282983
/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar
282983
Mest areal til bolig i tettstedene
statistikk
2017-02-02T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø
true

Arealbruk i tettsteder

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

41,5 %

av arealet i de største tettstedene er brukt til boliger

Andel arealbruk og arealressurser innen tettsted, etter størrelsesgrupper. Prosent
2016
200- 19 999 bosatte20 000- 99 999 bosatte100 000 bosatte eller flere
Boligbebyggelse44,542,241,5
Næring, offentlig og privat tjenesteyting8,313,514,1
Veg12,714,114,8
Annen bebyggelse og anlegg18,214,813,6
Skog9,79,86,2
Jordbruk3,51,34,0
Andre ubebygde områder3,24,35,7

Om statistikken

Statistikken beskriver arealbruk og arealressurser i tettsteder. Arealbruk beskriver areal som er bebygd, og klassifiserer dette etter bruksformål. Arealressurser beskriver markslag i områder som ikke er bebygd.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arealbruk: Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål.

Arealressurs: Fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut (grunnforhold og vegetasjon), og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.

Bebygd areal/område: Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

Ubebygd areal/områder: Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).

SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen

 

Standard klassifikasjoner

Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arealbruk i tettsteder
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Tettsted

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over arealer, både bruken og ressursene som arealene omfatter, er etterspurt. I flere sammenhenger har sentrale myndigheter uttrykt behovet for god heldekkende arealstatistikk, og myndighetene er flittige brukere av tilgjengelig arealstatistikk. Kapittelet ´´Presset på arealene´´ i Miljøstatus 2009 er et godt eksempel på dette.

Riksrevisjonen (dokument nr 3:11 - 2006 – 2007) påpekte at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering. Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. I tillegg skal by- og tettstedsutviklingen være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende. Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser er svært viktige beslutningsgrunnlag.

I det første helhetlige arealregnskapet (SSB 1981) ble areal tolket med grunnlag i flyfoto. Kartleggingen var svært ressurskrevende. Metoden ble derfor oppgitt etter forsøksperioden, og over en 10-års-periode ble det ikke gjort anstrengelser for å utvikle tettstedsstatistikken videre.

Opprettelsen av det landsdekkende, oppdaterte Grunneiendom- adresse- og bygningsregisteret (GAB), åpnet for nye muligheter i arbeidet med arealbruksstatistikk. Utvikling av metoder og produksjon av statistikk med basis i GAB ble gjort av Engebretsen (1989, 1993).

Senere ble det laget maskinelle metoder for tettstedsavgrensning (Dysterud et al. 1999) og gjort metodestudier for arealbruksstatistikk (Engelien 2000, Bloch 2002). I 2005 ble det gjort et forsøk med å produsere statistikken Arealbruk i tettsteder basert på punktdata og buffermetoder.

Tilgangen til, og mengden av, digitale data økte etter 2005. Nye datakilder gjorde at en ny metode kunne utvikles, og resultater basert på denne metoden ble første gang publisert i 2011. Fra 2013 har statistikken blitt produsert årlig. Den viktigste forbedringen i forhold til tidligere forsøk er tilgangen til eiendomsgrenser fra Matrikkelen og det landsdekkende arealressurskartet AR-STAT.

Brukere og bruksområder

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Arealbruk i tettsteder er bygd på samme datagrunnlag som er tilrettelagt for Arealstatistikk for Norge .

Lovhjemmel

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2)

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter tettsteder i hele landet.

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata.

Matrikkelen: Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen.

Avgrensing av eiendommene er hentet fra Matrikkelkartet, som viser det grafiske bildet av den enkelte grunneiendom.

Arealressurs kartdata (AR-STAT): AR-STAT er en heldekkende arealressurskartlegging utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap basert på data fra AR5 og AR50 som bygger på markslag i Økonomisk kartverk, topografisk norgeskart N50, og satellittbildetolking av snaumark AR-fjell. Innen de bebygde områdene er det i parksis AR5 som brukes.

Veidatabase (vbase): Vbase fra Statensvegvesen er en landsdekkende digital veidatabase. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 meter i veikategoriene Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier.

Felles kartbase (FKB): Flere FKB-datasett inngår i avgrensningen av arealbruk og arealressurser. FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område.

Bygninger (flater) fra FKB sammen med bygningsdata fra Matrikkelen utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veier (flater) fra FKB i kombinasjon med veier fra Veidatabasen veitemaet som er benyttet.

Vann fra FKB i kombinasjon med vann fra AR-STAT utgjør vanntemaet som er benyttet.

Fra FKB-arealbruk er følgende objekt tatt med: alpinbakke, gravplass, campingplass, park, fyllplass, golfbane, grustak, lekeplass, gruve, rasteplass, industriområde, skytebane, leirtak, steinbrudd, sport/idrettsplass, steintipp, torvtak og tømmervelte. Mens anleggsområde og skytefelt ikke er med.

I tillegg benyttes FKB-datasettene Jernbane, Vegsituasjon, Vegnett, Lufthavn, Anlegg og Tiltak.

N50 (Norge 1:50000): Fra N50 arealdekke er objekttypene lufthavn, sports/idrettsplass, golfbane, alpinbakke, gravplass, park, industriområde og steinbrudd tatt med.

Kulturdepartementets register for idrettsanlegg (KRISS): Registeret inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge med navn, fylke, kommune, anleggskategori, anleggsklasse etc. Anleggene er stedfestet med koordinater.

Primærdata Kystkontur: Kystkontur er grense mellom land og sjø, definert som midlere høyvannslinje. Primærdata kystkontur har Kartverket satt sammen av data blant annet fra FKB og Statens kartverk Sjø. Alle tilgjengelige datakilder er sammenlignet med ortofoto som bakgrunn, og kystkonturen med best kvalitet er valgt ut og sammenstilt til Primærdata kystkontur.

Stamnetthavner fra Kystverket

Automatic Identification System (AIS): Automatisk sporingssystem for skip. Inneholder blant annet informasjon om type skip, posisjon og hastighet. Administrert av kystverket.

Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata, levert av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Teknisk situasjon: Vektordatasett for Svalbard med bebyggelseselementer som bygninger, veier og anlegg.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Det utvidete arealressurskartet (AR-STAT), utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap, danner basis for kartleggingen. Over arealressurskartet lar vi ulike bebyggelseselementer overstyre.

De tilrettelagte datasettene settes sammen i ett hierarki med vei øverst og AR-STAT nederst slik:

  1. Vei
  2. Jernbane
  3. Ferskvann
  4. Lufthavn
  5. Drivhus klassifisert som fulldyrka jord
  6. Bufra bygninger innen FKB arealbruk
  7. Data fra FKB arealbruk
  8. Bebygde eiendommer/ eiendomsdeler
  9. Bufra bygninger
  10. Sports- og idrettsområder
  11. Data fra N50 arealdekke
  12. Parkeringsplasser
  13. Havn
  14. AR-STAT

I mange tilfeller kan ett og samme område ha flere ulike bruksmåter, men hvert område får bare en arealklasse. En vei inn på ett gårdstun blir vei, en fotballbane i en skolegård blir skole og en parkeringsplass ved ett kjøpesenter blir kjøpesenter.

Etter sammensetningen projiseres det ferdige kartet fra WGS84 UTM 33 til Lamberts arealriktige flateprojeksjon (ETRS89-LAEA). Kartet klippes mot SSBs tettstedsgrenser. Deretter beregnes arealene av de enkelte arealfigurene og statistikken settes sammen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For FKB utføres periodisk vedlikehold. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år.

For de ubebygde områdene er AR-STAT det viktigste datagrunnlaget, dette skal bli oppdatert hvert tredje år, mens det går 5-7 år mellom hver gang AR5 for en kommune blir oppdatert hos Skog og landskap. I mellomtiden skal det foregå kontinuerlig ajourhold hos kommunene. Ajourholdet omfatter hovedsaklig jordbruksareal eller endringer som influerer på dette, f.eks. oppdyrking i skog. Gjengroing er av de endringene som er vanskeligst å ajourholde fordi det ofte er snakk om gradvise overganger.

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i registreringer i Matrikkelen og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, samt etterslep i registrering av endringer.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen og i kartene.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk?id=1128

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB