Nødvendige informasjonskapsler gjør at ssb.no fungerer og er sikkert, og kan derfor ikke velges bort. Vi har tre valgfrie informasjonskapsler som lar oss se hvor brukerne våre klikker og beveger seg på nettsiden. Informasjonen er anonym, deles aldri med andre og brukes til å forbedre ssb.no.
Norsk industriproduksjon gjekk ned 0,4 prosent frå mars til april 2023, viser sesongjusterte tal. I perioden februar-april 2023 viste industriproduksjonen ein nedgang på 0,1 prosent samanlikna med førre tremånadersperiode.
Indeksnivået for industriproduksjonen i perioden februar til april 2023 var på 118,3 (2005=100) mot 118,4 i føregåande tremånadarsperiode. Tala indikerer at aktivitetsnivået i industrien har vore stabilt, men med ein svak fallande trend dei seinaste månadene (sjå figur 1).
Månadsendring: bransjevise skilnader i april
For å lette tolkinga av den kortsiktige utviklinga publiserer produksjonsindeksen tremånadars glidande gjennomsnitt av sesongjusterte tal. Vanlegvis samanliknast dei siste ikkje-overlappande tremånadarsperiodane. Sesongjusterte endringar frå månad til månad må tolkast med varsemd. viser at industriproduksjonen fall med 0,4 prosent frå mars til april 2023. Dette fallet kjem etter ein liten oppgang på 0,3 prosent frå februar til mars. Fleire dagar med driftsstans og streik blei meldt som viktige årsaker bak den lågare aktiviteten. Det var særleg næringsgruppa gummi, plast og mineralsk industri som bidrog mest til den samla nedgangen med eit klårt fall på 5,9 prosent.
På den motsette sida bidrog kjemiske råvarer til å dempe det samla produksjonsfallet i april med ein oppgang på heile 9,0 prosent. Oppgangen kjem etter ein månad med låg aktivitet og driftsstans hos einskilde store verksemder i mars.
Tremånadarsendring: Samla industriproduksjon uendra i perioden
Sesongjusterte tal viser at industriproduksjonen hadde ein liten nedgang på 0,1 prosent i perioden februar-april 2023 samanlikna med førre tremånadersperiode. Det var særleg den noko lågare produksjonen i april som trekte ned aktiviteten samla sett i denne perioden. Det var næringsgruppa gummi, plast og mineralsk industri og næringsmiddelindustri som bidrog mest til nedgangen med eit fall på høvesvis 4,5 og 1,0 prosent.
På den anna side trekte data- og elektrisk utstyrsindustri den samla utviklinga i motsett retning i perioden med ein oppgang på 3,2 prosent. I tillegg hadde òg næringsgruppa maskinreparasjon og -installasjon ein produksjonsauke i perioden.
Samla sett hadde Petroleumsretta leverandørindustri: Analytisk gruppering som dekker dei næringane i industrien som leverer størsteparten av sine varer og tenester til olje- og gassindustrien. ein produksjonsauke på 1,5 prosent i perioden februar-april 2023 samanlikna med førre tremånadarsperiode, medan industriproduksjonen unntatt leverandørindustrien fall med 1,0 prosent (sjå figur 2).
Figur 1. Produksjonsutvikling i industrien. Sesongjusterte og glatta sesongjusterte tal¹. 2005=100
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Månad.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 111.1 til 121.2.
Glattet sesongjusterte
Sesongjusterte
Figur 1. Produksjonsutvikling i industrien. Sesongjusterte og glatta sesongjusterte tal¹. 2005=100
Månad
Glattet sesongjusterte
Sesongjusterte
Jan. 2018
114,7
113,9
Feb. 2018
114,7
114,6
Mar. 2018
114,8
115
Apr. 2018
114,9
115,2
Mai 2018
115,1
114,5
Juni 2018
115,4
115,5
Juli 2018
115,8
115,9
Aug. 2018
116,3
116,6
Sep. 2018
116,8
116
Okt. 2018
117,3
117,6
Nov. 2018
117,7
117,9
Des. 2018
118,1
118,4
Jan. 2019
118,2
118
Feb. 2019
118,5
118
Mar. 2019
118,8
117
Apr. 2019
119
119,4
Mai 2019
119,3
120,8
Juni 2019
119,4
119,3
Juli 2019
119,4
119,8
Aug. 2019
119,4
119,1
Sep. 2019
119,3
119,4
Okt. 2019
119,2
119,1
Nov. 2019
119,1
119
Des. 2019
119
119,2
Jan. 2020
118,9
119,1
Feb. 2020
118,9
118,6
Mar. 2020
115,7
Apr. 2020
112,9
Mai 2020
111,4
Juni 2020
111,1
Juli 2020
112,1
Aug. 2020
116,5
Sep. 2020
115,2
Okt. 2020
115,6
Nov. 2020
117,9
Des. 2020
118
Jan. 2021
120,1
Feb. 2021
119,5
Mar. 2021
121,2
Apr. 2021
118
Mai 2021
119,9
Juni 2021
120,5
Juli 2021
118
Aug. 2021
119,4
Sep. 2021
119,1
Okt. 2021
117,5
Nov. 2021
118,4
Des. 2021
117
Jan. 2022
119,8
Feb. 2022
117,1
Mar. 2022
119
118,8
Apr. 2022
119
120,7
Mai 2022
119
117,7
Juni 2022
118,9
117,8
Juli 2022
118,9
119,4
Aug. 2022
118,9
118,3
Sep. 2022
118,9
119,1
Okt. 2022
118,8
119,4
Nov. 2022
118,8
118,6
Des. 2022
118,8
117,7
Jan. 2023
118,7
118,8
Feb. 2023
118,5
118,7
Mar. 2023
118,2
118,4
Apr. 2023
118
117,9
¹ Mars 2020 til mars 2022 er behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringen. Trenden har difor blitt tatt ut fra figuren for desse månadene.
Månadsendring: Kraftig nedgang i industriproduksjon i Eurosona i mars
Estimerte tal frå Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viser at den samla industriproduksjonen i land i Eurosona: Omfattar dei 20 EU-landa som har valt euro som valuta. hadde eit fall på heile 5,9 prosent frå februar til mars 2023. I same periode gjekk industriproduksjonen i Noreg ned med 0,34 prosent (sjå figur 3).
Sverige hadde ein nedgang på 2,7 prosent i same periode, medan produksjonen i Danmark såg eit fall på 2,3 prosent.
Figur 3. Produksjonsindeks for industri for eurosona og Noreg (2015=100), sesongjusterte tal
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Månad.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 73.7 til 112.9.
Eurosonen
Noreg
Figur 3. Produksjonsindeks for industri for eurosona og Noreg (2015=100), sesongjusterte tal
Det er viktig å vere klar over at det er større uvisse enn normalt i dei kalenderjusterte og sesongjusterte indeksane for mars og april grunna ulik plassering av påska frå år til år. Dette verkar òg inn på dei sesongjusterte tala for 1. og 2. kvartal. Rutinen for sesongjustering tek omsyn til påska si plassering, men det kan vere vanskeleg å korrigere for alle effektane av denne høgtida.
Sesongjustering brukes for å fjerne det vi kaller sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller julehandel, fra månedlige eller kvartalsvise statistiske tidsserier.
Mye statistikk publiseres som indekser. De hjelper oss å tyde utvikling i tall over tid, samt sammenligne fenomener som måles på svært ulike måter. I denne artikkelen får du vite hva en indeks er, hva den måler, og hvordan den kan brukes.