- 510 Skolelokaler og internatlokaler

De samme funksjonene skal brukes til å føre utgifter til drift og vedlikehold av lokalene. Dermed kan regnskapsdata kobles med bruttoarealet, slik at man får indikatorer med kostnader per kvadratmeter også videre.

Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv. og spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art. Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Det er til sammen ca. 70 funksjoner for kommunene, og det samme antallet for fylkeskommunene. Oversikt over funksjonsinndelingene er gitt i Veileder for rapportering.

Artsinndelingen for kommunene beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder.

De 428 kommunene (i 2014) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., Løkken, S.A. og Aaberge, R., (2015): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013. Rapporter 2015/19, Statistisk sentralbyrå. I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), se Regional statistikk.

Navn: Eiendomsforvaltning i kommunesektoren

Emne: Offentlig sektor

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner

Årlig

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA

Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA

DS-artikkel med nasjonale tall publiseres ca. 2 uker etter KOSTRA publiseringen 15. juni

Ikke relevant

For KOSTRA-data lagres mikrodataene i ISEE-databasen på Oracle. Data lagres også på Linux.

Statistikken gir en oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes bygningsmasse og forvaltningen av denne. Den kan brukes for å belyse bruttoarealet på kommunenes formålsbygg og kostnadene til eiendomsforvaltningen, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og regionaldepartementet.

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners eiendomsforvaltning til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.

Blant viktige eksterne brukere finner vi Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunenes sentralforbund.

Ikke relevant
Ikke relevant

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 § 49, med tilhørende Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd.

Forskrift av 21. oktober 2003 nr.1445 om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet § 1, jf. § 8, 3. og 4. ledd.

Ikke relevant

Statistikken dekker alle landets kommuner, fylkeskommuner, fylkeskommunale og kommunale foretak som eier kommunale formålsbygg. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 12 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

Statistikken benytter to datakilder. KOSTRA skjemaene Skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg, 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF),34C Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg, og 34D Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg (FKF) og deler av kommunenes regnskap.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner og fylkeskommunale og kommunale foretak som eier kommunale formålsbygg.

Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor fylkeskommunene, kommunene, fylkeskommunale og kommunale foretak registrerer opplysningene om formålsbyggenes bruttoareal, og som filuttrekk fra fylkeskommunenes, kommunenes, fylkeskommunale og kommunale foretaks fagsystemer for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaene og filuttrekket.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Det er noe ulik kontroll med tanke på de elektroniske skjemaene og filuttrekket.

Data kontrolleres i det elektroniske skjemaet før innsending. Data kontrolleres også ved mottak av skjemaet.

Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport. Eiendomsforvaltingsdata blir publisert som en del av KOSTRA som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Kommunene og fylkeskommunene har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.

Dataene publiseres som grunnlagsdata og detaljerte nøkkeltall. Grunnlagsdata er absolutte tall.

Ikke relevant
Ikke relevant

Rapporteringen av skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D ble gjennomført første gang i 2009 (for 2008).

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået, slik at feil kan forekomme.

Skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D ble rapportert til SSB for første gang i 2009 (for 2008). Dette er en kilde til måle- og bearbeidingsfeil, idet kommunene ikke har noen etablert praksis for å registrere de etterspurte data og fordi man ikke har tilsvarende fjorårstall å sammenlikne med.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D, og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert.

Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under fem prosent.

Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.

De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.

Kontakt