345348
/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/aar
345348
statistikk
2018-09-25T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfhand, Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, avfall, avfallsanlegg, avfallsbehandling, deponering, gjenvinning, forbrenning, kompostering, avfallseksport, husholdningsavfall, søppel, matavfall, næringsavfall, dekkmasseAvfall, Natur og miljø
true

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

651

tusen tonn avfall håndtert biologisk i Norge i 2017

Avfall behandlet på avfallsanlegg. 1 000 tonn
2017
Avfallsbehandling i alt8 279
Biologisk behandling651
Forbrent1 683
Deponert5 945

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Biologisk behandlet avfall. 1000 tonn.

Biologisk behandlet avfall. 1000 tonn.
2017
Avfallsbehandling i altBiogassproduksjonKompostering
Behandlet i alt651366284
Matavfall og annet våtorganisk240
Park - og hageavfall83
Avløpsslam75
Restprodukt solgt eller levert i alt593
Biogjødsel flytende238
Jordforbedringsmiddel172
Ferdig kompost72
Ikke omsatt (rest på lager)113

Tabell 2 
Deponert avfall. 1 000 tonn.

Deponert avfall. 1 000 tonn.
2017
Deponert avfall i alt5 945
Lett forurensede masser i alt2 841
Lett forurensede masser deponert2 256
Lett forurensede masser brukt som fyll- og/eller dekkmasser585
Deponert avfall, ikke inkludert lett forurensede masser3 052
Deponert farlig avfall1 175
Deponert ordinært avfall1 876
Deponert avfall, ikke inkludert lett forurensede masser, brukt som fyll- og/eller dekkmasser52

Tabell 3 
Forbrent avfall. 1 000 tonn.

Forbrent avfall. 1 000 tonn.
2017
Forbrent avfall i alt1 683
Forbrent med energiutnyttelse1 317
Forbrent uten energiutnyttelse366
Forbrenningsrester279
Forbrenningsrester til materialgjenvinning268
Forbrenningsrester til deponi12

Om statistikken

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert som i Forurensningslovens §27. I statistikken er rene masser som jord, stein, grus og liknende ikke regnet med.

Avfallsbehandlingsanlegg omfatter deponier, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg som har godkjenning til sin drift fra forurensningsmyndighetene.

Avfallshåndtering defineres vanligvis som alt som foretas med avfallet fra og med kasting til og med endelig anbringelse. Betegnelsen behandling/disponering, som medfører en fysisk eller kjemisk endring av avfallet (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning) eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), benyttes i avfallsregnskapet og avfallsstatistikken forøvrig.

Biologisk behandling omfatter kompostering og biogassbehandling.

Biogassbehandling er en form for anaerob (uten tilgang på oksygen) nedbrytning av biologisk avfall. Biogassen som oppstår består av 60 % metan og 40 % karbondioksid.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling, og er definert i kapittel 11 i Avfallsforskriften. Farlig avfall betraktes som en materialtype i avfallsstatistikken på overordnet nivå, men omfatter en rekke ulike materialer og produkter.

Kompostering er en form for aerob biologisk behandling, det vil si nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytningen av avfallet skjer med tilgang på oksygen.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper.

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av skrivepapir fra innsamlet returpapir.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kastede klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp og flasker i retursystem med pant.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall.

Standard klassifikasjoner

Norsk standard for avfallsklassifisering.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Landstall

Hyppighet og aktualitet

Hvert tredje år fram til 2004. Fra og med telleåret 2004 til og med 2011, årlig statistikk. Det ble ikke laget tall for årene 2012-2016. Fra og med telleåret 2017 er det igjen en årlig statistikk.

Internasjonal rapportering

Tallene benyttes inn i avfallsregnskapet, som igjen er grunnlaget for rapportering på avfallsstatistikkforordningen, Regulation (EC) No 2150/2002.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata lagres i Oracledatabaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over kommunalt avfall ble publisert av SSB hvert tredje år fra 1992 til 1999. Denne statistikken omfattet blant annet avfallshåndtering som kommunene foresto eller hadde administrativt ansvar for. Etter hvert har en stadig større del av næringsavfallet blitt håndtert utenfor kommunalt administrert avfallshåndtering. Fra og med 2001 ble Avfallshåndtering skilt ut som en egen årlig skjemaundersøkelse, og private avfallsanlegg ble inkludert i tillegg til de kommunale. Alle deponier og forbrenningsanlegg har etter hvert rapporteringsplikt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet, og for å spare oppgavegiverne for dobbeltrapportering, ble det fra og med 2009 laget et opplegg for å hente data direkte fra deres databaser. Fra og med 2010 er også deponier og forbrenningsanlegg i industrien inkludert i statistikken.

Statistikken ble lagt på vent i årene 2012-2016. Da statistikken ble tatt opp igjen ble det opprettet er skjema for rapportering på avfall behandlet ved biologiske anlegg i samarbeid med Miljødirektoratet. Dette skjemaet er nå en del av rapporteringen på behandling av slam. Alle tall som inngår i denne statistikken hentes derfor fra forskjellige skjema hos Miljødirektoratet.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, renovasjonsselskaper og interesseorganisasjoner. Statistikken anvendes direkte i SSBs avfallsregnskap, som datagrunnlag for regjeringens avfallspolitiske redegjørelse for Stortinget (Rikets miljøtilstand), i regionale avfallsplaner og i Norges rapportering av avfallsstatistikk til internasjonale oversikter.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tall fra denne statistikken inngår i statistikken Avfallsregnskapet, men tallene kan avvike noe. I avfallsregnskapet omhandles også avfall som går til materialgjenvinning. I tillegg avstemmes tallene mellom de forskjellige behandlingsmåtene ved at f.eks forbrenningsrester som legges på deponi er trukket fra avfall til forbrenning. I denne statistikken oppgis de faktiske mengdene som går til de forskjellige behandlingsmåtene.

Lovhjemmel

Forurensningslovens §49. Oppgavene blir brukt til statistikk med hjemmel i Statistikkloven .

EØS-referanse

Regulation (EC) No 2150/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avfall behandlet på alle avfallsbehandlingsanlegg i Norge, det vil si deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg. Fra og med 2010 omfattes også avfall som behandles i industribedrifter med eget anlegg (f. eks industrideponier, forbrenningsovner) i statistikken.

Fra og med 2017 er det inkludert alt avfall, både ordinært og farlig, i avfall til forbrenning og i avfall som går til deponi. Lett forurensede- og forurensede masser er også inkludert i avfall til deponi.

Datakilder og utvalg

Registerdata hentes fra databasen "Forurensning" som administreres av Miljødirektoratet.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data for deponier, forbrenningsanlegg og bilogiske behandlingsanlegg skal være kontrollert og godkjent av Fylkesmannens og Miljødirektoratets saksbehandlere. I tillegg sjekkes tallene mot tidligere år og for store avvik, f.eks tusentallsfeil. Tallene sjekkes også for dobbeltrapportering og for feilplasserte tall, og kontrolleres mot andre avfallsstatistikker.

Avfallsmengdene summeres for de forskjellige anleggstyper og avfallstyper. Mengder på biologisk behandling rapporteres i både tørr- og våtvekt. Tallene som publiseres viser tørrvekt for slam og våtvekt for de andre avfallstypene. Noen få anlegg har ikke oppgitt tørrvekt. Da beregnes tørrvekt med utgangspunkt i våtvekt og en gjennomsnittlig tørrstoffprosent beregnet ut ifra de anleggene som har rapportert.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

F.o.m 2018 publiseres ikke tall på fylkesnivå av konfidensialitetshensyn. Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tallene for deponering og forbrenning er sammenliknbare over tid. Enkelte industribedrifter har konsesjon for deponering på eget anlegg. Slikt avfall er med i statistikken fra og med 2010. Det må også tas hensyn til at fram til og med 2011 var ikke farlig avfall inkludert i de deponerte mengdene.

Tallene for biologisk behandling er ikke fullstendig sammenliknbare på grunn av at rene slamanlegg er inkludert i statistikken fra og med 2017. I tillegg ble skjemaet noe endret på i 2017. Kategorier av avfall og restprodukter er endret sammenlignet med tidligere årganger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I de eldste årgangene var anleggene svært forskjellig organisert og registreringsrutinene var forskjellige. Dette førte til en del mangelfulle besvarelser. I enkelte tilfeller ble tall oppgitt etter skjønn. I tvilstilfeller ble det tatt kontakt med anlegget for enten oppretting eller bekreftelse av innrapporterte tall. Etter hvert har alle avfallsanlegg tatt i bruk vekt, og tallgrunnlaget er relativt bra.

I forbindelse med bruk av registerdata hentet fra databasen"Forurensning" ser vi at enkelte tall er feilplassert og oppført dobbelt.

Registeret over avfallsanlegg kan ha underdekning, men neppe av betydning i forhold til målgruppa.

Andelen "forbrenningsrester utsortert til materialgjenvinning" som faktisk blir materialgjenvunnet er ukjent.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB