Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har andelen I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. ligget på 4,1 prosent de første tre månedene av 2025.
– Antall arbeidsledige var 124 000 i mars, dette er det høyeste tallet vi har sett siden 2021, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Ledighetsprosenten for januar og februar 2025 er justert opp 0,2 prosentpoeng siden forrige publisering, til 4,1. Tidligere publiserte tall kan bli endret noe når det kommer inn informasjon om en ny måned og hele tidsserien blir beregnet på nytt.
Nav sin statistikk over antall arbeidsledige (nav.no) viser også en økning i mars. Nav viser til at mesteparten av veksten i arbeidssøkere det siste året skyldes ukrainske arbeidssøkere. Les mer om ukrainere i AKU lengre ned i artikkelen.
Litt færre sysselsatte
Det var også en nedgang i antall Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i mars, nedgangen var på 2 000 personer fra februar.
– I løpet av det siste året har sysselsettingsprosenten gått ned 0,3 prosentpoeng, selv om antallet sysselsatte har økt med 11 000 personer. Dette er fordi befolkningsveksten har vært større enn sysselsettingsveksten i denne perioden, sier Køber.
Litt færre jobber i mars
Fra februar til mars ble det i underkant av 1 300 færre Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Nedgangen var størst i bygge- og anleggsvirksomhet med 1 500 jobber, som tilsvarer en nedgang på 0,6 prosent. Bygg og anlegg var også blant næringene med størst nedgang i februar.
Fra liten nedgang til liten oppgang i februar
Det er mer usikkerhet i de foreløpige, enn i de endelige jobbtallene. Endelige sesongjusterte tall viser at det ble i underkant av 4 700 flere jobber i februar. De foreløpige tallene publisert forrige måned viste derimot en nedgang på nesten 2 300 jobber
En slik endring på noen tusen jobber fra foreløpige til endelige tall kan høres mye ut, men ettersom det er over 3,1 millioner jobber tilsvarer dette at endringsprosenten bare går fra -0,1 til 0,1 prosent
Forskjellen mellom de foreløpige og endelige jobbtallene var størst i bygge- og anleggsvirksomhet, og overnattings- og serveringsvirksomhet. I de endelige tallene for februar gikk antall jobber ned med rundt 900 i disse næringene til sammen. I de foreløpige tallene var nedgangen for de to næringene på nesten 6 200 jobber.
Mer informasjon om forskjellen mellom foreløpige og endelige tall finnes i boksen «Om usikkerhet i månedlig registerbasert statistikk».
Forsinket lønnsoppgjør øker kontantlønnen
Fra februar til mars økte sesongjustert gjennomsnittlig Kontantlønn viser utbetalt beløp i statistikkmåneden og omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn publiseres som gjennomsnitt per jobb.med 0,8 prosent, som tilsvarer i overkant av 400 kr. Noe av økningen skyldes utbetaling av lønnsoppgjøret for 2024, som ble forsinket for enkelte grupper i etterkant av konflikten i staten.
Kontantlønnen økte merkbart i mars innenfor næringer som var mer berørt av konflikten. Innenfor teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift var økningen litt over 3 700 kr. For offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring gikk kontantlønnen opp med over 2 700 kr. Det tilsvarer henholdsvis 5,6 og 4,8 prosent.
– Kontantlønnen har økt mer enn normalt så langt i 2025 for næringene som var mest berørt av fjorårets konflikt i staten. Det kan skyldes at arbeidsgivere har utbetalt lønnsoppgjøret på ulike tidspunkt. Det gjelder først og fremst teknisk tjenesteyting og offentlig administrasjon, men også deler av undervisning, sier Køber.
Lønnsoppgjørene som utbetales i mars vil først synes i 2. kvartal av statistikken for månedslønn.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. Dette er beskrevet nærmere i en ny artikkel publisert 27. februar 2025. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private kosthusholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge og heller ikke personer inne til førstegangstjeneste. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
De siste årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken. Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og innvandrerne fra Ukraina tilhører gruppen "Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com). Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen "innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Denne gruppen er blitt større i perioden 2022–2024 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere altså inngår sammen med innvandrere fra flere andre land), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15-74 år ned med litt under 0,2 prosentpoeng fra 2021 til 2024. Ser man på personer i alderen 20-64 år har disse endringene trukket ned sysselsettingsprosenten med litt mer enn 0,3 prosentpoeng. For kvinner og for menn i denne alderen har effekten vært henholdsvis -0,5 prosentpoeng og -0,2 prosentpoeng i denne perioden.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
