Vi bor tettere

Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene. I gjennomsnitt utgjør areal til boligbebyggelse like mye som veier og all annen bebyggelse til sammen.

Frittliggende småhusbebyggelse beslaglegger om lag 83 prosent av boligarealet. Mindre tettsteder har høyere andel frittliggende småhusbebyggelse enn de store. Samtidig er det en tydelig trend at andelen synker, uansett størrelse på tettsted. Frittliggende småhusbebyggelse viker generelt for mer konsentrerte boformer.

Mer konsentrerte boformer

I de minste tettstedene utgjør frittliggende småhus nær 93 prosent av alt boligareal i 2020, og dette er 1 prosent mindre enn i 2013. For de største tettstedene med over 100 000 innbyggere er tilsvarende andel tett på 72 prosent, litt over 1 prosent mindre enn i 2013. For mer konsentrerte boformer skilles det på større bolighus og rekkehus og lignende. Rekkehus og lignende har økt sin andel av boligarealet med en halv prosent siden 2013. Større boligbygg øker særlig i tettsteder med over 20 000 innbyggere.

Flere bosatte per kvadratkilometer boligområde

Antall bosatte per kvadratkilometer boligområde varierer også med tettstedsstørrelse. Tallene speiler ovennevnte forskjeller vi ser for arealbruk, men med langt kraftigere forskjeller. I 2020 var antall bosatte per kvadratkilometer boligområde nesten tre ganger større i de største tettstedene sammenlignet med de minste - 7 898 og 2 843 personer. Den relative forskjellen er også klart økende. Mens antall bosatte per kvadratkilometer siden 2013 har økt med 1 prosent i de minste tettstedene, har det økt med 10 prosent i de største.

Minst andel ubebygd areal i de større tettstedene

Ikke alt areal innenfor tettstedsgrensene er bebygd Andelen ubebygd areal minker derimot med økende tettstedsstørrelse, i de minste er andelen 22 prosent, i de største 15 prosent.

I tettsteder med færre enn 2 000 bosatte er andelen areal brukt til næringsbebyggelse om lag 10 prosent, noe lavere enn for større tettsteder. Til gjengjeld brukes mer areal i de minste tettstedene til annen bebyggelse og anlegg, særlig landbruks- og fritidsbebyggelse.

Andel areal til parker og idrettsanlegg endres lite med tettstedsstørrelsen, og utgjør i gjennomsnitt om lag 5 prosent i alle størrelsesgrupper. Andel areal som er beslaglagt av veier øker svakt med tettstedsstørrelsen og utgjør mellom 17 og 18 prosent av det bebygde arealet.

Nybygging i og rundt tettsteder

Av alle bygninger bygd i løpet av 2019 var 15 000 innenfor gjeldende tettstedsgrenser ved årets start. Av disse ble 20 prosent bygd på arealer som da var registrert som ubebygd.
Av de 2 750 bygningene bygd i umiddelbar nærhet av disse grensene (men ikke innenfor) ble 95 prosent bygd på arealer registrert som ubebygd ved årets start, 20 prosent av dette var dyrket mark.

Nybyggingen bidro til at tettstedsarealet i Norge økte sitt omfang med 11,5 km² i løpet av 2019, fra 2 206,5 til 2 218 km².