De sesongjusterte foreløpige tallene for Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en nedgang på i overkant av 0,5 prosent, eller omtrent 16 850 jobber, i august. Nedgangen er den første siden april, og den kraftigste siden april 2021.
– Flere næringer hadde nedgang i antall jobber i august, men hovedvekten av nedgangen kom i helse- og sosialtjenester og undervisning, som samlet sto for over 70 prosent av denne. Nedgangen i helse- og sosialtjenester kommer etter en midlertidig økning i antall jobber i denne næringen i juli, forteller Tonje Køber, seksjonsleder for arbeidsmarked og lønn.
Også industri, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting bidro til nedgangen i august.
For å belyse denne utviklingen ytterligere, kan de ujusterte tallene benyttes. Disse er ikke sesongjusterte, og må derfor sammenlignes med tilsvarende periode året før. For august viser de at årsveksten i antall jobber for kommunal sektor er betydelig lavere enn foregående måneder, og da spesielt juli. Forskjellen er størst for de yngste og de eldste i denne sektoren.
Videre gikk antallet Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber av typen ordinære og maritime samt jobber som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er en av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedjobben). ned med 0,4 prosent, eller i overkant av 11 200, til august. Helse- og sosialtjenester og undervisning sto for drøye 55 prosent av denne nedgangen.
Bruken av de foreløpige tallene er forbundet med større usikkerhet enn de endelige tallene, på grunn av variasjoner i omfanget av tidsforsinkelser i rapporteringen til a-ordningen. Se boksen «Om usikkerhet i månedlig registerbasert statistikk» for en nærmere beskrivelse.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Stabil arbeidsledighet
I august var det 106 000 I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. personer i Norge, viser Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien.fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette var 11 000 flere enn i august året før.
– Mesteparten av økningen i ledigheten det siste året skjedde i siste halvdel av 2022. Det har kun vært små endringer i ledigheten i løpet av 2023, sier Tonje Køber.
Trendtallene for juli over arbeidsledige, som ved forrige publisering var 3,4 prosent, er nå justert opp til 3,5 prosent. Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt og slike revisjoner kan derfor skje.
Trendtallene for Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. viser at det har vært en svak økning i løpet av siste år, men at den har avtatt noe de siste månedene. Sysselsettingsprosenten for august var på 70,3, uendret fra forrige måned.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge.
I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien.
I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering.
Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
