Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en årsvekst i Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. på 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. . Gjennom 2023 var det nær nullvekst i fastlandsøkonomien, men gjennom 2024 har aktiviteten vokst litt. Et Begrepet «overheng» beskriver her aktivitetsnivået på slutten i forhold til gjennomsnittsaktiviteten i foregående år. Dersom aktiviteten var høyere (lavere) på slutten av et år enn i snitt, får vi et positivt (negativt) overheng inn i neste år. Dersom utviklingen gjennom et år var flat, ville veksten i året utelukkende kommet av overhenget fra året før. Vanligvis vil veksten i et år komme av både vekst gjennom året og overheng fra foregående år. fra 2022 gjør imidlertid at årsveksten er nokså lik de to siste årene.
– Etterspørsel fra stat og kommuner, høye petroleumsinvesteringer og vekst i fastlandseksporten trakk opp fastlandsøkonomien. Nedgang i investeringer i boliger og næringsbygg, samt dempet vekst i privat konsum, trakk motsatt vei, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå.
Utviklingen i 2024 påvirkes av den økonomiske politikken. Mens finanspolitikken bidro til å trekke opp aktiviteten gjennom økt offentlig etterspørsel, bidro pengepolitikken til å kjøle ned økonomien. Det gjenspeiles i forskjeller mellom ulike næringer.
– Gjennom både 2023 og 2024 har boligbyggingen falt kraftig. Det gir nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet og i byggevareindustri. Samtidig har petroleumsrettet leverandørindustri gått godt, sier Sletten.
Sysselsettingen økte svakt i 2024. Antall sysselsatte steg med 0,6 prosent, mens utførte timeverk vokste 0,2 prosent.
Norsk økonomi har vært preget av uvanlig høy prisvekst de siste årene, men den avtok markert i 2024. Det bredeste målet på prisstigningen er Bruttoproduktdeflatoren er det bredeste målet på prisstigningen i norsk økonomi, og måler prisveksten på bruttoproduktet (produksjon fratrukket produktinnsats). Noe av produksjonen i Norge går til eksport, og bruttoproduktdeflatoren omfatter således også prisvekst som faller på utenlandske kjøpere av norsk produksjon. for Fastlands-Norge. Den er beregnet å ha steget 3,5 prosent fra 2023 til 2024, ned fra 4,2 prosent året før. Prisen på samlet norsk eksport falt 4,3 prosent, mens prisen på import steg 2 prosent.
Reallønnsvekst i 2024
Den påløpte årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,7 prosent i 2024. Dette er noe høyere enn veksten i konsumprisindeksen, som er beregnet til 3,1 prosent. Dermed var det reallønnsvekst for første gang siden 2021.
Oppgangen i lønnskostnadene i industrien var litt sterkere enn oppgangen i driftsresultatet. Det betyr at lønnskostnadsandelen i industrien steg svakt, fra 71 prosent i 2023 til 72 prosent i 2024. Lønnskostnadsandelen i industrien var dermed fortsatt lavere enn sitt normale leie.
Bygg og anlegg og fiske trakk ned
Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP). i bygge- og anleggsvirksomheten falt 3,9 prosent i 2024, Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. og målt i faste priser. Næringen har utviklet seg negativt hvert kvartal siden tidlig i 2023, og nedgangen tiltok i 2024, mye på grunn av redusert boligbygging.
Samtidig gikk bruttoproduktet i fiske, fangst og akvakultur ned 4,9 prosent, særlig på grunn av et kraftig fall i tradisjonelt fiske og fangst. Nedgangen i fisket, som skyldes reduserte fangstkvoter i 2024, trakk isolert sett veksten i BNP Fastlands-Norge ned nær 0,1 prosentpoeng.
Høy aktivitet på norsk sokkel
I petroleumsvirksomheten vokste bruttoproduktet 5 prosent, målt i faste priser. Dette skyldes blant annet at utvinningen av naturgass var rekordhøy i 2024. På grunn av reduserte priser på naturgass og råolje, gikk likevel kroneverdien av bruttoproduktet i utvinningsnæringen ned 6,6 prosent, sammenlignet året før.
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i olje- og gassutvinning inkludert rørtransport vokste hele 9,6 prosent i 2024. Dette kom av kontinuerlige investeringer for å forlenge levetiden til feltene på norsk sokkel, samt utbygging av nye felt. Det var også høy aktivitet innen leting, nedstenging og fjerning.
Vekst i fastlandsøkonomien
Med enkelte unntak, som bygge- og anleggsvirksomheten og fisket, vokste bruttoproduktet i de fleste næringene i fastlandsøkonomien.
Den samlede veksten i BNP Fastlands-Norge ble særlig trukket opp av økt aktivitet i offentlig forvaltning, herunder spesielt forsvar og helse- og omsorgstjenester. I tillegg vokste produksjon og distribusjon av elektrisk kraft betydelig. Ifølge SSBs elektrisitetsstatistikk var den samlede strømproduksjonen i 2024 den høyeste noensinne målt.
Den høye aktiviteten på norsk sokkel bidro i tillegg til å trekke opp bruttoproduktet i industri- og tjenestenæringer i Fastlands-Norge som leverer varer og tjenester til sokkelen, som bygging av oljeplattformer og moduler og produksjon av metallvarer, samt tjenester tilknyttet olje og gass.
Vekst i konsumet i 2024
Det samlede konsumet i husholdningene vokste 1,3 prosent fra 2023 til 2024. Varekonsumet økte 0,8 prosent, mens tjenestekonsumet økte 1,5 prosent.
Tjenestekonsumet ble særlig trukket opp av fritidstjenester, tilnærmet hele årsveksten i varekonsumet skyldtes økt bil- og elektrisitetskonsum. Veksten i bilkonsumet må imidlertid sees i sammenheng med spesielt lave bilkjøp i 2023. Nordmenns konsum i utlandet vokste 8,1 prosent i 2024, og utlendingers konsum i Norge vokste hele 14,1 prosent.
Redusert handelsbalanseoverskudd
Ifølge foreløpige tall, endte Norges Handelsbalansen er verdien av total eksport fratrukket verdien av total import. overfor utlandet med et overskudd på 722 milliarder kroner i 2024. Dermed har overskuddet svekket seg med om lag 67 milliarder fra 2023, og ytterligere siden det rekordhøye nivået i 2022. Verdien av samlet eksport i 2024 var 2 472 milliarder kroner, mens samlet import var på 1 750 milliarder kroner.
Prisen på energivarer har falt siden de rekordhøye nivåene i 2022, og har holdt seg på lavere nivåer de siste to årene. Eksportverdien av råolje og naturgass falt 2,2 prosent fra 2023 til 2024. Likevel steg verdien av total norsk eksport med 1,1 prosent i 2024, og volumet økte 5,7 prosent. Både eksport av tjenester og eksport av skip, plattformer og fly trakk opp.
Siden den norske kronen svekket seg mot verdien av valutaene til Norges største handelspartnere i 2024, ble norske varer relativt billigere på verdensmarkedet. Dette forverret det realøkonomiske bytteforholdet til Norge. Volumveksten for import i alt var 3,7 prosent, mens verdiveksten var sterkere, med en økning på 5,7 prosent.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg når nye perioder tilføyes.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk i tallene siden forrige publisering 21. november. Innarbeiding av ny informasjon om offentlige finanser har ført til en nedjustering av veksten i offentlige bruttoinvesteringer i fast realkapital på 3,6 prosentpoeng i 2023, og kvartalsvise revisjoner mellom +0,5 og -2,6 prosentpoeng i perioden fra 1. til 3. kvartal 2024, sesongjustert. I tillegg er bruttoinvesteringer i olje- og gassutvinning betydelig nedjustert i 3. kvartal 2024 på grunn av innarbeiding av informasjon fra SSBs investeringstelling for olje- og gassutvinning.
Andre hovedstørrelser er mindre revidert, og årsveksten i BNP Fastlands-Norge er samlet sett oppjustert 0,1 prosentpoeng i 2023, mens veksten i 1. kvartal 2024 er ned 0,2 prosentpoeng, sesongjustert.