Med en Gini-koeffisient på 0,244 i 2024 [ec-europa.eu] er Norge et av landene i verden hvor Inntekt inkluderer lønn motatt for betalt arbeid, men også alle andre typer registrerte kontante inntekter en husholdning har gjennom året. er likest fordelt. Hvordan regnes dette ut, og hvordan fordeler inntekten seg i Europa og Norges kommuner?
Hvordan beregnes Gini-koeffisienten?
Gini-koeffisienten måler ulikhet innenfor et land eller en befolkning. Den brukes oftest til å beregne ulikhet i inntekt, men kan i prinsippet brukes på alle former for ulikhet. Utregningen er komplisert [ourworldindata.org], men kort forklart ser man på hvor mye inntekt som totalt sett finnes i et land, og deretter på hvordan inntekten er fordelt i befolkningen. Resultatet er et tall som vil ligge et sted mellom 0 og 1.
Dersom et land har Gini-koeffisient på 0, betyr det at alle i landet har akkurat like mye inntekt – såkalt perfekt likhet. En Gini-koeffisient på 1 betyr at én enkelt person har all inntekt i landet, som også kalles perfekt ulikhet. Jo høyere tallet er, jo mindre likt er inntekten i landet fordelt – og jo lavere, jo likere.
Gini-tallet for Norge regnes ut både av SSB og Eurostat, EUs statistikkbyrå. På grunn av mindre avvik i metodikk, varierer disse verdiene noe. I denne artikkelen bruker vi Eurostats tall [ec.europa.eu] når vi sammenligner land, men SSBs tall når vi sammenligner kommuner. I tillegg til å beregne Gini for inntekt, beregner SSB også Gini-koeffisient for lønn.
Tall for 2024 viser at Gini-indeksen for inntektsulikhet i Norge er på 24,4 prosent ifølge Eurostat, men på 24,8 prosent ifølge SSBs statistikk om inntekt og formue for husholdninger. Hvorfor gir ikke disse to beregningene samme Gini-indeks? Eurostat beregner Gini ut fra hver persons «equivalised disposable income» [ec.europa.eu], basert på et utvalg av befolkningen. Selv om beregningen gjøres slik at utvalget best mulig skal gjenspeile hele befolkningen, er det ofte tendenser til at de med høyest (kapital)inntekter er underrepresentert når en baserer seg på utvalgsdata. Videre er personer i studenthusholdninger inkludert i populasjonen Gini beregnes ut ifra. Dette følger EUs forordninger for å lage statistikk om inntekt og levekår [ec.europa.eu], og blir gjort etter en metode som skal gjøre det mulig å sammenligne mellom land. I SSB beregnes Gini-koeffisienten for inntekt som regel ut fra variabelen «inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)» fra statistikken om husholdningenes inntekt og formue, der vi teller alle bosatte personer i landet, unntatt personer i studenthusholdninger. Det er noen forskjeller i begrepet «equivalised disposable income», som Eurostat benytter, og «inntekt etter skatt per forbruksenhet», som SSB vanligvis bruker. Den største forskjellen er at mens realisasjonsgevinster og -tap (skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved salg av bolig eller annen realkapital og ved salg av aksjer og andre verdipapirer) er inkludert i «inntekt etter skatt per forbruksenhet», er ikke dette med i «equivalised disposable income». Det er også viktig å være oppmerksom på at Eurostat beregner Gini ut fra inntektsopplysninger fra året før, slik at Gini-indeksen for 2024 fra Eurostat er beregnet på inntekten fra 2023.
Gini-koeffisienten oppgis ofte som et prosenttall – altså for eksempel 24,4 prosent i stedet for 0,244 – og omtales da gjerne som Gini-indeksen.
SSB måler for øvrig også ulikhet på andre måter.
Gini i Europa
Norge har over tid vært ett av landene med lavest inntektsulikhet i Europa, målt etter Gini-koeffisienten. I 2024 hadde Norge den fjerde laveste Gini-koeffisienten i Europa.
Gini i norske kommuner
SSB regner også ut Gini-koeffisienten for inntektsfordelingen blant personer i alle landets kommuner, og i bydelene i de fire største byene.
Kartet under illustrerer for hvor likt inntekten er fordelt innad i hver kommune i 2024. I kommuner med relativt få innbyggere kan ekstreme verdier, særlig da svært høye inntekter hos noen personer i enkelte år, gi utslag på Gini-indeksen. Alderssammensetning og andre demografiske trekk ved kommunen kan også påvirke inntektsfordelingen.
Mens Gini-indeksen kan påvirkes av svært høye inntekter i toppen av fordelingen, vil andre ulikhetsmål, som Forholdet mellom inntektsnivået til personen som har høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen (P90) og personen som har inntekt lavere enn 90 prosent av befolkningen (P10), der inntektene helt i bunnen og toppen av fordelingen utelates, ofte vise mindre forskjeller i inntektsulikhet og mer jevn fordeling over tid, som du kan se i denne tabellen fra SSBs statistikkbank: Tabell 09114. Inntektsulikhet etter ginikoeffisient og P90/P10, etter region og år.
