for i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at det i desember var 101 000 arbeidsledige. Dette er 10 000 flere enn da arbeidsledigheten var på sitt laveste etter pandemien, i april 2022.
– Etter noen måneder med svært lav arbeidsledighet, ser vi de siste månedene en svak økning. Men nivået er fortsatt lavere enn før pandemien sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Mesteparten av økningen i arbeidsledigheten de siste månedene har kommet blant dem under 25 år.
– Etter at arbeidsledigheten blant de unge var på sitt laveste på mange år i fjor sommer, ser vi nå at den har økt noe i løpet av høsten. Samtidig er ungdomsledigheten på et nokså lavt nivå historisk sett, sier Tonje Køber.
Ledighetsnivået for november, som ved forrige publisering var 3,3 prosent, er nå justert opp til 3,4 prosent. Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt og revisjoner av tidligere publiserte tall kan derfor forekomme.
Liten økning i antall jobber
De sesongjusterte tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at det var omtrent 5 700 flere i november 2022 sammenlignet med måneden før. Dette tilsvarer en økning på 0,2 prosent.
– Selv om ledigheten har økt noe, har utviklingen i antall jobber stort sett vært stabil siste halvår av 2022, og vi er tilbake til en lignende situasjon som før pandemien, sier Tonje Køber.
De foreløpige jobbtallene for desember viser samme tendenser og indikerer en vekst i antall jobber på 0,2 prosent fra november til desember.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Over 50 prosent flere ukrainske innvandrere i jobb
Tall fra Utlendingsdirektoratet (udi) viser at det fra krigen brøt ut og hittil i 2023 er over 37 500 asylsøknader fra Ukraina (udi.no).
I november var det omtrent 55 prosent flere fra Ukraina i jobb enn i november 2021. Dette tilsvarer en økning på 2 300 . Siden mai har vi sett at antallet ukrainske lønnstakere har økt mer enn normalt.
Tallene for lønnstakere og jobber fordelt på landbakgrunn og innvandringskategori er ikke sesongjustert, og bør derfor sammenlignes med samme tid året før.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-9 000 for arbeidsledige og +/-17 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn)
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.)
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn
