399378
/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse
399378
statistikk
2020-09-04T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
banker, Banker og kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakereFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 436

milliarder i innskudd fra husholdninger, juli 2020

Utvalgte tall. Millioner kroner.
Juli 2019Juli 2020
Banker
Utlån til husholdninger1 485 3501 504 989
Utlån til industrien76 29375 594
Innskudd fra husholdninger1 328 5181 436 183
Kredittforetak
Utlån til husholdninger1 625 3171 748 716
Utlån til industrien2 2982 428
Statlige låneinstitutt
Utlån til husholdninger240 455252 112
Utlån til industrien1 7631 719

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner

Banker. Utlån etter næring. Millioner kroner
April 2020Mai 2020Juni 2020Juli 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer1 517 7061 515 5571 512 7681 498 831
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester53 00053 00053 31053 790
Skogbruk og tilknyttede tjenester4 4834 4594 4274 397
Fiske og fangst36 49236 42336 29836 072
Fiskeoppdrett og klekkerier26 60627 78526 91326 790
Bergverksdrift og utvinning19 2549 9559 3569 073
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass12 7482 4342 5072 282
Utvinning av råolje og naturgass11 45010 18411 45311 702
Industri80 92781 02577 01175 594
Bygging av skip og båter6 0526 0896 7226 052
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning44 47745 48946 34445 299
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet5 2675 5617 2967 388
Utvikling av byggeprosjekter126 822126 561127 100127 197
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers43 76244 51846 07345 240
Varehandel, reparasjon av motorvogner74 60372 20370 26865 803
Utenriks sjøfart og rørtransport169 85967 21365 40462 308
Transport ellers og lagring166 63266 80565 60465 180
Overnattings - og serveringsvirksomhet17 82118 84418 63318 184
Informasjon og kommunikasjon18 81419 17419 23019 292
Omsetning og drift av fast eiendom647 245647 162646 673646 538
Faglig og finansiell tjenesteyting89 40988 61788 93486 726
Forretningsmessig tjenesteyting38 34338 09939 44639 799
Tjenesteytende næringer ellers43 64043 95643 76844 124

Tabell 2 
Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner

Kredittforetak. Utlån etter næring. Millioner kroner
April 2020Mai 2020Juni 2020Juli 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer133 984133 873131 352129 136
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester2 5362 5402 5762 553
Skogbruk og tilknyttede tjenester255251244253
Fiske og fangst276285279271
Fiskeoppdrett og klekkerier144143142140
Bergverksdrift og utvinning156575758
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass134343434
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri2 3702 4682 4542 428
Bygging av skip og båter51565649
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning246248244193
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet5 9996 0156 0316 024
Utvikling av byggeprosjekter1 1079519401 106
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers4 4734 4164 3194 077
Varehandel, reparasjon av motorvogner2 0962 1992 0791 803
Utenriks sjøfart og rørtransport12 3612 0081 7141 795
Transport ellers og lagring18 5838 7588 6088 242
Overnattings - og serveringsvirksomhet545525514498
Informasjon og kommunikasjon817800724644
Omsetning og drift av fast eiendom88 17988 85987 78986 972
Faglig og finansiell tjenesteyting3 3873 0782 8942 928
Forretningsmessig tjenesteyting2 8342 7022 7012 459
Tjenesteytende næringer ellers7 6367 4816 9536 609

Tabell 3 
Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner

Statlige låneinstitutter. Utlån etter næring. Millioner kroner
April 2020Mai 2020Juni 2020Juli 2020
1I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet 2014 er det innført ny definisjon av Fastlands-Norge. Deler av næringen «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass» går over til næringen «Bergverksdrift og utvinning», i tillegg går deler av næringen «Utenriks sjøfart og rørtransport» over til «Transport ellers og lagring». Skiftet skjer hovedsakelig i perioden fra oktober til desember 2014.
Alle næringer79 70379 82179 94279 875
 
Jordbruk og tilknyttede tjenester4 2494 2594 2354 278
Skogbruk og tilknyttede tjenester78817878
Fiske og fangst6 2426 1886 2256 141
Fiskeoppdrett og klekkerier550606856846
Bergverksdrift og utvinning132313233
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1-9-9-9-9
Utvinning av råolje og naturgass........
Industri1 7681 6971 6621 719
Bygging av skip og båter75293289289
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning122122121122
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet13132121
Utvikling av byggeprosjekter1 6041 6791 6751 668
Bygge- og anleggsvirksomhet ellers509448456456
Varehandel, reparasjon av motorvogner278290301297
Utenriks sjøfart og rørtransport130303029
Transport ellers og lagring1464558550551
Overnattings - og serveringsvirksomhet1 5911 5011 5011 497
Informasjon og kommunikasjon836845885907
Omsetning og drift av fast eiendom41 43641 44941 17340 902
Faglig og finansiell tjenesteyting1 3851 2531 2771 319
Forretningsmessig tjenesteyting144142143274
Tjenesteytende næringer ellers18 30618 34618 44018 457

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Sektorgruppering

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden:
Næringsgruppering

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB