Indeksnivået for industriomsetningen var 195,2 (2005=100) i 1.kvartal 2022 mot 180,0 i 4.kvartal 2021, viser . Økningen i omsetning skyldes i stor grad høy prisvekst på industrivarer.

Figur 1. Omsetningsindeks for industri. Sesongjusterte tall. Tremåneders glidende gjennomsnitt¹. 2005=100

¹ Indeksverdi for periode m er gjennomsnitt av periode m, m-1 og m-2.

Tremånedersendring: oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trekker mest opp

Sesongjusterte tall viser at total industriomsetning økte med hele 8,4 prosent i 1.kvartal 2022, sammenlignet med foregående kvartal.

Det var oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som trakk industriomsetningen mest opp, med en oppgang på 12,8 prosent. Metallindustrien bidro også til å dra opp industriomsetningen i perioden med en oppgang på 14 prosent. Høy prisvekst er en viktig årsak den den sterke omsetningsveksten i disse næringene i tremånedersperioden.

Figur 2. Utvalgte næringer. Sesongjusterte tall. Tremåneders glidende gjennomsnitt¹

¹Indeksverdi for periode m er gjennomsnitt av periode m, m-1 og m-2.

Månedsendring: industriomsetningen noe opp i mars

Industriomsetningen hadde en oppgang på 0,4 prosent fra februar til mars 2022, ifølge sesongjusterte tall.

Det var flere næringer som bidro til veksten, men det var ikke-jernholdige metaller og næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro mest til oppgangen i industriomsetningen i perioden. Økte priser på metaller og raffinerte petroleumsprodukter var en viktig årsak til økningen i omsetningen i disse næringene. For mer informasjon om prisutvikling i industrien, se Produsentprisindeksen.

Lavere omsetning for maskinindustrien og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri bidro mest til å dempe oppgangen i industriomsetingen.

Månedsendring: økning i industriomsetningen i eurosonen i februar 2022

Industriomsetningen i hadde en oppgang på 0,6 prosent fra januar til februar 2022, viser sesongjusterte tall. I samme periode var det en oppgang på 3,4 prosent i Norge. Ellers i Norden gikk industriomsetningen i Danmark og Sverige opp med henholdsvis 2,1 og 1,3 prosent i denne perioden, ifølge EUs statistikkontor Eurostat.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringa tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Flere av virksomhetene i industrien har blitt påvirket av dette, noe som har ført til at aktivitetsmønsteret fra mars har vært annerledes enn hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisa blir gjort på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningene av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, blir dette gjort ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Det er normalt noe større usikkerhet i de kalenderjusterte og sesongjusterte tallene for mars og april grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Dette virker også inn på sesongjusterte tall for 1. og 2. kvartal. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.