Hvor mange frilansere er det?

Publisert:

Om lag 322 000 personer er frilansere. Av disse hadde i underkant en av fire frilansoppdrag som eneste inntektskilde. Etter utbruddet av korona har mange frilansere mistet oppdragene sine, og dermed også inntektsgrunnlaget.

Forfatter: Tonje Køber

Stortinget har nylig vedtatt at frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste tre år begrenset til 6 G (G=95 800 i 2018).

I denne artikkelen gir vi et anslag på antallet som har hatt oppdrag som frilansere mv. en eller flere ganger i løpet av et år. Antall sysselsatte måles normalt som antallet avgrenset til en uke som måleperiode og ikke et helt kalenderår.

Vi har avgrenset dette til personer bosatt i Norge med arbeidsforhold av typen «frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar» innrapportert til a-ordningen minst en gang i løpet av 2018 og som har mottatt lønn for arbeid.

Nesten en av fire har ingen annen inntektskilde

Det var om lag 322 000 personer som var rapportert som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar i a-ordningen, og som mottok lønn i løpet av 2018, som er de nyeste tallene.

– Av disse oppga 72 000 personer at dette var deres eneste inntektskilde. Mens 250 000 også mottok lønn som ordinær arbeidstaker og/eller hadde inntekt som selvstendig næringsdrivende. Det betyr at om lag en av fire frilansere har ingen annen inntektskilde, sier seniorrådgiver Ingvild Johansen i Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1. Antall frilansere etter årlig lønn fra arbeidsforhold som frilanser. Bosatte personer. 2018¹

  Ialt Inntektskilde Hovedinntekt
Kun oppdrag Oppdrag og ansatt/ selvstendig Oppdrag Ansatt/ selvstendig
Ialt     322 329       71 987     250 342       88 085     234 244
Under 0,75 G     282 743       62 025     220 718       70 365     212 378
Mellom 0,75 - 1,5 G       20 463         4 295       16 168         6 483       13 980
1,5 G og høyere       19 123         5 667       13 456       11 237         7 886
¹ 1G i 2018 er 95 800 kroner.

Frilansere utfører ulike type jobber

– Eksempler på yrkesgrupper som kan være frilansere er musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere. I tillegg inngår også folkevalgte, fosterforeldre og personer med omsorgslønn, personer med tillitsverv og styremedlemmer, sier seniorrådgiver Ingvild Johansen.

Blant en del frilansere er det i kontrakten mindre klart når arbeidet trengs å utføres. Det er mer opp til personen selv å finne ut når det er praktisk å utføre oppdraget, gitt at det blir levert på avtalt tid. Det kan for eksempel gjelde for oversettelsesarbeid, skriving av artikler ol. Det gjelder også der hvor arbeidskontrakten bare inneholder noen oppgaver som er tidsbestemt, mens det for andre oppgaver er mer opp til frilanseren når de skal utføres. Det vil typisk gjelde styremedlemmer hvor man er forpliktet å delta på styremøter, mens tidspunktet for lesing av tilsendte dokumenter er opp til det enkelte medlem.

For de gruppene som er nevnt over kan man ha en avtale om at det skal betales ut lønn med jevne mellomrom eller at det utbetales når hele oppdraget er gjennomført. Det vil også være noen grupper av frilansere som får utbetalt lønn etter innleverte timelister. Felles for alle disse er at det ikke alltid er sammenfall mellom måneden lønnen blir betalt og den måneden person faktisk arbeider. Dette gir utfordringer når vi lager statistikk.

Hva er inkludert i statistikkene?

I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også frilansere, oppdragstaker og personer som mottar honorar inkludert, men ikke skilt ut. I tillegg er det kun frilansere med fast- eller timelønn som inkluderes ettersom dette gjerne er arbeidsforhold som er likere ordinære arbeidsforhold. Det innebærer at frilansere med andre typer lønnsarter, eksempelvis kommunal omsorgslønn, styrehonorarer og lønn til privatpersoner for arbeid i hjemmet, utelates fra statistikkgrunnlaget. Vi har valgt et strengere regelverk for hvilke oppdragsforhold som skal anses som aktive for å unngå at endringer eller ulikheter i administrativ praksis med når utbetaling skjer, skal påvirke henholdsvis endringstall i statistikken eller konsistensen i tall for oppdragstakere rapportert fra ulike opplysningspliktige. Det betyr at i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken per november 2019 er det kun om lag 16 800 frilansere inkludert.

Datagrunnlag

I a-ordningen er arbeidsforhold som lønnstakere delt inn i de to hovedgruppene arbeidstakerforhold og oppdragstakerforhold (omtalt i a-ordningen som henholdsvis «ordinære» eller «maritime» arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.»). Frilansere har ofte et løsere/mer selvstendig forhold til arbeidsgivere enn arbeidstakere. De har også andre rettigheter til en del velferdsordninger og de er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Dette gjør at det er interessant å belyse frilansere, både for å se hvor mange de er og hvem de er.

Utfordringen ved å lage statistikk om frilansere er at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er klart svakere enn for arbeidstakere.

Ettersom det ikke er utformet noen generelle presise definisjoner av frilansere finner vi heller ikke det i a-ordningen. I stedet har man en rekke konkrete eksempler på hvor skillet skal gå. At det ikke er noen generell presis definisjon henger sammen med at det er en rekke ulike faktorer ved arbeidsavtalen som bestemmer om et arbeidsforhold skal anses som ordinært eller som «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.». Det er ikke uvanlig at frilanser brukes som betegnelse om selvstendig næringsdrivende i en del typer yrker.

I denne opptellingen derimot benyttes samme lønnsdefinisjon for frilansere/oppdragstakere som brukes for ordinære arbeidstakere, dvs. vi ser på flere lønnsarter enn bare fast- og timelønn, som styrehonorar, kommunal omsorgslønn, mv. Dette er forenlig med at opptellingen er basert på data for hele året og ikke en enkeltmåned.

Det er noen utfordringer vedrørende kravene til rapportering i a-ordningen. Det går særlig på to forhold: Kravet til når et oppdragsforhold skal rapporteres. For frilansere trenger man ikke å rapportere inn den måneden oppdragsforholdet starter, men kan i stedet vente til første måned man betaler en ytelse for oppdraget. Man skal da likevel rapportere den faktiske startdatoen for oppdraget. Om oppdraget er avtalt å vare videre, vil det i måneden etter betaling, måtte anses som aktivt om det ikke er meldt som opphørt. Man kan imidlertid ikke være sikker på om det er grunnen eller om opplysningspliktig lar det stå uten stoppdato i påvente av at personen får et nytt oppdrag. Det gjør at man ikke kan vite om et oppdragsforhold som det ikke er rapportert lønn på i etterfølgende måned fortsatt er aktivt eller om det er opphørt. Kravet til når det skal rapporteres opphør av et arbeidsforhold. Problemet oppstår der hvor personer ikke har plikt til å arbeide i sammenhengende perioder. Vi snakker da altså ikke om perioder hvor de normalt ville ha arbeidet. Men det er perioder hvor det ikke foreligger arbeidsplikt og hvor dette ikke skyldes avspasering som følge av arbeidstidsordningen.

Definisjon av lønn som ligger til grunn for å definere et arbeidsforhold som aktivt i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunktet i hva som regnes som lønn for arbeid i henhold til ILO manualen. Dersom en person kun får utbetalt overtid eller ulike typer tillegg har vi valgt å ikke definere arbeidsforholdet som aktivt ettersom det ikke er vanlig at arbeidsgiver utbetaler dette i stedet for eksempelvis fast- eller timelønn. Det er heller sannsynlig at tilfeller der overtid eller ulike typer tillegg er eneste utbetaling, er knyttet til etterbetalinger, eventuelt i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Denne definisjon av lønn benyttes hovedsakelig for ordinære og maritime arbeidsforhold.

Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kartlegging-av-arbeidsforhold-som-oppdragstaker-i-a-ordningen for mer informasjon om dette.

Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere hva hovedaktiviteten er.

Les også på ssb.no

Statistikker

Faktaside