Arbeidsavklaringspenger

Bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med senere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted og alder er ved utgangen av statistikkåret.

Arbeidsavklaringspenger gjennom folketrygden skal sikre inntekt til personer mellom 18 og 67 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og får aktiv behandling, eller deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen behandling med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsevnen skal være nedsatt med minst halvparten. Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger avhenger av inntekten det siste året før arbeidsevnen ble nedsatt. Utbetalingen skal likevel beregnes ut fra gjennomsnittet av de siste 3 år dersom dette gir en høyere utbetaling. Samtidig er alle sikret et minste årlig ytelse selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Hovedregelen er at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Ytelsen gis i inntil 3 år, men kan forlenges i ytterligere 2 år. Det ble innført flere endringer regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018 som blant annet påvirker hvor lenge man har rett til ytelsen (se nav.no/aap2018).

Mottaker av arbeidsavklaringspenger er personer med utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i minst en måned i løpet av året. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun mottakere av arbeidsavklaringspenger som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte.

Nye mottakere av arbeidsavklaringspenger er personer som mottok arbeidsavklaringspenger i måned m i løpet av året, men som ikke mottok i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år. En person kan ha flere nye mottak av arbeidsavklaringspenger etter et opphold på minst en måned i løpet av året, men telles kun en gang som ny mottaker.

Tilgang til arbeidsavklaringspenger er antall nye mottak av arbeidsavklaringspenger etter et opphold på minst en måned i løpet av året. En person kan ha flere nye mottak av arbeidsavklaringspenger i løpet av året og hvert nytt mottak etter et opphold på minst en måned telles som en tilgang.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er mottaker av arbeidsavklaringspenger. Målet forutsetter at mottak av arbeidsavklaringspenger og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder med mottak av arbeidsavklaringspenger og sysselsetting som lønnstaker / antall måneder med mottak av arbeidsavklaringspenger’. Resultatene vises som Ingen (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger), Høy (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger) og Full (sysselsatt i alle månedene som mottaker av arbeidsavklaringspenger).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131