Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 143 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. personer i juni, som tilsvarer 4,7 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet..
– Arbeidsledigheten har ligget på samme nivå siden februar, sier Sofie Baumann, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Flere sysselsatte – særlig blant de yngre
I løpet av 2026 har det blitt flere Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken vi samler inn informasjon om. I tillegg er personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende, også definert som sysselsatte., andelen sysselsatte var 70,0 prosent i juni, en økning på 0,4 prosentpoeng siden januar.
– Av de 20 000 flere sysselsatte som var i juni sammenliknet med januar, var halvparten av dem under 25 år, sier Sofie Baumann.
På grunn av overgangen til Altinn 3 for a-meldingen i juli, utsettes publiseringen av endelige mai-tal og foreløpige juni-tall i statistikken antall arbeidsforhold og lønn fra 21. juli til 13. august. Dette er for å sikre datakvaliteten.
Fram til april 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I 1. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem benyttet webskjema. Samtidig er svarprosenten for undersøkelsen stort sett uendret, og ligger på omtrent 74 prosent. Siden man velger selv hvordan man svarer, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene). Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 10 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Omleggingen ser ikke ut til å ha påvirket antall arbeidsledige. Siden effekten på sysselsettingen er marginal, blir heller ikke arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken påvirket. For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant registerbasert hjelpeserie. Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden. Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervju er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU‑tallene over tid, ikke å vurdere om web‑ eller telefonintervju gir mest korrekte målinger.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
