Fylkeskommuneregnskap

Oppdatert: 15. juni 2023

Neste oppdatering: 15. mars 2024

Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter
2022
6,4
prosent
Utvalgte nøkkeltall, nasjonale tall eksklusiv Oslo
Utvalgte nøkkeltall, nasjonale tall eksklusiv Oslo1
2020202120222
Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)5,77,46,4
Årets merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)0,00,00,0
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)19,721,422,1
Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)27,429,029,2
Langsiktig gjeld ex. pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)78,577,277,0
Frie inntekter per innbygger (kr)14 55515 63915 886
Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)13,015,816,1
Brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)18,319,921,5
Egenfinansiering av investeringene i prosent av totale brutto investeringer (prosent)63,959,665,2
1Det er brudd i tidsserien mellom 2019 og 2020 på grunn av sammenslåing av fylkeskommuner gjeldende fra og med 2020. Det vil også gi brudd for aggregerte tall for landet, landsdel mv. Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en sammenslåing av fylkeskommuner.
2Tall for den siste årgangen er foreløpige mellom 15. mars og 15. juni.
Standardtegn i tabeller

Detaljerte regnskap for interkommunale selskap (IKS)

Detaljerte balanseregnskap for interkommunale selskap (IKS) fylkeskommuneregnskap 2022, revidert 15. juni (XLSX)

Detaljerte bevilgningsregnskap for interkommunale selskap (IKS) fylkeskommuneregnskap 2022, revidert 15. juni (XLSX)

Filene består av regnskapsdata sendt inn fra interkommunale selskap, eierfordelt til (fylkes-)kommuner med andel i selskapet. Dette er grunnlaget for beregning av KOSTRAs-konserntall, sammen med konsoliderte data fra (fylkes-)kommunen. Du kan bruke filtrering i Excel-arkene til å velge kommune og aktuelt selskap, og du vil få opp hele regnskapet til selskapet.

Om statistikken

Fylkeskommuneregnskapet viser fylkeskommunenes samlede utgifter og inntekter i løpet av ett år. Regnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Statistikken gir styringsinformasjon om fylkeskommunenes økonomiske aktivitet og finansielle situasjon.

Arbeidskapital

Fylkeskommuneregnskapet er arbeidskapitalorientert ved at bevilgningsregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler. Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at fylkeskommuneregnskapet sier noe om fylkeskommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser på kort og lang sikt.

Anordningsprinsipp

Et grunnleggende regnskapsprinsipp i fylkeskommuneregnskapet er at regnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er kjent innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet.

Årsregnskap

Årsregnskapet som ligger til grunn for statistikken består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

Bevilgningsregnskap

Bevilgningsregnskapet omfatter summen av drifts- og investeringsregnskapet. Bevilgningsregnskapet spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv.

Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Balanseregnskap

Balanseregnskapet omfatter eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, gjeld (kort og langsiktig gjeld) og memoriakonti.

Kontoklasse

Kontoklassene viser om tallet er hentet fra driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Kontoklasse 1 og 3 gjelder driftsregnskap, kontoklasse 0 og 4 gjelder investeringsregnskap og kontoklasse 2 og 5 gjelder balanseregnskap.

Funksjon

Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjeneste. Oversikt over funksjonene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner . Nærmere definisjon av funksjonene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Arter

Artsinndelingen beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper:

UTGIFTER:

Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

INNTEKTER:

Salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

Artsinndelingen omfatter også arter som skal spesifisere transaksjoner mellom fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak (FKF), interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskaper (IKS). Formålet med disse artene er å få "nullet ut" interne transaksjoner (kjøp og salg og overføringer) mellom fylkeskommunen og særbedriftene i konsernregnskapet så det ikke blåser opp regnskapet.

Oversikt over artene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet . Nærmere definisjon av artene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Regnskapsbegrep

Funksjonene grupperes innenfor hvert tjenesteområde, og artene aggregeres til forskjellige utgifts- og inntektsbegrep. Eksempel på et regnskapsbegrep er "Brutto driftsutgifter til videregående opplæring".

Fylkeskommunekasseregnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunenes regnskap eksklusive regnskap for særbedrifter (se definisjon nedenfor).

Fylkeskommunale foretak

Begrepet brukes om fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 (FKF).

Interfylkeskommunale samarbeid

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale oppgavefellesskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19 og interkommunale politiske råd (IPR) etter kommuneloven kapittel 18, bestående av fylkeskommuner. Begrepet omfatter også og interfylkeskommunale styrer etter gammel kommunelov § 27 som ennå ikke er omdannet i tråd med kommuneloven § 31-2, også omtalt som § 27-samarbeid.

Interfylkeskommunale selskap

Begrepet brukes om interkommunale selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven), der fylkeskommuner er deleiere.

Særbedrifter

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for fylkeskommunale foretak (FKF), interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskap (IKS).

Lånefond

Begrepet brukes om regnskapet til lånefondet og gjelder for fylkeskommuner som har etablert et lånefond til sin låneforvaltning. Fra og med 2020 skal det for lånefond rapporteres både bevilgningsoversikt for investering, økonomisk oversikt etter art for drift samt balanseregnskap. Av fylkeskommunene, er det kun Trøndelag som rapporterer inn lånefond til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Konsolidert regnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunens regnskap som juridisk enhet, og består av fylkeskommunekasseregnskapet, regnskapet for fylkeskommunale foretak (FKF), lånefond og regnskapet for interfylkeskommunale samarbeid som ikke er egne rettssubjekt, som interkommunale politiske råd (IPR), kommunale oppgavefellesskap (KO) og § 27-samarbeid.

Konsernregnskap

Begrepet brukes om fylkeskommunens konsoliderte regnskap komplettert med regnskap fra interfylkeskommunale selskap (IKS) og interfylkeskommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som er egne rettssubjekt.

Navn: Fylkeskommuneregnskap
Emne: Offentlig sektor

15. mars 2024

Seksjon for offentlige finanser

Data publiseres for alle fylkeskommuner, fylkesregioner, landet med Oslo og landet uten Oslo. Dette siste er begrunnet i at regnskapet for Oslo omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenlignbare med tallene for øvrige fylkeskommuner.

Årlig

Foreløpige tall publiseres 15. mars. Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA.

Statistikken inngår i makroøkonomisk rapportering til følgende internasjonale organisasjoner:

  • EUs statistikkontor (Eurostat)
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
  • Det internasjonale pengefondet (IMF)

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken gir både oversikt over og detaljert informasjon om fylkeskommunenes økonomiske aktivitet på bakgrunn av regnskapstall. Den kan brukes for å belyse økonomisk situasjon, både over tid og ved sammenlikninger mellom fylkeskommunene.

Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kontoplanen for rapporteringen har endret seg opp gjennom årene og er nedfelt i forskrift. Gjeldende kontoplan er nedfelt i forskrift av 18. oktober 2019 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, sist endret ved forskrift av 4. november 2022 og er gjeldende fra og med 2020.

Nedenfor gis det en oversikt over hovedforskrifter for kontoplanen tidligere år. Som for forskriften for gjeldende kontoplan nevnt over her, så har det vært flere endringsforskrifter knyttet til disse hovedforskriftene i forbindelse med endringer i kontoplanen.

Forskrift for budsjettoppstilling og regnskapsføring i kommunene, av 1. februar 1971 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir kontoplan for årene 1972 - 1990.

Forskrift for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 27. oktober 1993, angir kontoplan for årene 1991 - 2000. Regnskapet blir delt i to kontoklasser, med driftsregnskap og investeringsregnskap.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan for årene 2001 - 2019.

Statistikk over fylkeskommuners økonomi finnes helt tilbake til 1866, i ulik form og publisert i disse ulike utgavene av Norges offisielle statistikk (NOS):

  • Kommunale Forhold i Norges Lands- og Bykommuner fra 1866 til 1874
  • Statistikk over Norges Kommunale Finanser fra 1875 til 1883
  • Kommunale Finanser fra 1884 til 1907
  • Norges Kommunale finanser fra 1908 til 1961
  • Kommunerekneskapar i 1966 og 1971
  • Strukturtall for kommunenes økonomi fra 1974 til 1995
  • Kommune-Norge i tall, kommuneregnskapstall for 1996 og 1997
  • Kommuneregnskap for perioden 2001-2005.

Fra og med 2006 er statistikken kun publisert elektronisk i SSBs Statistikkbank .

Statistikken gir styringsinformasjon om fylkeskommuners økonomiske aktivitet.

Viktige brukere er politikere, statlige styringsorganer, kommuner og fylkeskommuner, samt media og allmennheten. Statistikken brukes særlig av Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, forskningsinstitusjoner, Kommunenes sentralforbund og Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

I SSB inngår statistikken i nasjonalregnskapet og i de finansielle sektorbalansene.

Fylkeskommuneregnskapsstatistikken innehar en helt sentral plass i rapporterings- og publiseringssystemet KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) som ble satt i fullskala drift fra regnskapsåret 2001.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

I KOSTRA kombinerer vi data fra fylkeskommuneregnskapet med tjenestedata for å lage nøkkeltall som viser fylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrader, produktivitet/enhetskostnader og utdypende tjenesteindikatorer.

I tillegg inngår fylkeskommuneregnskap i nasjonalregnskapet og finansielle sektorbalanser.

Utviklingen av fylkeskommunenes økonomi påvirkes også av organisatoriske endringer. Blant annet har deler av fylkeskommunal virksomhet blitt fristilt i årene etter 2000. Fylkeskommuneregnskapsstatistikken må derfor ses i sammenheng med statistikken for fylkeskommunekonsern.

Hjemmel for innsamling finner man i Lov av 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 16-1, med tilhørende Forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser, delområde Kommunale finanser.

EØS-forpliktelse: Nei

Statistikken dekker alle landets fylkeskommuner. Det publiseres flest tabeller for fylkeskommunen som konsern, altså der tallene er basert på regnskapstall både fra fylkeskommunekassen og fra særbedriftene (fylkeskommunale foretak, interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskap). Noen tabeller publiseres med regnskapstall kun for fylkeskommunekassen og for konsolidert fylkeskommuneregnskap. Se avsnittet om "Definisjoner" over her for nærmere informasjon av hva som menes med fylkeskommunekassen, konsolidert regnskap og konsernregnskap.

Statistikken viser nivå og sammensetning av alle utgifter og inntekter, samt finansieringen av virksomheten.

Oslo kommune er tillagt både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Kilder er den enkelte fylkeskommunes regnskaper (bevilgningsregnskap og balanse) samt bevilgningsregnskap og balanse fra fylkeskommunale foretak (FKF), interfylkeskommunale selskap (IKS) og interfylkeskommunale samarbeider (kommunelovens § 27), som fører særregnskap.

Statistikken baseres på totaltelling.

Data rapporteres til SSB som filvedlegg til et elektronisk skjema. Fylkeskommunene og særbedriftene henter filene ut fra sine fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 22. februar.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram i innrapporteringsportalen. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som å sjekke at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder). Det foretas også rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare fylkeskommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontakter SSB oppgavegiver, og rettinger foretas ordinært ved innsending av ny og opprettet regnskapsfil.

Beregninger

Beregninger av grunnlagsdata og indikatorer/nøkkeltall

Dataene publiseres på ulike nivå, som grunnlagsdata og indikatorer, eller nøkkeltall som det også kalles. I det videre bruker vi bare begrepet indikator.

Grunnlagsdata er absolutte tall i 1000 kr publisert på forskjellige aggregeringsnivå. Med aggregeringsnivå mener vi her ulike sammensetninger av enkelt-beløpene fordelt på kontoklasse, funksjoner, arter, kapitler og sektorer som ligger i de innsendte filene fra fylkeskommuner og særbedrifter. Eksempler på grunnlagsdata er "Brutto driftsinntekter" og "Brutto driftsresultat". Brutto driftsinntekter i alt (for alle funksjoner) er summen av beløpene ført på alle inntektsarter i den innsendte filen, justert for interne transaksjoner. En mer eksakt definisjon finner man i KLASS kodelistene som er nevnt i avsnittet "Standard klassifikasjoner" over her.

Indikatorer er forholdstall hvor grunnlagsdata sees i forhold til hverandre eller i forhold til antall innbyggere i kommunen, for eksempel brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter eller brutto driftsutgifter i kroner per innbygger.

Beregningsmetoden for aggregerte regionale tall og beregning/estimering ved manglende data

Det publiseres aggregerte regionale tall for fylkesregioner, landet uten Oslo og landet i alt for grunnlagstall og indikatorer i de fleste tabeller.

For grunnlagstallene aggregeres tallene ved å summere tallene for fylkeskommunene som inngår i de ulike regiongrupperingene (fylkesregioner, landet i alt og landet uten Oslo).

I beregningen av de aggregerte indikatorene benyttes summen av fylkeskommune-grunnlagstallene i teller og nevner. Dette kan betraktes som et veid gjennomsnitt av indikatorene for fylkeskommunene som inngår i regions-grupperingen. Vektene vil da være de enkelte fylkeskommunenes verdi av nevneren i indikatoren.

For eksempel så vil landssnittet for indikatoren "Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter" være et veid gjennomsnitt av denne indikatoren for alle fylkeskommunene i landet. Vektene vil da være brutto driftsinntekter for hver av fylkeskommunene.

Tilsvarende vil vektene for landssnittet for indikatoren "Netto driftsresultat i kroner per innbygger" være antall innbyggere i hver av fylkeskommunene.

Mer informasjon om ulike gjennomsnitt finner man i artikkelen "Mot normalt: om gjennomsnittet".

Dersom ikke alle fylkeskommuner har levert inn data, vil de aggregerte regionale tallene bli beregnet eller estimert som vi kaller det . Dette er spesielt aktuelt ved publiseringen av foreløpige tall 15. mars.

Fra og med 2017 estimeres variablene ved å bruke fjorårets data for den enkelte fylkeskommune som ikke har rapportert for den siste årgangen. Metoden krever at samtlige fylkeskommuner rapporterte forrige år, noe som har vært tilfelle de seneste årene. De estimerte verdiene publiseres ikke for enkeltfylkeskommunene.

For årene før 2017, er det hovedsakelig brukt en estimeringsmetode som tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte fylkeskommune. I notatet Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler er denne metoden beskrevet nærmere.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for fylkeskommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall som landet i alt mv.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye fylkeskommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for fylkeskommunene - rammetilskudd og skatteinntekter - ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte fylkeskommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (administrert av Kommunal- og distriktsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en fylkeskommunesammenslåing.

Fra og med 2020-regnskapet er det foretatt en revisjon av kommuneloven og tilhørende forskrifter, noe som også vil kunne gi brudd for enkelte variable. Større endringer i kontoplanen gjennomføres som regel bare ved revisjon av kommuneloven. Men for de fleste variable, vil det være sammenlignbare tall tilbake til regnskapsåret 2001, som var det første året der alle fylkeskommuner var med i KOSTRA.

Regnskapstall før og etter innføringen av KOSTRA kan ikke sammenlignes direkte. En betydelig endring i de kommunale forskriftene også i 1991, medførte på tilsvarende måte som ved innføringen av KOSTRA i 2001, at regnskapstall før og etter 1991 ikke er direkte sammenlignbare. Og data for perioden 1972-1990 er heller ikke direkte sammenlignbare med data før og etter 1990.

Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres MVA-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet, som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet og vil gi brudd i tidsserien mellom 2013 og 2014 for variable som brutto driftsinntekter og refusjoner, og variable og indikatorer der disse variablene inngår i beregningen.

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil, og det kan derfor forekomme feil i regnskapsstatistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av fylkeskommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger, og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået. Feil kan derfor forekomme.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av fylkeskommuneregnskapet er i prinsippet en fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars kan det være et til dels betydelig frafall, især av data fra fylkeskommunale særbedrifter.

Ved publisering av opprettede fylkeskommuneregnskapstall den 15. juni er det erfaringsmessig fulltelling av data fra fylkeskommunene, mens det fremdeles forekommer frafall i rapportering fra fylkeskommunale særbedrifter. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp imot 10 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens det til publiseringen den 15. juni kan være et frafall på omtrent 2 prosent.

De reviderte tallene for 2022 er sammenstilt av alle landets 10 fylkeskommuner (eksklusive Oslo) og 12 fylkeskommunale foretak (FKF) og interfylkeskommunale selskap (IKS). Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

For å få bedre anslag for nasjonale og regionale tall beregnes data for manglende fylkeskommuner. Dette gjøres ved å bruke fjorårets data for de manglende fylkeskommunene. Det publiseres nasjonale og regionale verdier til begge publiseringene i KOSTRA.

Fylkeskommunene fører regnskapene i samsvar med kommuneloven av 22. juni 2018 og forskrift av 18. oktober 2019 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, inklusive fylkeskommunale foretak, interfylkeskommunale samarbeid og interfylkeskommunale selskap. De er pålagt å konvertere tallene til den obligatoriske kontoplanen i KOSTRA før tallene sendes til SSB. Det kan forekomme feil ved konverteringen av data, og det kan også forekomme andre typer feil i fylkeskommunenes regnskapsføring. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) oppklarer og presiserer eventuelle uklarheter i regelverket og bidrar generelt til at regnskapene føres i tråd med forskrifter og lovbestemmelser.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Fylkeskommuneregnskapsdata blir publisert som en del av KOSTRA som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Fylkeskommuner og særbedrifter har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.

Kontakt