Vi bor tettere

Publisert:

Boliger dekker rundt 40 prosent av arealet i tettbygde områder – en andel som har vært stabil i flere år. Likevel bor vi tettere, fordi frittliggende småhus viker for mer konsentrerte boformer.

Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene. I gjennomsnitt utgjør areal til boligbebyggelse like mye som veier og all annen bebyggelse til sammen.

Frittliggende småhusbebyggelse beslaglegger om lag 83 prosent av boligarealet. Mindre tettsteder har høyere andel frittliggende småhusbebyggelse enn de store. Samtidig er det en tydelig trend at andelen synker, uansett størrelse på tettsted. Frittliggende småhusbebyggelse viker generelt for mer konsentrerte boformer.

Figur 1. Arealbruk og arealressurser innen tettsted, etter hovedklasser. Landet, fordeling i 2020. Prosent

2020
Boligbebyggelse 40.0 % 886.48
Næring, offentlig og privat tjenesteyting 9.5 % 209.85
Veg 14.7 % 325.41
Annen bebyggelse og anlegg 18.3 % 405.03
Skog 10.1 % 223.19
Jordbruk 3.8 % 84.3
Andre ubebygde områder 3.8 % 83.89

Mer konsentrerte boformer

I de minste tettstedene utgjør frittliggende småhus nær 93 prosent av alt boligareal i 2020, og dette er 1 prosent mindre enn i 2013. For de største tettstedene med over 100 000 innbyggere er tilsvarende andel tett på 72 prosent, litt over 1 prosent mindre enn i 2013. For mer konsentrerte boformer skilles det på større bolighus og rekkehus og lignende. Rekkehus og lignende har økt sin andel av boligarealet med en halv prosent siden 2013. Større boligbygg øker særlig i tettsteder med over 20 000 innbyggere.

Figur 2. Arealbruk innen tettsted, etter tettstedstørrelse. Boligareal, endring i fordeling mellom 2013 og 2020

200- 1999 bosatte 2000- 19999 bosatte 20000- 99999 bosatte 1000000 bosatte eller flere
Frittliggende småhusbebyggelse -1.0 -1.0 -1.5 -1.3
Konsentrert småhusbebyggelse 0.6 0.4 0.5 0.4
Annen boligbebyggelse 0.4 0.6 1.0 0.9

Flere bosatte per kvadratkilometer boligområde

Antall bosatte per kvadratkilometer boligområde varierer også med tettstedsstørrelse. Tallene speiler ovennevnte forskjeller vi ser for arealbruk, men med langt kraftigere forskjeller. I 2020 var antall bosatte per kvadratkilometer boligområde nesten tre ganger større i de største tettstedene sammenlignet med de minste - 7 898 og 2 843 personer. Den relative forskjellen er også klart økende. Mens antall bosatte per kvadratkilometer siden 2013 har økt med 1 prosent i de minste tettstedene, har det økt med 10 prosent i de største.

Figur 3. Antall bosatte per kvadratkilometer boligområde, 2020, og prosentvis endring siden 2013. Etter tettstedstørrelse

2013 2016 2019 2020
200 - 1999 bosatte 2810.4 2814.9 2845.0 2842.9
2000 - 19999 bosatte 3875.2 3910.7 3962.6 3959.8
20000 - 99999 bosatt 4530.2 4618.3 4731.6 4777.7
100000 bosatte eller flere 7184.6 7482.7 7805.5 7898.4

Minst andel ubebygd areal i de større tettstedene

Ikke alt areal innenfor tettstedsgrensene er bebygd Andelen ubebygd areal minker derimot med økende tettstedsstørrelse, i de minste er andelen 22 prosent, i de største 15 prosent.

I tettsteder med færre enn 2 000 bosatte er andelen areal brukt til næringsbebyggelse om lag 10 prosent, noe lavere enn for større tettsteder. Til gjengjeld brukes mer areal i de minste tettstedene til annen bebyggelse og anlegg, særlig landbruks- og fritidsbebyggelse.

Andel areal til parker og idrettsanlegg endres lite med tettstedsstørrelsen, og utgjør i gjennomsnitt om lag 5 prosent i alle størrelsesgrupper. Andel areal som er beslaglagt av veier øker svakt med tettstedsstørrelsen og utgjør mellom 17 og 18 prosent av det bebygde arealet.

Nybygging i og rundt tettsteder

Av alle bygninger bygd i løpet av 2019 var 15 000 innenfor gjeldende tettstedsgrenser ved årets start. Av disse ble 20 prosent bygd på arealer som da var registrert som ubebygd.
Av de 2 750 bygningene bygd i umiddelbar nærhet av disse grensene (men ikke innenfor) ble 95 prosent bygd på arealer registrert som ubebygd ved årets start, 20 prosent av dette var dyrket mark.

Nybyggingen bidro til at tettstedsarealet i Norge økte sitt omfang med 11,5 km2 i løpet av 2019, fra 2 206,5 til 2 218 km2.

Kart over nybygging i og rundt tettsteder

Kartet viser nybygging i perioden 2017-2019. Det er to kartlag å velge: antall nye bygninger (vist i embeddingen nedenfor) og kvadratmeter bruksareal for største etasje, begge aggregert og visualisert på kvadratkilometerruter. Dekningsgraden er i og rundt alle tettsteder i Norge. Rutene inneholder også datafelt for hvert av årene 2017, 2018 og 2019.

I kartportalen ligger også kartlag for tettstedsgrenser (årsversjoner for 2017-2020), samt kartlag for mer detaljert arealbruk (begrenset tilgang). Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon. Med et GIS-verktøy kan kartlagene for nybygging og tettsted lastes fritt ned til egne analyse- eller visualiseringsformål. De kan også fritt inkluderes i egne kartportaler.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1. Velg «Tettsted», så «Nybygging i tettsteder» (enten "antall" eller "areal største etasje") i temamenyen i høyre marg. 2. Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3. Velg ikonet med en etikett for å se tegnforklaringen til dataene.

SSB tar forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.

Kontakt