Arbeidsavklaringspenger

Bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med senere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted og alder er ved utgangen av statistikkåret.

Arbeidsavklaringspenger gjennom folketrygden skal sikre inntekt til personer mellom 18 og 67 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og får aktiv behandling, eller deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen behandling med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsevnen skal være nedsatt med minst halvparten. Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger avhenger av inntekten det siste året før arbeidsevnen ble nedsatt. Utbetalingen skal likevel beregnes ut fra gjennomsnittet av de siste 3 år dersom dette gir en høyere utbetaling. Samtidig er alle sikret et minste årlig ytelse selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Hovedregelen er at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Ytelsen gis i inntil 3 år, men kan forlenges i ytterligere 2 år. Det ble innført flere endringer regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018 som blant annet påvirker hvor lenge man har rett til ytelsen (se nav.no/aap2018).

Mottaker av arbeidsavklaringspenger er personer med utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i minst en måned i løpet av året. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun mottakere av arbeidsavklaringspenger som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte.

Nye mottakere av arbeidsavklaringspenger er personer som mottok arbeidsavklaringspenger i måned m i løpet av året, men som ikke mottok i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år. En person kan ha flere nye mottak av arbeidsavklaringspenger etter et opphold på minst en måned i løpet av året, men telles kun en gang som ny mottaker.

Tilgang til arbeidsavklaringspenger er antall nye mottak av arbeidsavklaringspenger etter et opphold på minst en måned i løpet av året. En person kan ha flere nye mottak av arbeidsavklaringspenger i løpet av året og hvert nytt mottak etter et opphold på minst en måned telles som en tilgang.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er mottaker av arbeidsavklaringspenger. Målet forutsetter at mottak av arbeidsavklaringspenger og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder med mottak av arbeidsavklaringspenger og sysselsetting som lønnstaker / antall måneder med mottak av arbeidsavklaringspenger’. Resultatene vises som Ingen (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger), Høy (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger) og Full (sysselsatt i alle månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Navn: Arbeidsavklaringspenger

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Ikke relevant

Filer på individnivå blir langtidslagret og dokumentert.

Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, samt kombinasjoner av mottak av arbeidsavklaringspenger og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler med mottak av arbeidsavklaringspenger.

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken.

Ikke relevant

NAVs statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger, https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk

NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Denne statistikken viser hvor mange som mottok utbetaling av arbeidsavklaringspenger ved utgangen av hvert kvartal. Store deler av datagrunnlaget for denne statistikken er hentet fra NAV. Forskjeller i måleperiode vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og denne statistikken (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere mottakere av arbeidsavklaringspenger fordi vi teller mottakere av arbeidsavklaringspenger over hele året.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger finnes også som gruppe i eksisterende inntektsstatistikk (tabell 12599 i Statistikkbanken, https://www.ssb.no/statistikkbanken).

For inntektsstatistikk, se Inntekt, http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av mottak av arbeidsavklaringspenger og sysselsetting i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert (http://www.ssb.no/regsys)

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå, se Utdanning, (http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning)

For statistikk om innvandrere, se Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, (http://www.ssb.no/innvbef/)

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Ikke relevant

Gjelder personer som er registrert med utbetaling av arbeidsavklaringspenger i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Data om ytelsen hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem Arena. Se også informasjon hos NAV, https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/relatert-informasjon/om-statistikken-mottakere-av-arbeidsavklaringspenger

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

SSB mottar årlig data fra Arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV) med personopplysninger om mottak av ytelser forvaltet av NAV. Dataene inneholder månedlige opplysninger om hver enkelt person, og SSB tilrettelegger årlige data til bruk i statistikken.

Se for øvrig Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger for statistikker listet opp under Datakilder og utvalg.

Ikke relevant

Et av målene med statistikken over mottakere av arbeidsavklaringspenger er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Ikke relevant

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Ikke relevant