Justert for normal Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte. økte den disponible realinntekten til husholdningene med 2,2 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, ifølge nye tall fra det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet.
– God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Disponibel realinntekt er et mål på husholdningenes kjøpekraft, justert for prisstigning. Den viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner. Aksjeutbytter svinger mye, men holdes disse utenom var veksten på 1,1 prosent.
Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands., altså husholdninger, foretakene og offentlig forvaltning sett under ett, svinger mye mer enn inntektene til husholdningene. Det skyldes særlig at inntektene fra olje- og gasseksport svinger med priser og valutakurser. Det siste året har disponibel realinntekt for Norge holdt seg om lag uendret, men ligger på et høyere nivå enn før pandemien. Overskuddet mot utlandet omtales i utenriksregnskapet.
– Endringer i eksport- og importpriser og svingninger i kronekursen påvirker samlet nasjonalinntekt, men fører også til forskyvinger i kjøpekraft mellom innenlandske sektorer, sier Sletten.
Sammenlignet med nivået i 2019, det siste året før pandemien, har disponibel realinntekt for Norge økt med 22,2 prosent. En betydelig del av inntektene fra olje- og gassvirksomhet tilfaller staten, og spares i Statens pensjonsfond utland. Disponibel realinntekt for husholdningene har økt med 6,3 prosent i samme periode
Svak nedgang i bruttonasjonalinntekten
Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) beregnes med utgangspunkt i det totale bruttonasjonalproduktet (BNP) i løpende priser, det vil si verdiskapingen i Norge. Deretter legges til netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet for å komme fram til BNI. (BNI) gikk ned 0,5 prosent i 2. kvartal. En nedgang i BNP i løpende priser på 2,8 prosent ble motvirket av oppgang i formuesinntekter fra utlandet, i stor grad på grunn av inntekter fra Statens pensjonsfond Utland. Nedgangen i BNI ble dermed mer dempet enn nedgangen i BNP. Utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP) omtales i nasjonalregnskapet.
Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands., der det er korrigert for prisvekst, falt med 1,0 prosent i 2. kvartal. Disponibel realinntekt for Norge har svingt mye de siste årene som følge av store svingninger i prisen på råolje og naturgass. Det var en uvanlig sterk oppgang i 2022, etterfulgt av en viss normalisering i 2023 og 2024. Den er fortsatt likevel vesentlig høyere enn før pandemien.
Fortsatt høye inntekter og høy sparing på statens hånd
En stor del av inntektene fra olje- og gassutvinning tilfaller staten, gjennom petroleumsskattesystemet og statens direkte økonomiske engasjement SDØE står for statens direkte økonomiske engasjement der staten har sikret seg å eie deler av ulike felt for utvinning av olje og gass.. Disse inntektene spares i Statens pensjonsfond utland, og framkommer som overskudd i offentlig forvaltning. Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker., gikk i andre kvartal ned med 55 milliarder til 161 milliarder kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med at overskuddet i første kvartal var vesentlig større enn i de seks forutgående kvartalene. Staten fikk i første kvartal blant annet en overføring fra Norges Bank på 30 milliarder kroner, hadde høyere petroleumsskatteinntekter og større uttak fra SDØE.
Overskuddet er fortsatt på et historisk høyt nivå. I 3. kvartal 2022 var det et historisk toppnivå, etterfulgt av en nedgang frem til 3. kvartal 2023. Siden den gangen har det vært en svakt stigende tendens. Størrelsen på overskuddet er sterkt knyttet til bevegelsene i markedsprisene på olje og gass. De senere årene har også inntekter fra aksjeutbytte hatt stadig større innvirkning på offentlige overskudd.
Husholdningenes kjøpekraft vokser videre
Kjøpekraften til norske husholdninger har økt de siste kvartalene. Selv om høye renter og prisvekst fortsatt spiser opp en del av inntektsveksten, har norske husholdninger hatt en økning i Disponibel realinntekt er et mål på husholdningenes kjøpekraft, justert for prisstigning. Den viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner. siden 1. kvartal 2024 etter to år med en nedadgående trend.
- At husholdningssektoren sett under ett har høyere kjøpekraft betyr ikke at alle husholdninger opplever at de har bedre råd. Det er store forskjeller mellom husholdningene, sier seksjonssjef Pål Sletten.
Disponibel realinntekt i husholdningene er et totaltall, og øker blant annet fordi vi blir flere innbyggere i Norge. vokste den disponible realinntekten i husholdningene raskt gjennom 2000-tallet og frem til finanskrisen i 2008. Etter finanskrisen var veksten mer moderat, særlig fra 2014. Etter en topp i 4. kvartal 2021 fulgte nedgangsår fra 2021 til 2023, som følge av høy prisvekst. I 1. kvartal 2024 startet en ny oppgang som har holdt seg fram til 2. kvartal 2025. Oppgangen i realinntekt per innbygger i denne siste perioden samsvarer med god lønnsvekst, sterke formuesinntekter og økning i pensjoner.
Det siste kvartalet var veksten på 2,2 prosent, etter en økning på 1,7 prosent gjennom 1. kvartal. Økte lønnsinntekter, formuesinntekter og arbeidsrelaterte stønader fra offentlig forvalting trakk opp veksten. Reduksjon i ytelser og økning i premier betalt til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, samt økte skatter, dempet veksten.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Tall for 1. kvartal 2025 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Fra forrige publisering er bruttonasjonalinntekten for Norge justert ned 4,5 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge er revidert opp 7,8 milliarder kroner. Disponibel inntekt for husholdningene er revidert ned med 3,4 milliarder i 1. kvartal 2025.
I forbindelse med at statistikken oppdateres med nye måneds- og kvartalstall, vil sesongjusterte serier påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Kvartalene etter 2022 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis., og dermed mer usikre.
I 1. og 2. kvartal 2025 er det et avvik mellom kvartalsvis nasjonalregnskap og kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap. I inntekts- og kapitalregnskapet blir dette synlig i nettofinansinvesteringer for henholdsvis Norge og Utlandet. Avviket er på 749 millioner i 1. kvartal 2025 og 1 202 millioner i 2. kvartal 2025. Disse avvikene vil bli korrigert ved neste publisering.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2023 og 2024 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2025. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
