Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
I denne artikkelen presenterer vi en strukturell modell for den simultane bestemmelsen av en bilateral valutakurs, en kjerneinflasjonsindeks og en pengemarkedsrente i Norge. Modellen er basert på en ny-keynesiansk teoriramme med rasjonelle forventninger og generell likevekt, og den estimeres ved hjelp av en fullinformasjonsbasert og strengt frekventistisk metode – det vil si uten bruk av kalibrering, a priori-fordelinger eller unødvendige parameterrestriksjoner.
Modellen kombinerer teoriens langsiktige likevektsimplikasjoner med fleksibel kortsiktig dynamikk, og gir dermed rom for at data kan være styrende for modellens egenskaper. Dette står i kontrast til vanlige tilnærminger i empirisk makroøkonomisk modellering, der teorien ofte pålegges modellen gjennom kalibrering eller bayesiansk estimering. Vår tilnærming gjør det mulig å identifisere en framoverskuende Phillipskurve og en utvidet Taylorregel med renteglatting, samtidig som vi finner markant kortsiktig persistens i valutakursen. Sistnevnte funn avviker fra teorien, men er i tråd med tidligere empiriske studier.
Persistens i valutakursen kan indikere eksistensen av flere stabile løsninger, snarere enn én unik likevektsbane, og utfordrer dermed noen av de grunnleggende antakelsene i ny-keynesiansk teori. Dette kan ha betydning for hvordan man vurderer stabilitet og politikkrespons i økonomiske modeller. Samtidig viser vi at valutakurslikningen i vår modell er konsistent med den som benyttes i Finansdepartementets makroøkonomiske modell, og at vår modell omslutter resultatene fra tidligere norske studier.
På bakgrunn av disse funnene er det særlig verdt å merke seg det sentrale bidraget i artikkelen; hvordan en streng teoretisk modellramme kan forenes med en datadrevet og simultan empirisk tilnærming – uten å pålegge unødvendige og for restriktive a priori-restriksjoner. Ved å la dataene være avgjørende for modellens dynamikk, snarere enn å påtvinge teorien, viser vi at det er mulig å bevare teoretiske mekanismer i empirisk modellering – uten at det går på bekostning av statistisk validitet.
Et viktig funn i denne sammenhengen er valideringen av Phillipskurven, som knytter inflasjonsdifferansen til et aktivitetsmål, den reelle valutakursen og forventet framtidig inflasjonsdifferanse. Dette resultatet var uventet gitt tidligere funn basert på norske data, men det er robust innenfor vår modell og antyder mulige simultanitetsskjevheter i tidligere studier. Funnene understreker også den komplekse dynamikken som er involvert, og inviterer til en revurdering av etablerte empiriske rammeverk i økonomisk forskning.