Befolkningens friluftslivsvaner har endret seg under pandemien. Det viser de nyeste tallene fra Levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv.

I 2021 har 93 prosent gått turer i parker eller andre naturomgivelser i nærheten av der de bor. Historisk sett er dette er den største andelen registrert i Levekårsundersøkelsen, og en markant oppgang fra 2020 hvor 76 prosent sa det samme. I 2021 var også 42 prosent var på bær- og sopptur, en markant økning fra 2011 og 2020, hvor andelen var henholdsvis 36 og 29 prosent.

– Undersøkelsen kartlegger friluftslivsaktivitet ett år tilbake i tid, altså spør man i 2021 i stor grad om friluftslivsaktivitet under pandemien. Det kan virke som mange har benyttet seg av omgivelsene i nærheten av hjemmet til friluftslivsformål, sier Håvard Bergesen Dalen.

Mens flere går turer og plukker bær og sopp er andelen som går Personer som de siste 12 måneder har gått på skitur i fjell, skog og mark som varte mer enn 3 timer., Personer som de siste 12 måneder har gått fottur i fjell, skog og mark som varte mer enn 3 timer. eller fisker tilnærmet uendret gjennom pandemien. Det er også verdt å merke seg at kun 62 prosent sier at de har badet i 2021, som er den det laveste antallet registrert de siste 10 årene.

Figur 1. Deltakelse i utvalgte friluftslivsaktiviteter. 2011-2021. Prosent

Levekårsundersøkelsen har over mange år hatt jevnlige kartlegginger av friluftsliv, men fra 2021 er undersøkelsen lagt om. Dette medfører noen endringer i kartleggingen av friluftsaktiviteter. For eksempel er det for første gang med spørsmål om klatring og overnatting ute i naturen.

En av fire har overnattet ute i naturen

For første gang kartlegges overnatting og klatring ute, og deltakelse i organiserte uteaktiviteter som en del av Levekårsundersøkelsen. I befolkningen i alt svarer 6 prosent at de har deltatt i uteaktiviteter organisert av en friluftsorganisasjon i løpet av det siste året, og 6 prosent svarer at de har klatret utendørs. Det er langt vanligere å ha overnattet utendørs, hele 27 prosent i befolkningen i alt svarer at de har gjort dette i løpet av det siste året.

– De som i størst grad overnatter ute i naturen er unge. Blant de i alderen 16-24 år har nesten halvparten overnattet ute i løpet av det siste året. Nordland og Troms og Finnmark er fylkene hvor flest har overnattet ute. Der har 1 av 3 gjort det, sier Håvard Bergesen Dalen.

Figur 2. Overnatting ute

Gå- og fotturer mest populært

Undersøkelsen kartlegger ulike former for friluftsliv, og den mest utbredte friluftsaktiviteten er Personer som har gått på tur i parker eller naturomgivelser i nærheten av der de bor siste 2 måneder., etterfulgt av fotturer i fjell, skog og mark, og bading. Det er forskjeller i deltakelse mellom ulike grupper i befolkningen. Med unntak av jakt er andelen som har drevet med de ulike friluftslivsaktivitetene større for personer med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå.

Andelene med lavest friluftslivdeltakelse finner vi blant uføre, arbeidsledige, eldre og personer med lav utdannelse. Når vi ser nærmere på de enkelte aktivitetene har innvandrere også gjennomgående lavere deltakelse. Til tross for dette har 97 prosent av innvandrere drevet med minst én friluftslivsaktivitet. I den øvrige befolkningen er andelen 98 prosent.

Innvandrere er ikke en homogen gruppe, og noen aktiviteter er spesielt populære i enkelte innvandrergrupper. For eksempel har 48 prosent av Innvandrere fra EU/EØS, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. vært på bær- eller sopptur, mot 30 prosent blant Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS og Sveits. og 42 prosent i den øvrige befolkingen.

Figur 3. Deltakelse i friluftslivsaktiviteter

I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i utvalget. Fra 2021 har man laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper som har lavere svarandeler i undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For å sammenlikne tilbake i tid har vi brukt tilsvarende vekt på tall for alle år i Figur 2. Den nye vekten er dokumentert i dokumentasjonsnotatet.

I mange tilfeller har endringen av vektene liten påvirkning på resultatene. Det fører f.eks. til at andelen som har gjort minst en type friluftsaktivitet reduseres fra 97,1 med de gamle vektene til 97,0 med de nye. I noen tilfeller er derimot endringen større, f.eks. ville andelen som har vært på skitur i fjell og skog vært 39,8 med de gamle vektene, mens andelen er 38,6 med de nye.

Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 6031 personer svarte på undersøkelsen.

Svarene i Levekårsundersøkelsen 2021 ble samlet inn mellom januar og juni 2021. Mange av spørsmålene kartlegger siste 12 måneder. Det betyr at undersøkelsen kartlegger situasjonen under koronaepidemien. I perioder var det restriksjoner for å begrense smitte, og dette kan ha påvirket svarene i undersøkelsen. Man må ta hensyn til dette bår man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.

Les også: En av ti trener aldri.