Husholdningenes disponible inntekt vokste alle fire kvartaler i 2024, en utvikling som fortsatte inn i årets første kvartal i 2025. Konsumet av varer og tjenester vokste også i 1. kvartal, men noe mindre enn inntektsveksten.
– Etter nedgang i realinntekten i 2022 og 2023, fikk husholdningene bedre råd gjennom 2024 og i første kvartal 2025. Veksten i 1. kvartal ble trukket opp av økte lønnsinntekter, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Betydelig økning i bruttonasjonalinntekten
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) økte 4,3 prosent i første kvartal 2025 sammenlignet med kvartalet i forveien. Dette er den største prosentvise økningen i BNI siden 4. kvartal 2023. Sterk vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) er hovedårsaken til økningen i BNI. Økte gasspriser bidro særlig til inntektsveksten i første kvartal.
Nasjonalinntekten fratrukket kapitalslit og netto overføringer til utlandet. for Norge økte 4,8 prosent fra kvartalet før. Justert for prisvekst økte den disponible inntekten 4,6 prosent fra forrige kvartal.
En stor del av Norges disponible nasjonalinntekt spares i utlandet. Utenlandssparingen omtales under utenriksregnskapet.
Fortsatt vekst i husholdningenes disponible realinntekt
Husholdningens disponible inntekt steg hele 12,4 milliarder kroner sammenlignet med kvartalet i forveien. Dette tilsvarer en vekst på 2,6 prosent. Den disponible realinntekten vokste 1,7 prosent.
Lønnsvekst og økte inntekter fra aksjeutbytter bidro særlig til inntektsveksten. Lønnsinntektene før skatt økte 7 milliarder kroner. Det har også vært en sterk vekst i utbetalinger fra livsforsikringsselskaper og pensjonskasser til husholdningene i første kvartal. Ytelsene fra kasser og fond vokste 4,7 milliarder kroner, hvilket mer enn veide opp for husholdningenes økte utgifter knyttet til skatter på inntekt og formue.
Konsumet økte 2,4 prosent. Husholdningens bilkjøp i forkant av avgiftsøkningen på hybridbiler fra 1. april 2025 bidro særlig til denne veksten, i tillegg til konsum av klær og sko samt møbler og hvitevarer.
Konsumet oversteg den disponible inntekten, men en beregnet vekst i husholdningenes pensjonsrettigheter bidro likevel til at sparingen ble positiv. Spareraten holdt seg på 7,4 prosent som ved forrige kvartal. Uten aksjeutbytter endte spareraten på mer beskjedne 2,7 prosent, og viser en svak nedgang fra 4. kvartal.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 2024 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Fra forrige publisering er bruttonasjonalinntekten for Norge justert ned nesten 6 milliarder i 1.-4. kvartal 2024. Revisjonen skyldes i hovedsak en oppjustering av formuesinntekter og lønn til utlandet, samt en nedjustering av bruttonasjonalprodukt.
I forbindelse med at statistikken oppdateres med nye måneds- og kvartalstall, vil sesongjusterte serier påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
For 2022 og fremover er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Kvartalene etter 2022 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis., og dermed mer usikre.
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2025. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2023 og 2024 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
