Det viser nye tall fra statistikken Gårdbrukernes inntekter og gjeld.
– Økte melkekvoter og -priser sammen med gode avlinger bidro til en økning i den gjennomsnittlige jordbruksinntekta i 2024, sier Reidar Steffenstorpet, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Gårdbrukernes gjennomsnittlige jordbruksinntekt gikk opp med 15 prosent og utgjorde 295 700 kroner i 2024. 28 prosent av gårdbrukerne hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer, mens 47 prosent hadde under 100 000 kroner. Jordbruksinntekt er her næringsinntekt fra jordbruk før rentefradrag, men etter fradrag av årets underskudd.
Dersom man inkluderer andre inntekter enn jordbruksinntekt var den samla gjennomsnittlige inntekta for gårdbrukere, etter rentefradrag og årets underskudd, 829 900 kroner. Inntektene består av om lag 30 prosent jordbruksinntekt og 40 prosent lønnsinntekter utenom gårdsbruket, mens andre næringsinntekter, kapitalinntekter og pensjoner utgjorde de resterende 30 prosent.
Gårdbrukere med blandet husdyrproduksjon hadde høyest jordbruksinntekt
Gårdbrukere som drev med Driftsform der flere husdyrproduksjoner til sammen utgjør hoveddelen av omsetningen på jordbruksbedriften hadde høyest gjennomsnittlig inntekt fra jordbruket med 859 800 kroner. Dette er 26 prosent mer enn året før. Deretter kommer gårdbrukere med Driftsform der produksjonen fra svin og/eller fjørfe til sammen utgjør hoveddelen av omsetningen på jordbruksbedriften med 831 400 kroner, 9 prosent høyere enn året før. Gårdbrukere med Driftsform der melkeproduksjon og kjøttproduksjon til sammen utgjør hoveddelen av omsetningen på jordbruksbedriften hadde en gjennomsnittlig inntekt fra jordbruket på 805 700 kroner, en økning på 16 prosent fra året før. Lavest gjennomsnittlig jordbruksinntekt hadde gårdbrukere med driftsformen sau med 115 300 kroner.
Antall gårdbrukere i de ulike driftsformene varierer stort. Driftsformen sau omfattet flest brukere med 8 477 i 2024, mens driftsformen blanda planteproduksjon kun omfattet 193 brukere. Det er i hovedsak få gårdbrukere i driftsformene med høyest gjennomsnittlig jordbruksinntekt.
Gårdbrukerne i Rogaland hadde høyest jordbruksinntekt, med 440 000 kroner, fulgt av gårdbrukerne i Nordland med 401 700 kroner. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 16 og 24 prosent fra 2023. Lavest inntekt fra jordbruk hadde gårdbrukerne i Vestland og Telemark, med henholdsvis 186 000 og 149 800 kroner.
Fortsatt høye renteutgifter
Gjennomsnittlige renteutgifter per gårdbruker var 152 400 kroner, en økning på 20 prosent fra 2023, til sammen i underkant av 5,3 milliarder kroner. I 2024 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 97,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,8 millioner kroner per gårdbruker, en økning på 5 prosent fra året før.
Gjelda varierte fra henholdsvis 7,21 og 6,42 millioner kroner per gårdbruker med driftsformene blandet husdyrhold og svin og/eller fjørfe, til 1,41 millioner kroner per gårdbruker med driftsformen sau.
Gårdbrukere i Østfold og Rogaland hadde mest gjeld med henholdsvis om lag 3,85 og 3,73 millioner kroner per gårdbruker, mens gårdbrukere i Vestland og Telemark hadde minst gjeld med henholdsvis 1,65 og 1,87 millioner kroner. 22 prosent av gårdbrukerne hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld, mens 40 prosent hadde mindre enn 1 million kroner i gjeld.
