Oppdragstakere er en svært sammensatt gruppe, og omfatter mye mer enn det som ofte menes med begrepet frilanser. Den største gruppen er styremedlemmer, men blant oppdragstakere er det også fosterforeldre, politikere, bud og personer i Journalister, skuespillere, forfattere mv., dirigenter, komponister, musikere, sangere, fotografer og filmfotografer, koreografer og dansere og regissører..
Omtrent tre av fire oppdragstakere har også annet inntektsgivende arbeid, der klart flest har en Type arbeidsforhold som kompenseres med lønn eller annen godtgjørelse i tillegg til at personen er ansatt. I a-ordningen skilles det mellom ordinære og maritime arbeidsforhold, men her omtaler vi også maritime arbeidsforhold som ordinære.. Samtidig har nesten 90 prosent en Kontantlønn, som omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver summert gjennom året. Herunder er avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. som oppdragstaker på under 100 000 kr.
En oppdragstaker er en person som har minst én jobb som i a-ordningen blir klassifisert som et oppdragsforhold. Her omfattes de som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten å være ansatt, og samtidig ikke utfører arbeidet som selvstendig næringsdrivende. Felles for oppdragsforholdene er en ofte løsere tilknytning til arbeidsgiver, der jobben ikke gir de samme rettighetene til en del velferdsordninger som ordinære jobber. I tillegg er oppdragsforholdene i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Til tross for disse fellestrekkene er oppdragstakere en bredt sammensatt gruppe. Oppdragsjobber omfatter alt fra små jobber med kort varighet og lav lønn, der det kun er utbetalt lønn i én måned, til større, mer langvarige og godt betalte jobber. I dagligtalen er trolig frilansere et vanligere begrep enn oppdragstakere. Veiledningen til a-ordningen (skatteetaten.no), som ligger til grunn når arbeidsgivere skal rapportere informasjon om denne gruppen, skiller likevel ikke mellom disse begrepene. Her omtales gruppen med samlebetegnelsen ‘frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorarer’. Blant annet blir yrkesgruppene journalister, skuespillere og musikere, som ofte inngår i denne gruppen, omtalt som ‘frilansere/oppdragstakere’. En viktig presisering her er at det ikke er yrket i seg selv som definerer jobben som et oppdragsforhold, men om personen er ansatt eller ikke. Blant oppdragsforhold er styremedlemmer/styreledere den klart største enkeltgruppen, med nærmere en tredjedel av alle oppdragsforhold. Til sammenligning utgjør kreative yrker, som er en samgruppering av yrker med blant annet journalister, skuespillere og musikere, bare rundt 3 prosent av alle oppdragsforhold. I denne artikkelen bruker vi derfor begrepet ‘oppdragstakere’ for å dekke bredden i denne gruppen best mulig.
Oppdragstakere omfatter bosatte og ikke-bosatte personer med arbeidsforhold rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar (skatteetaten.no). Tallene om oppdragstakere i artikkelen bygger på samme avgrensning som statistikken om oppdragstakere, som er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Oppdragstakere skilles fra: Oppdragsforhold får i likhet med ordinære og maritime arbeidsforhold (heretter referert til som ordinære arbeidsforhold) godtgjørelse i form av lønn eller annet for arbeid. Samtidig skiller oppdragstakere seg fra ordinære arbeidsforhold ved at de ikke er ansatt hos en arbeidsgiver. Dessuten har de færre sosiale rettigheter enn arbeidstakere og er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Hvorvidt en jobb skal anses som et ordinært arbeidsforhold eller et oppdragsforhold er ikke presist definert, men henger sammen med en rekke ulike faktorer ved arbeidsavtalen. I veiledning til a-meldingen oppgis eksempler på jobber som ofte faller inn under oppdragstakere: Frilansere: yrkesgrupper som musikere, tekstforfatter, skuespillere, journalister og oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere. Folkevalgte: omfatter politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid. Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn: Lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov. Personer som har tillitsverv: Lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller der man har tillitsverv. Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben. Unntak: Tillitsvalgte og medlemmer av frivillige og veldedige organisasjoner som kun er kursdeltakere, men får refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse skal rapporteres i a-ordningen med arbeidsforholdstype pensjoner eller andre ytelser (skatteetaten.no). Styremedlemmer: Personer som bare sitter i styret i selskapet og ikke er ansatt. Selvstendig næringsdrivende i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er i motsetning til arbeidstakere og oppdragstakere ikke lønnsmottakere, men mottakere av næringsinntekt. Selvstendig næringsdrivende fakturerer sine oppdragsgivere og fører inn overskudd eller underskudd som næringsspesifikasjon i Skattemeldingen. Dersom en person har næringsinntekt eller -underskudd i løpet av året, identifiseres personen som selvstendig næringsdrivende i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Oppdragstakere skilles også fra innleide lønnstakere som har ordinære arbeidsforhold i bemanningsforetak. Innleide lønnstakere inngår altså i statistikken som ordinære arbeidsforhold.
Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold, og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.
Oppdragstakere har som oftest en ordinær jobb
Av totalt 313 200 personer som har et Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike bedrifter. Flere jobber i samme bedrift for samme person i en måned blir lagt sammen til én jobb. som oppdragstaker i 2025, er 72 700 kun oppdragstaker. De øvrige 240 500 oppdragstakerne kombinerer oppdrag med enten ordinære arbeidsforhold (ansatt) eller næringsvirksomhet i løpet av året. Det vil si at 77 prosent av oppdragstakerne har annet inntektsgivende arbeid samme år. Arbeidet som oppdragstaker trenger imidlertid ikke å foregå samtidig med annet arbeid. Litt over 40 000 av oppdragstakerne som også har annet arbeid er Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding. Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere hva hovedaktiviteten er. Opplysninger om selvstendig næringsdrivende hentes fra Skattemeldingen., mens 226 000 har ordinære jobber.
Drøye 25 500 personer har både ordinære jobber og er selvstendig næringsdrivende i tillegg til å ha arbeidsforhold som oppdragstaker.
87 600 av 313 000 oppdragstakere, eller 28 prosent, hadde oppdragslønn som viktigste Yrkesinntekt brukes her som samlebegrep for inntekt fra arbeid som ordinær ansatt, oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende. Det omfatter lønnsinntekt for ordinært ansatte og oppdragstakere samt næringsinntekt for selvstendig næringsdrivende.. Samtidig hadde om lag 209 400 personer høyere lønn fra ordinære arbeidsforhold, mens drøye 16 000 personer hadde høyest inntekt som selvstendig næringsdrivende.
Få har høy oppdragslønn
87 prosent, eller 273 800 personer, har en total oppdragslønn under 100 000 kr. Bare 11 900 personer – 3,8 prosent av oppdragstakerne – har en oppdragslønn på 300 000 kroner eller mer. Det henger sammen med at mange kombinerer oppdragsforhold med annet arbeid, og at oppdragslønnen ofte er en biintekt.
Av de 87 600 oppdragstakerne med oppdragslønn som viktigste yrkesinntekt, har 70 000 en oppdragslønn på under 100 000 kr. 80 prosent av alle personer med oppdragslønn som viktigste yrkesinntekt har altså relativt lav lønn fra oppdragsforholdet i tillegg til å ikke ha noen annen større yrkesinntekt. Dette kan i stor grad forklares med at personer kombinerer lønn fra oppdragsforhold med annen inntekt, som pensjon eller andre ytelser.
Oppdragslønnen viktigst for de unge og eldre
Blant oppdragstakere mellom 20 og 64 år utgjør oppdragslønnen som regel en relativt begrenset andel av samlet yrkesinntekt. Samtidig er 61 000, nesten 20 prosent av oppdragstakerne, over 64 år. To av tre i den eldre aldersgruppen har dette som sin viktigste yrkesinntekt, mot 16 prosent blant 20–64-åringene. Dette følger naturligvis fra at oppdragslønnen er viktigere når andre yrkesinntekter reduseres, som for de fleste skjer når man nærmer seg og passerer vanlig pensjonsalder.
Oppdragstakere under 20 år, som utgjør 7 prosent av alle oppdragstakere, har også ofte oppdragslønn som sin viktigste yrkesinntekt. I underkant av 90 prosent av disse unge har en oppdragslønn på under 20 000 kr, og enkeltoppdragene som utføres av denne gruppen er altså stort sett av begrenset omfang. Siden mange av de yngste har få eller ingen andre yrkesinntekter, har i underkant av halvparten av oppdragstakerne under 20 år oppdragslønn som viktigste yrkesinntekt.
Oppdragstakere er en variert gruppe
Blant oppdragstakere finner vi altså mange ulike måter å innrette seg på i arbeidsmarkedet. Følgelig varierer både lønnen fra oppdrag betydelig, og viktigheten av denne lønnen for personenes samlede yrkesinntekt. For å forklare denne variasjonen er det sentralt å belyse bredden i arbeidet som oppdragstakere utfører, og dermed hvilke yrker disse har.
Tabell 1 viser de største yrkene blant oppdragstakere i 2025. Her er lignende yrker slått sammen, og vi har konstruert en sammenslått yrkesgruppe for kreative yrker. Det er totalt omtrent 305 000 oppdragsforhold i disse største yrkene, eller 80 prosent av alle oppdragsforhold. Tabell 1 viser også de viktigste yrkene på detaljert nivå for oppdragstakere innenfor hver enkelt yrkesgruppe, mens tabell 2 viser størrelsen på disse sammenslåtte yrkesgruppene.
| Yrkesgruppe | Antall oppdragsforhold i den sammenslåtte yrkesgruppen | Andel av alle oppdragsforhold (prosent) |
|---|---|---|
| Styremedlemmer | 121 690 | 32 |
| Omsorgsarbeidere | 47 620 | 12 |
| Politikere | 33 350 | 9 |
| Tillitsvalgte/konsulenter | 21 630 | 6 |
| Sensorer | 21 130 | 6 |
| Idrettsarbeidere | 15 290 | 4 |
| Bud | 15 090 | 4 |
| Tolker | 12 790 | 3 |
| Kreative yrker | 10 320 | 3 |
| Eksamensvakter | 6 460 | 2 |
| Sum i utvalgte yrker | 305 360 | 80 |
| Øvrige yrker | 75 740 | 20 |
| Totalt (Alle yrker) | 381 100 | 100 |
Yrkesgruppen styremedlemmer er en samlebetegnelse på oppdragsforholdene for andre administrative ledere, administrerende direktører, ledere av forsikring og finansvirksomhet og toppledere i interesseorganisasjoner. Disse utgjør den klart største yrkesgruppen for oppdragstakere. Av totalt 381 100 oppdragsforhold i 2025, var 32 prosent, eller om lag 121 700, styremedlemmer. Nesten 70 prosent av styremedlemmene har lønnen fra ordinære jobber som viktigste yrkesinntektskilde.
Videre er omsorgsarbeidere en sentral yrkesgruppe blant oppdragstakere, med støttekontakter som største undergruppe. I denne gruppen er oppdragslønnen av større betydning for samlet yrkesinntekt enn for styremedlemmer. I underkant av 40 prosent av omsorgsarbeiderne har oppdragslønnen som viktigste kilde til yrkesinntekt.
6 prosent av oppdragsforhold er i yrkesgruppen sensorer. Oppdragsforhold som sensor er vanlig å ha ved siden av ordinær jobb. Det reflekteres i at den ordinære lønnen er viktigst for 90 prosent av sensorene, mens oppdragslønnen kun er størst for 7 prosent.
De kreative yrkene oppfattes av mange som en gruppe som ofte er oppdragstakere/frilansere. Samtidig utgjør denne yrkesgruppen bare 3 prosent av alle oppdragsforhold, med ‘freelancejournalist’ som klart største undergruppe. I disse kreative yrkene har omtrent én fjerdedel oppdragslønnen som høyeste yrkesinntekt.
I den videre omtalen av disse yrkesgruppene er det de uthevede navnene i tabell 1 som benyttes, og vi presenterer kun tall samlet for hver yrkesgruppe.
Flest oppdragsforhold i næringen personlig tjenesteyting
Hvordan oppdragsforholdene fordeler seg etter næring følger i stor grad yrkesfordelingen. Det er klart flest oppdragsforhold i næringene personlig tjenesteyting, teknisk tjenesteyting, offentlig administrasjon og helse- og sosialtjenester, mens det er færrest i overnattings- og serveringsvirksomhet, elektrisitet, vann og renovasjon, samt bygge- og anleggsvirksomhet.
Som tabellen viser, er styremedlemmer spredd over mange næringer, da disse følger næringsplasseringen til bedriften de sitter i styret for. Konsentrasjonen er samtidig klart størst i personlig tjenesteyting og teknisk tjenesteyting. De fleste av styremedlemmene i disse næringene finnes i lønnet arbeid i private husholdninger (næring 97.000) og borettslag (næring 68.201). For mange er også næringstilknytningen uoppgitt.
Yrkene stiller varierende krav til kompetanse og erfaring
Vi finner oppdragstakere i alle aldersgrupper, men aldersfordelingene varierer betydelig på tvers av yrkesgruppene, som figur 4 viser. Formelle og uformelle kompetansekrav, krav om tilgjengelighet og arbeidstid, varighet på oppdrag samt lønnsvilkår er avgjørende for hvordan oppdragstakerne fordeler seg i aldersgruppene.
I yrkesgruppene med høyere formelle og uformelle krav til kompetanse, er det naturligvis veldig få under 20 år. Dette gjelder oppdrag som blant annet styremedlemmer, tillitsvalgte/konsulenter, sensorer og tolker.
Disse yngste utgjør derimot større andeler blant yrker hvor kompetansekravene er lavere, som idrettsarbeidere og bud. Blant bud skiller de unge seg ut, med over 60 prosent under 35 år. Mange av budene under 20 år er avisbud, mens de eldre oftere er det som i dagligtale refereres til som sykkelbud. De eldste er relativt flest blant eksamensvakter, styremedlemmer og politikere.
Høyest oppdragslønn blant omsorgsarbeidere
Som omtalt er oppdragslønnen for mange bare en biinntekt, enten til lønn i ordinær jobb eller til inntekt som selvstendig næringsdrivende. Blant de som har sitt hovedoppdragsforhold i en av de største yrkesgruppene er det mange som har en samlet oppdragslønn under 20 000 kr over året. I denne summen inngår all oppdragslønn for personen, fra alle oppdragsforholdene. Både blant idrettsarbeidere, tillitsvalgte/konsulenter, eksamensvakter og i de kreative yrkene er det over 70 prosent som har en så lav årlig oppdragslønn. Med unntak av eksamensvakter, er det for disse yrkesgruppene klart flest som har lønn fra ordinære jobber som viktigste yrkesinntektskilde. Samtidig er det kun blant omsorgsarbeidere at andelen med oppdragslønn under 20 000 kr er mindre enn 40 prosent.
Motsatt skiller tolker, bud samt de nevnte omsorgsarbeiderne seg ut ved at de har relativt store andeler av personer med oppdragslønn over 100 000 kroner. I disse yrkesgruppene har i underkant av 40 prosent oppdragslønnen som sin største kilde til yrkesinntekt.
Blant eksamensvakter og idrettsarbeidere er det veldig få som har så høy samlet oppdragslønn. På tross av dette har nesten halvparten av eksamensvaktene oppdragslønnen som sin viktigste yrkesinntektskilde. Dette har sammenheng med den store andelen over pensjonistalder i denne yrkesgruppen, som vist tidligere.
Mange oppdragstakere har relativt høy lønnsinntekt i sum
Omfanget av den samlede lønnen fra ordinære jobber og oppdragsforhold gir nyttig informasjon om hvordan mange oppdragstakere innretter seg på arbeidsmarkedet. Totalt har 104 600 oppdragstakere i alderen 20 – 64 år, 46 prosent i aldersgruppa, en samlet lønn på over 700 000 kr. Ytterligere 50 400 har en lønn på over 400 000 kr. Av disse totalt 155 000 oppdragstakerne, har 95 prosent inntekt fra ordinære jobber som hovedinntektskilde.
Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet holdes utenfor i denne delen siden slik inntekt også kan være negativ som følge av underskudd, noe som gjør det utfordrende å sammenlikne denne med Lønnsinntekt brukes her som et samlebegrep for lønnen som mottas for arbeid som ordinær ansatt eller oppdragstaker, eller fra en kombinasjon av disse. Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet er ikke med i dette begrepet.. Om lag 20 prosent av oppdragstakerne i yrkesaktiv alder med lønnsinntekt under 400 000 kroner er selvstendig næringsdrivende, og et klart flertall av disse har næringsvirksomheten som kilde til viktigste yrkesinntekt.
76–81 prosent av oppdragstakere som er styremedlemmer, politikere eller tillitsvalgte/konsulenter har samlet lønnsinntekt over 400 000 kr. Det samme har 88 prosent av oppdragstakerne som er sensorer. At sensorene har størst andel med høy lønn kan forklares av at de aller fleste, 97 prosent, har oppdragsarbeidet i tillegg til en ordinær jobb.
Oppdragstakere med andre yrker kan ha en mer varierende tilknytning til arbeidsmarkedet. Lavere samlet lønn tilsier ofte lavere og mer sporadisk deltakelse på arbeidsmarkedet.
I motsetning til sensorene har under 40 prosent av budene i yrkesaktiv alder samlet lønn over 400 000 kr, som antyder en helt annen og lavere tilknytning til arbeidsmarkedet. Også omsorgsarbeidere og tolker har høy andel med lav samlet lønnsinntekt.
Oppdragstakere med lav lønnsinntekt har ofte andre inntektskilder
Personer med oppdragsforhold kan altså ha ulik tilknytning til arbeidsmarkedet. For å undersøke dette nærmere kobler vi på informasjon om denne tilknytningen fra foreløpige tall for 4. kvartal 2025 fra system for persondata (SFP). Dette registeret er kilde til statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger (se omtale i faktaboks om datagrunnlag sist i artikkelen). I figur 7 snevrer vi inn oppdragstakere til gradvis mindre grupper for å kunne gi noen forklaringer på hvorfor noen grupper har mottatt lav lønnsinntekt i løpet av året.
For det første ser vi igjen at mange oppdragstakere er utenfor aldersgruppa 20–64 år, her referert til som yrkesaktiv alder. De har ofte oppdragslønn som sin viktigste yrkesinntekt, og er stort sett pensjonister med oppdragsforhold som en biaktivitet eller unge som er under utdanning. De aller fleste eldre som jobber tar også ut pensjon (Pettersen, 2026). Mange av disse har naturlig nok lav lønnsinntekt. Derfor synker andelen med lav lønnsinntekt når vi bare ser på oppdragstakere i yrkesaktiv alder.
Blant de i yrkesaktiv alder har de som er 20–34 år lavere lønn enn de over 34 år. 75 prosent av oppdragstakere i alderen 35–64 år har samlet lønn over 400 000 kr, mot 48 prosent for de mellom 20–34 år. Dette kan ses i sammenheng med at mer enn 1 av 3 av de mellom 20 og 34 år med oppdragsforhold er under ordinær utdanning og ofte har dette som sin hovedaktivitet. Det er med på å forklare hvorfor andelen med lav lønnsinntekt blant oppdragstakerne i yrkesaktiv alder faller når alderen øker.
Antall oppdragstakere med lønn over 700 000 kr går også ned når vi ekskluderer personer under utdanning, med nesten 8 000. Det har sammenheng med at vi ikke skiller mellom det å ta utdanning som hoved- eller biaktivitet, slik at de som tar en etterutdanning ved siden av jobben også inngår her.
En annen årsak til lav lønnsinntekt i løpet av året er om man ikke har mulighet til å være i full jobb, for eksempel på grunn av sykdom eller skade. Blant oppdragstakerne som har lønnsinntekt under 400 000 kr og som ikke er under utdanning, er 37 prosent mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det kan indikere at de har dette som viktigste inntektskilde. Eldre aldersgrupper mottar oftere særlig uføretrygd, og til en viss grad arbeidsavklaringspenger, enn de yngre. Det samme gjelder oppdragstakerne med lav lønnsinntekt. Over 50 prosent i gruppa 50–64 år er uføre, mens den samme andelen for aldersgruppa 20–34 år er 16 prosent.
26 prosent av alle oppdragstakere som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har oppdragsforhold som omsorgsarbeidere, og mange av dem er støttekontakter. Nesten like mange er styremedlemmer (25 prosent), og 8 prosent er politikere.
Til slutt avgrenser vi i tillegg til personer som ikke er selvstendig næringsdrivende. Disse har gjerne lav lønnsinntekt fordi næringsvirksomhet er deres viktigste inntektskilde. Ekskludering av de selvstendig næringsdrivende medfører dermed at andelen med lav lønnsinntekt krymper ytterligere, fra 20 til 16 prosent. 23 600 oppdragstakere i yrkesaktiv alder er i denne gruppa med lav lønnsinntekt, der personene hverken er under ordinær utdanning, mottakere av uføretrygd/AAP eller selvstendig næringsdrivende. Samtidig hadde de fleste i samme gruppe – 85 700 personer – lønn over 700 000 kr.
Bud har ofte lav lønnsinntekt ...
I likhet med andre yrkesgrupper kombinerer mange bud oppdragsforholdet med annet lønnet arbeid. 80 prosent av budene i yrkesaktiv alder gjør det, og nesten 70 prosent har lønn fra ordinære arbeidsforhold som hovedinntekt. Likevel er budene yrkesgruppa med klart størst andel oppdragstakere med samlet lønnsinntekt under 400 000 kr i løpet av året.
Når vi holder oppdragstakere som er under utdanning eller mottar uføretrygd/arbeidsavklaringspenger utenfor, er det igjen 8 000 i yrkesgruppen bud. Blant disse er rundt 500 også selvstendig næringsdrivende. Av disse 8 000 budene har i underkant av 4 400 lønnsinntekt under 400 000 kroner. Dette tilsvarer over 40 prosent av alle oppdragstakere i alderen 20–64 år som har bud som viktigste oppdragstakeryrke. Den relativt lave lønnsinntekten for mange bud forklares dermed i mindre grad av tilknytning til utdanning og velferdsordninger enn tilfellet er for andre yrker.
Det er frivillig å rapportere informasjon om arbeidstid for oppdragstakere, noe som gjør at disse dataene ikke har god nok kvalitet til å benyttes til analyseformål. For å gi en indikasjon på omfanget av arbeidet som bud benytter vi dermed heller antall måneder med oppdragslønn, selv om lønnen kan utbetales mer sporadisk for oppdragstakere. Over halvparten av budene har mottatt oppdragslønn i tre eller færre måneder i løpet av året. Lav oppdragslønn i løpet av året kan dermed for mange trolig forklares av lavt antall arbeidstimer som bud og ikke nødvendigvis bare lav timesats.
Personer kan også jobbe innenfor budtjenester som selvstendig næringsdrivende med næring som viktigste yrkesinntekt. Også disse har ofte lav inntekt (Brovold, 2025).
... og er ofte menn og ofte innvandrere
Bud har videre en kjønnsfordeling som skiller seg en del fra de øvrige sentrale yrkesgruppene, som figur 8 viser. Blant alle personer som har et oppdragsforhold er det et marginalt flertall av menn, med i underkant av 53 prosent. Blant bud er andelen menn langt høyere, på 84 prosent.
Videre er 64 prosent av budene Personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. Blant innvandrere regnes både flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere m. fl. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrer.. I tillegg er 6 prosent Ikke-bosatte (også omtalt som utenlandske pendlere) er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.. Tilsvarende andeler for alle oppdragstakere er 13 prosent innvandrere og omtrent 1 prosent ikke-bosatte. Sammenholdt med at nesten 50 prosent av budene er mellom 20 og 34 år, som medfører at mange av innvandrerne har begrenset botid i Norge, tyder dette på at arbeidet som bud for mange kan være en inngangsport til arbeidsmarkedet.
Samtidig har bud som er innvandrere vanligvis lønn fra ordinære jobber som hovedinntekt, men nesten halvparten av disse inngår i gruppen med samlet lønnsinntekt på under 400 000. Dette antyder at en del har oppdragsforhold som bud for å ha muligheten til å jobbe og ha lønnsinntekt utover det som er mulig i sine ordinære jobber.
Også blant tolker er det en høy andel innvandrere, 75 prosent. Dette følger fra språkferdighetene deres. Styremedlemmer, som er det vanligste yrket, har derimot en innvandrerandel på kun 5 prosent. Andelen innvandrere er også lav blant politikere og tillitsvalgte/konsulenter.
Data om oppdragstakere i a-ordningen er tilgjengelig tilbake til 2016. Figur 10 viser utviklingen i både antall oppdragsforhold og personer med oppdragsforhold i perioden data er tilgjengelige. Det er tydelig at koronapandemien hadde stor innvirkning på oppdragsaktiviteten, og at mange oppdrag falt bort. Fra 2019 til 2020 falt antall oppdragsforhold med i underkant av 63 000, eller omtrent 15 prosent, mens antall personer med oppdragsforhold falt med 44 000, eller 13 prosent. Jobber som krever fysisk kontakt ble hardest rammet av smitteverntiltakene under pandemien (Grini m.fl., 2021). Blant vanlige yrker for oppdragstakere er fysisk tilstedeværelse ofte nødvendig for omsorgsarbeidere, idrettsarbeidere og til dels i kreative yrker. Det ble først obligatorisk å rapportere yrke for oppdragstakere fra og med april 2019, og siden vi anvender hele året som referanseperiode, har vi ikke endringstall for yrkene fra 2019 til 2020. Næringene med størst nedgang i antall oppdragsforhold var personlig tjenesteyting (15 200), offentlig administrasjon (15 000) og undervisning (11 000). Store yrkesgrupper i disse næringene er politikere, styremedlemmer, sensorer, tillitsvalgte/konsulenter og idrettsarbeidere. Samlet sto disse næringene for 65 prosent av den samlede nedgangen i oppdragsforhold i perioden. Etter pandemien har det vært en variert utvikling. Det var stabil vekst frem til 2023, der nivåene nærmet seg de fra før pandemien, etterfulgt av en nedgang. Samlet over perioden fra 2016 til 2025 har antall oppdragsforhold falt med 6 prosent, eller 24 600, mens antall personer som har oppdragsforhold har falt med 4,5 prosent, eller 15 250.
Tallene i artikkelen bygger på samme datagrunnlag som statistikken om oppdragstakere, altså a-ordningen. For analyseformål har vi i tillegg koblet på opplysninger fra skattemeldingsregisteret og system for persondata (SFP). Opplysninger om oppdragstakere og arbeidstakere kommer fra a-meldingen, hvor de rapporteres inn som henholdsvis ordinære/maritime arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.». Arbeidsgiver rapporterer opplysninger månedlig, som gjør det mulig for SSB å publisere månedlig statistikk. Samtidig er en utfordring knyttet til å lage statistikk om oppdragstakere at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er mindre omfattende enn for ordinære arbeidsforhold. Avgrensning og referanseperiode for oppdragstakere For at en jobb skal telles med i statistikken om oppdragstakere, må den være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret med lønn for arbeid. Definisjonen av lønn som ligger til grunn for å definere et arbeidsforhold som aktivt i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunktet i hva som regnes som lønn for arbeid i henhold til ILO-manualen (ILO er forkortelse for International Labour Organization). Dersom en person kun får utbetalt overtid eller ulike typer tillegg, har vi valgt å ikke definere arbeidsforholdet som aktivt. Dette fordi det ikke er vanlig at arbeidsgiver utbetaler overtid eller andre tillegg i stedet for eksempelvis fast- eller timelønn. Hvis overtid eller ulike typer tillegg er eneste utbetaling, er det heller sannsynlig at utbetalingen er knyttet til etterbetalinger, eventuelt ved opphør av arbeidsforhold. Oppdragsgiver trenger ikke å rapportere inn oppdragsforholdet den måneden oppdragsforholdet starter, men kan i stedet vente til første måned hen betaler for oppdraget. Oppdragsgiver skal likevel rapportere den faktiske startdatoen for oppdraget. Om oppdraget er avtalt å vare videre og ikke meldt opphørt, vil vi i måneden etter betaling se på oppdraget som aktivt. Man kan imidlertid ikke være sikker på om dette er grunnen eller om oppdragsgiver lar det stå uten sluttdato i påvente av at personen får et nytt oppdrag. Det gjør at vi ikke kan vite om et oppdragsforhold som det ikke er rapportert lønn på i måned etter første betaling fortsatt er aktivt eller opphørt. Mange oppdragstakere mottar lønn kun én eller noen få ganger i året selv om selve arbeidet kan være utført over lengre perioder. Dermed er det naturlig å ha hele kalenderåret som referanseperiode. Tallene over oppdragstakere sier altså hvor mange oppdragstakere (personer) og oppdragsforhold (jobber) det er totalt i løpet av et kalenderår, men ikke noe om når arbeidet skjer i løpet av året. Vi har ikke gjort noen aldersavgrensning, og har tatt med både bosatte og ikke-bosatte. Hvis et oppdragsforhold er rapportert flere måneder i samme bedrift i et år, er kjennemerker som yrke og næring knyttet til den siste innrapporteringen. Alder er som ved utgangen av kalenderåret. En oppdragstaker kan ha flere oppdragsforhold i ulike bedrifter, som kan være i ulike næringer og yrker. I statistikken om oppdragstakere defineres ett hovedoppdragsforhold som bestemmer hvilke jobbrelaterte kjennetegn som blir valgt for personen. Vi velger da det oppdragsforholdet som har høyest kontantlønn først, deretter jobben med størst avtalt stillingsprosent. Oppdragstakere i annen registerbasert sysselsettingsstatistikk Oppdragstakere inngår i sysselsettings- og lønnsstatistikk som bygger på registerdata (registerbasert sysselsetting, antall arbeidsforhold og lønn samt årlig lønnsstatistikk) dersom de har mottatt lønn som tilsier at de er sysselsatt, og hvis oppdragsforholdet er aktivt i referanseperioden. Referanseperioden for Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og Lønn er en uke i november, mens den for Antall arbeidsforhold og lønn er en uke i midtmåneden i kvartalet. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, årlig lønnsstatistikk og i den kvartalsvise statistikken er det kun oppdragstakere med fast- eller timelønn som inkluderes ettersom dette gjerne er oppdragsforhold som er likere ordinære arbeidsforhold. Det innebærer at oppdragstakere med andre typer lønnsarter, eksempelvis kommunal omsorgslønn, styrehonorarer og lønn til privatpersoner for arbeid i hjemmet, utelates fra disse statistikkene. Det er altså et strengere regelverk for hvilke oppdragsforhold som skal anses som aktive for å unngå at endringer eller ulikheter i administrativ praksis knyttet til når utbetaling skjer, skal påvirke henholdsvis endringstall i statistikken eller konsistensen i tall for oppdragstakere rapportert fra ulike opplysningspliktige. Se kartlegging av arbeidsforhold som oppdragstakere i a-ordningen for mer informasjon om dette. På bakgrunn av disse strengere kravene vil mange oppdragsforhold ikke inngå i annen registerbasert sysselsettingsstatistikk. I 2024 og 2025 inngikk det omtrent 40 000 oppdragsforhold i datagrunnlaget i den årlige lønnsstatistikken samt i antall arbeidsforhold og lønn (4. kvartal), en andel på i overkant av 1 prosent. I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er sysselsatte personer statistikkenheten, slik at kun personens hovedarbeid inngår. Videre er populasjonen begrenset til bosatte i alderen 15–74 år. Antallet var dermed en del lavere med omtrent 14 500 de siste par årene, som gir en andel på rundt 0,5 prosent. For å belyse oppdragstakere som gruppe har derfor SSB etablert egen statistikk om oppdragstakere, som en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Skattemeldingsregisteret Datagrunnlaget fra Skattemeldingsregisteret er først klart nesten ett år etter utløpet av referanseåret. På grunn av produksjonstiden til denne registerkilden benytter den registerbaserte statistikken om sysselsetting nyere data, fra året før. Av hensyn til aktualitet bruker vi i 2026 for eksempel data om lønnstakere fra a-ordningen fra 2025, og opplysninger fra skattemeldingen som gjelder for 2024. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som selvstendig næringsdrivende, hvis de avsluttet bedriften det foregående året. Tilsvarende mangler vi informasjon om de som har startet opp selvstendig næringsvirksomhet det siste året. Skattemeldingsregisteret gir kun opplysninger om personers næringsinntekt og -underskudd årlig uten nærmere datering. Derfor vil også informasjon om selvstendig næringsdrivende nødvendigvis være knyttet til hele året som referanseperiode. Lønn og næringsinntekt I statistikken over oppdragstakere benyttes begrepet «Årlig utbetalt kontantlønn». Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver, herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, honorar, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Årlig utbetalt kontantlønn for personen er summen av kontantlønnen i alle jobbene i løpet av kalenderåret. Vi skiller mellom kontantlønn knyttet til ordinære arbeidsforhold og kontantlønn fra oppdragsforhold. For å identifisere selvstendig næringsdrivende tar vi utgangspunkt i personers næringsinntekt og -underskudd fra skattemeldingsregisteret. Noen personer som driver næringsvirksomhet vil kunne gå i underskudd, for eksempel i en oppstartsfase. For å ta høyde for dette har vi også inkludert underskudd som en absolutt verdi i summering av hovedinntekt. Valget om å inkludere underskudd kan være problematisk, da denne størrelsen sammenholdes direkte med kontantlønn for de aktuelle personene for å bestemme hva som er hovedyrkesinntekten. Konsekvensen er at et større antall personer heller klassifiseres med næringsinntekt som hovedinntekt, på tross av at denne er negativ. Dette har imidlertid liten betydning for resultatene i artikkelen. En annen feilkilde er at referanseåret for kontantlønn og næringsinntekt er ulikt på grunn av skattemeldingsregisterets produksjonstid. Samtidig viste en sammenlikning med tall fra 2024, hvor vi inkluderte både kontantlønn og næringsinntekt fra samme inntektsår, at dette hadde begrenset betydning for hvor stor andel oppdragstakere som har næringsinntekt som hovedinntekt. Informasjon om yrke for oppdragstakere Informasjonen SSB har om yrke, uansett type lønnstakerforhold, kommer fra innrapporterte yrkeskoder til a-ordningen fra arbeidsgiverne. Yrkeskoden bestemmes ut ifra lønnstakerens konkrete arbeidsoppgaver, og ikke f.eks. utdanningsnivå, lønn eller stillingstype. Yrket til lønnstakeren i den publiserte statistikken avhenger slik av arbeidsgivernes innrapportering. Feil eller mangler i innrapporteringen kan derfor føre til at enkelte yrker blir registrert med for få eller for mange personer sammenlignet med den faktiske yrkesfordelingen. Endringer i arbeidsgivernes yrkesrapportering kan i enkelte tilfeller få betydning for antallsendringen i et yrke fra et år til et annet. Hvis arbeidsgiverne endrer rapporteringen av arbeidsforholdstype, eksempelvis fra ordinært arbeidsforhold (skatteetaten.no) til oppdragstaker (skatteetaten.no), kan det også påvirke endringen i antallet oppdragstakere i et gitt yrke. Det finnes yrkesgrupper som ifølge veiledningen til a-meldingen i utgangspunktet ikke skal rapporteres som oppdragstakere, men der likevel et betydelig antall rapporteres slik. Dette gjelder blant annet støttekontakter og avlastere. Forbedret rapportering ved at færre av disse rapporteres som oppdragstakere kan påvirke endringen i antallet for disse yrkesgruppene. Det ble først obligatorisk å innrapportere yrke for oppdragstakere fra og med april 2019. Siden statistikken om oppdragstakere er basert på hele året som referanseperiode, inneholder derfor den aktuelle statistikkbanktabellen kun tall fra og med 2020. System for persondata (SFP) Opplysninger om utdanning og offentlige ytelser i denne artikkelen baserer seg på informasjon fra System for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år. De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning/under ordinær utdanning og høyeste oppnådde utdanningsnivå), Folkeregisteret, Nav sine registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser og Nasjonal introduksjonsregister (NIR). SFP-data brukes til å lage statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. I denne statistikken får hver person én arbeidsstyrkestatus basert på en prioritert rekkefølge. I denne artikkelen benytter vi ikke en slik prioritering. En person kan derfor samtidig være registrert som yrkesaktiv og under utdanning, eller som yrkesaktiv og mottaker av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Opplysningene vises hver for seg, uten at én status overstyrer en annen. SFP inkluderer ikke informasjon om for eksempel grad av uførhet. Vi har derfor heller ikke koblet på denne informasjonen i denne artikkelen, men ser kun på om en person mottar uføretrygd, uansett grad. Referanseperioden for SFP er 4. kvartal. For igangværende utdanning er dette per 1. oktober, mens for mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er referansetidspunktet november måned (se «Produksjon» i «Om statistikken»). Det vil si at mens artikkelen ellers baserer seg på opplysninger om oppdragstakeres tilknytning til arbeidsmarkedet gjennom året, er det kun personers status i 4. kvartal vi kan trekke ut fra SFP. For eksempel kan en person være i full jobb som oppdragstaker i perioden fra januar til september, for etter det å være 100 prosent uføretrygdet i referanseperioden. Et annet tilfelle er at en person kan være under utdanning på våren, men ikke på telletidspunktet i oktober. Dette vil imidlertid gjelde få personer. Den kortere referanseperioden i SFP innebærer også at noen personer som er oppdragstakere i løpet av året ikke er inkludert i SFP-data av ulike årsaker, f.eks. at de har flyttet ut av landet, er døde eller annet. Dette gjelder om lag 6 800 personer som er oppdragstakere (om lag 2 prosent), hvor 2 900 er ikke-bosatte. Ikke-bosatte personer har en forventet oppholdstid i Norge på under 6 måneder. Hensikten med SFP er i hovedsak å belyse bosatte personer, og tilgang på opplysninger fra ulike registre om ikke-bosatte kan variere. Blant annet er det bare inkludert opplysninger om igangværende utdanning for et begrenset antall ikke-bosatte. De ikke-bosatte utgjør imidlertid en liten gruppe av oppdragstakerne. SFP-data i denne artikkelen er basert på foreløpige tall for 2025. Forskjellen mellom foreløpige og endelige tall skyldes den lange produksjonstiden til skattemeldingsregisteret, og påvirker kun hvorvidt en person skal ha status som selvstendig næringsdrivende. Siden vi i denne artikkelen kun bruker opplysninger om status knyttet til utdanning og ytelser fra SFP og ikke bruker en prioritert status, har skillet mellom foreløpig og endelig versjon i utgangspunktet ingen betydning. Som nevnt over henter vi i artikkelen opplysninger om status som selvstendig næringsdrivende fra skattemeldingsregisteret direkte og ikke fra SFP. SFP inkluderer kun informasjon om de som har selvstendig næringsvirksomhet som sitt hovedarbeidsforhold. Direkte påkobling av skattemeldingsregisteret gjør at vi får opplysninger om nivå på næringsinntekt i tillegg til personers selvstendige næringsvirksomhet utover hovedarbeidsforholdet.
Brovold, Christian. (2025). Er det mange «arbeidende fattige» blant selvstendige næringsdrivende i Norge? Rapporter 2025/23. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: Er det mange «arbeidende fattige» blant selvstendige næringsdrivende i Norge? Grini, Knut Håkon, Magnus Berglund Johnsen og Ervis Konci. (2021). Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020? Rapporter 2021/38. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: Arbeidslivet og smitteverntiltak Pettersen, Malin. (2026). Svært få eldre som bare jobber uten å ta ut pensjon. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: Svært få eldre som bare jobber uten å ta ut pensjon Skatteetaten. (2021). Veiledning til a-meldingen. Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer. Tilgjengelig fra: Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer Skatteetaten. (2021). Yrkeskode. Tilgjengelig fra: Yrkeskode Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Tilgjengelig fra: Standard for yrkesklassifisering Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Kodeliste for yrkeskatalogen, basert på STYRK 98. Tilgjengelig fra: Kodeliste for yrkeskatalogen, basert på STYRK 98 Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Standard for næringsgruppering (SN 2007). Tilgjengelig fra: Standard for næringsgruppering (SN)
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
