Svært få eldre som bare jobber uten å ta ut pensjon

81 prosent av alle sysselsatteSysselsatte, som omfatter lønnstakere, oppdragstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l.Lukk i alderen 67 år og eldre mottok alderspensjon ved siden av jobben, mens 13 prosent kombinerte arbeid med avtalefestet pensjon (AFP). Under fire prosent var bare sysselsatt. Det tilsvarer kun 4 600 personer. Dette viser foreløpige tall for 2025 fra statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger.

– En av flere årsaker til at det er så få eldre som bare jobber, kan være pensjonsreformen fra 2011. Da ble AFP i privat sektor gjort livsvarig. Folk fikk også muligheten til å jobbe så mye de vil samtidig som de tar ut alderspensjon uten å få den redusert, forklarer seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

I perspektivmeldingen fra 2024 (regjeringen.no) om Norge mot 2060 legger regjeringen til grunn at eldre må stå lengre i arbeid for å bidra til en bærekraftig velferdsstat i møte med en aldrende befolkning.

Både antall og andel sysselsatte over 67 år har økt siden 2015, fra 88 000 og nesten 12 prosent av aldersgruppen til 129 000 og over 13 prosent.

Veksten har i hovedsak kommet blant dem som kombinerer arbeid med AFP og/eller alderspensjon.

– Samtidig viser tallene at antallet eldre som kun er sysselsatt, har hatt en svakere vekst med noen hundre for hvert år, sier Køber.

I 2025 var den gjennomsnittlige avtalte stillingsprosentenStillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert.Lukk nesten 100 prosent blant de sysselsatte i alderen 67 år og eldre som kun var i arbeid. For dem som kombinerte arbeid med AFP og/eller alderspensjon, var den gjennomsnittlige stillingsprosenten betydelig lavere, på nesten 60 prosent.

Vi har tidligere sett at lønnstakere over 67 år oftere enn yngre aldersgrupper jobber med eiendom og i medlemsorganisasjoner.

Menn kombinerer oftere jobb og AFP

To av tre sysselsatte i alderen 67 år og eldre var menn – 86 000 mot 43 000 kvinner.

Andelen som kun var sysselsatt, er forholdsvis lik mellom kjønnene, mens det er en større andel blant de sysselsatte mennene som kombinerer jobben med AFP – 16 mot 7 prosent.

Kjønnsforskjellene i kombinasjonen av arbeid og AFP blant sysselsatte over 67 år kan blant annet henge sammen med at kvinner og menn i ulik grad har arbeidet i bedrifter som gir mulighet til å opptjene rettigheter til AFP.

Kvinner er overrepresentert både i bedrifter i privat sektor uten tariffestet AFP og i offentlig sektor. I offentlig sektor var AFP tidligere en førtidspensjonsordning (nav.no) som bare kunne tas ut i alderen 62–66 år. Den livsvarige AFP-ordningen (nav.no) som nå er innført i offentlig sektor, gjelder kun personer født i 1963 eller senere. I 2025 omfatter dette bare 62-åringene, og ordningen påvirker derfor ikke tallene for gruppen 67 år og eldre.

Flere kun sysselsatte blant dem med høy utdanning

Nesten halvparten av de sysselsatte i alderen 67 år og eldre hadde videregående utdanning, mens 37 prosent hadde universitets- eller høgskolenivå og 14 prosent grunnskoleutdanning.

Blant de sysselsatte med universitets- eller høgskoleutdanning var nesten sju prosent kun sysselsatt uten å kombinere arbeid med andre aktiviteter eller ytelser. Tilsvarende andel var to prosent blant de sysselsatte med videregående eller grunnskoleutdanning. Dette samsvarer med tidligere funn av at det er vanligere å utsette uttak av alderspensjon blant personer med høy utdanning.

Knapp økning i andel unge utenfor

De foreløpige tallene for 2025 viser at 105 300 unge i alderen 15–29 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (NEET). Det tilsvarer 10,1 prosent av hele aldersgruppen.

Sammenlignet med de endelige tallene for 2024 er dette en økning på 2 300 personer eller 0,2 prosentpoeng.

Det er imidlertid mer relevant å sammenligne foreløpige tall med hverandre for å vurdere utviklingen. Disse viste 104 400 unge utenfor (10,0 prosent) i 2024, noe som tilsier at økningen fra 2024 til 2025 var minimal.

Flere oppdaterte tall for unge utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (NEET) finner du på faktasiden Hva er NEET?. Der beskriver vi de to ulike målene SSB bruker på utenforskap blant unge.

Faktasiden viser også videre til mer utfyllende informasjon om sentrale forskjeller mellom SSBs og Navs registertall på utenforskap, både for unge og den yrkesaktive befolkningen i alderen 20–66 år. Forskjellene skyldes blant annet ulike definisjoner, aldersavgrensninger og måletidspunkt, i tillegg til at SSBs tall bygger på flere registerkilder. Det er SSB som publiserer den offisielle statistikken om utenforskap.