Det er ikke kjent at Norge bruker BNP FN til slikt formål i annen internasjonal statistikkrapportering. Åpenbart blir Norges utgifter til utdanning høyere ved bruk av BNP FN i stedet for det totale BNP. Kunnskapsdepartementet har henvendt seg til Statistisk sentralbyrå for få vurdert bruk av BNP FN og det totale BNP som omfangsreferanse i denne statistikkrapporteringen.

I andelsmålingene publisert i EaG rangeres Norge øverst når BNP FN benyttes. Rapporten viser at ved bruk av BNP ville norske utdanningsutgifter i prosent av BNP kommet noe lengre ned i en slik rangering.

En umiddelbar utfordring i arbeidet med rapporten var tilgjengeligheten av en konsistent tidsserie for totale utgifter til utdanning i OECDs database. På grunn av en relativ kort tidsserie (2012-2021) tilgjengelig med flere tidsseriebrudd ble det, gitt formålet med rapporten, bestemt å bruke COFOG er en klassifikasjon av offentlig forvaltnings utgifter etter formål, der utgifter til utdanning er en av 10 hovedgrupper.-data, det vil si data for offentlig forvaltnings utgifter etter formål i stedet. I EaG inngår også utgifter finansiert av andre sektorer, men for Norge er andelen som finansieres av offentlig forvaltning dominerende (95 prosent). Bruk av COFOG data tillater å se på en lengre og konsistent tidsserie, som blant annet gjør mulig å belyse noen år der bruk av BNP versus BNP FN i omfangsmålinger har stor betydning.

I gjennomsnitt er utgiftsandelene til utdanning 1,3 prosentpoeng høyere ved bruk av BNP FN (6,4 prosent) enn ved bruk av totalt BNP for perioden 2005 til 2024. Tilsvarende ved å bruke inntektsmål som omfangsreferanse er utgiftsandelene i gjennomsnitt 1,2 prosentpoeng høyere ved bruk av petroleumskorrigert bruttonasjonalinntekt (6,2 prosent) i forhold til den totale bruttonasjonal-inntekten i samme periode.

I tillegg til at valg av omfangsreferanse har noe å si for utdanningsutgiftenes andel, kan det også ha betydning for endringer. Ved å dekomponere utviklingen i utdanningsutgiftenes andel av BNP og BNP FN finner man at effekten av større hendelser i verdensøkonomien har påvirket BNP relativt mer enn BNP FN. Dette resulterer blant annet i at utdanningsutgiftenes andel av BNP blir mer volatil, noe som er mer et uttrykk for endringer i BNP enn i utdanningspolitikken.

Ifølge de nylig oppdaterte internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap skal det nå blant annet tas hensyn til kostnaden ved bruk av ikke-fornybare naturressurser. Implementeringen av de oppdaterte retningslinjene kan medføre at det framover blir mer relevant å bruke nettonasjonalprodukt (NNP=BNP minus depresiering av produsert kapital minus nåverdi av uttømming av naturressurser utover naturens reproduksjon (herav alt uttak av ikke-fornybare naturressurser).) enn ulike varianter av BNP i slike omfangsmålinger.

En tydelig anbefaling om å endre rapporteringen til OECDs Education at a Glance fra å bruke BNP FN til totalt BNP gis ikke i denne rapporten. I rapportens siste del trekkes det fram noen faktorer som det kan reflekteres over ved valg av det ene eller andre BNP-målet. Det kan nevnes at i en parallell OCED-publikasjon, for helseutgifter, måles norske helseutgifter som andel av det samlede BNP og ikke BNP FN.

Behovet for et BNP som ekskluderte virksomhet som var «innenlandsøkonomien fremmed» vokste fram fra midten på 1970-tallet etter hvert som petroleumssektorens størrelse og betydning økte. Begrunnelsen for et BNP FN var åpenbart ikke relatert til et behov for en ny og sannsynligvis mer stabil omfangsreferanse, men til et mål for å bedre forstå utviklingen i resten av økonomien og derved muliggjøre et bedre beslutningsgrunnlag for en mer treffsikker innretning i den økonomiske politikken. Med tiden har BNP FN blitt et begrep i Norge som er mye brukt i ulike sammenhenger, også i omfangsmålinger.

Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.