Det viser nye årlige tall fra statistikken elektrisitet.

Elektrisitetsproduksjonen i 2024 økte med 2,1 prosent sammenlignet med året før, og var akkurat litt høyere enn sist det ble registrert produksjonsrekord tilbake i 2021. Den rekordhøye produksjonen må ses i lys av store tilsig til vannmagasinene gjennom året. I tillegg har også investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidratt til høyere kraftproduksjon over tid. Det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2023 til 2024. I 2024 ble det produsert 140 TWh elektrisitet fra vannkraftverk i Norge, opp fra 137,3 TWh året før. 

Figur 1. Produksjon av elektrisitet etter type. TWh

Vannkraft dominerer fortsatt det norske kraftsystemet

Vannkraft er fortsatt bærebjelken i det norske kraftsystemet, med 89 prosent av den samlede kraftproduksjonen på 157,1 TWh, mens vind-, sol- og varmekraftproduksjon utgjorde henholdsvis 9,3, 0,2 og 1,5 prosent av den samlede produksjonen i 2024.  

Markant oppgang i installert ytelse for solkraft siden 2020

Samlet Installert effekt for kraftmaskiner og generatorer refererer til nominell påstemplet ytelse i kW / kVA (eventuelt omregnet fra hk) på maskiner installert pr 31.12 i oppgaveåret. for all produksjon i Norge var 40 975 MW i 2024. Dette fordelte seg slik på de ulike produksjonstypene:

  • Vannkraft: 34 549 MW
  • Vindkraft: 5 063 MW
  • Solkraft: 790 MW
  • Varmekraft: 572 MW

Sammenlikner vi med 2020 som er første året hvor Statistisk sentralbyrå har tall for solkraft, observerer vi følgende utvikling:

  • Vannkraft: + 2,4 prosent
  • Vindkraft: + 25,6 prosent
  • Solkraft: + 645 prosent
  • Varmekraft: - 42,5 prosent

Selv om solkraften har vokst raskest siden 2020, utgjorde den bare 1,9 prosent av den samlede ytelsen i 2024. Nedgangen for varmekraften må ses i lys av at noen store enheter er avviklet.

Høy nettoeksport også i 2024

Samlet eksport endte i 2024 på 33,1 TWh. Med en samlet import på 14,7 TWh ble nettoeksporten av strøm på 18,4 TWh. Det er 0,7 TWh høyere enn i 2023. Foruten i 2019, da det var en liten samlet nettoimport av elektrisitet, har det vært nettoeksport i alle år siden 2010. Aller høyest nettoeksport var det i 2020.

Figur 2. Nettoeksport av elektrisitet. TWh

Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.

Økning i strømforbruket i husholdninger

Strømforbruket i husholdninger var på 40,9 TWh i 2024, opp 1 prosent fra 2023. Av strømforbruket til husholdninger på 40,9 TWh, stod forbruk i boliger for 38,4 TWh, mens hytter og fritidshus var 2,5 TWh.

Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 31,6 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2024.

Figur 3. Strømforbruk i husholdninger. TWh

Vekst også i strømforbruket til andre hovedgrupper

Strømforbruk i Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007). økte med 5,3 prosent fra 2023 til 2024 og utgjorde 2 prosent av samlet elektrisitetsforbruk.

Strømforbruk i Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper, fordelt etter standard for næringsgruppering (2007): Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1), Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1), Kraftintensiv industri som omfatter: Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1), Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1), Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1), Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4), Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4), Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44) gikk opp med 3,3 prosent fra 2023 til 2024 og utgjorde 46,8 prosent av samlet elektrisitetsforbruk. Det var spesielt forbruksgruppen «utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten» som bidro til økningen i sekundærnæringer. I 2024 var strømforbruket i denne næringen 11,5 TWh, opp 11,2 prosent fra året før. 

Strømforbruk i Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer. økte med 1,5 prosent fra 2023 til 2024 og utgjorde 19,6 prosent av samlet elektrisitetsforbruk. Forbruksgruppen «informasjon og kommunikasjon» hadde det største bidraget til veksten i tertiærnæringer. I 2024 var strømforbruket i denne næringen 2,7 TWh, en økning på hele 28 prosent fra året før. Den markante oppgangen for «Informasjon og kommunikasjon» må ses i sammenheng med etablering av flere datasentre og økt aktivitet i disse i 2024.