I det siste kvartalet av 2021 var Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Prosenten regnes av arbeidsstyrken, altså summen av sysselsatte og arbeidsledige. på 3,5 prosent. Dette er betydelig lavere enn i samme kvartal året før, og om lag på nivå med gjennomsnittet av de siste tjuefem årene.
Forskjellige økonomiske nedgangstider har påvirket arbeidsledigheten i ulik grad (figur 1): veldig synlige topper etter at IT-boblen sprakk og eksporten fra Norge falt på starten av 2000-tallet, etter fallet i oljeprisen høsten 2014, og koronakrisen fra mars 2020. Etterdønningene av den internasjonale finanskrisen i 2008 medførte også betydelig økning i ledigheten, men økningen startet fra et mye lavere punkt og ledigheten nådde ikke de samme høydene som under de tre andre hendelsene.
─ Vi ser at koronakrisen er den hendelsen som har gitt den største toppen av ledighetstallene de siste 25 årene, men i hvert fall så langt har den kortest varighet når det gjelder økt arbeidsledighet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Flere måtte søke lenge etter jobb under starten av pandemien
Den første effekten på lengden av arbeidsledigheten etter at koronakrisen inntraff i mars 2020 ser vi i 3. kvartal 2020. I figur 2 vises dette som en topp for lengde på jobbsøking på 4-6 måneder. I 4. kvartal 2020 ser vi at denne økningen i lengden på arbeidsledige forskyves ett kvartal, og da er det mange, men likevel færre enn de som søkte i 4-6 måneder, som har søkt på jobber i 7-9 måneder. Dette betyr at noen arbeidssøkere har fått seg jobb i perioden, mens andre kan ha forsvunnet ut av arbeidsstyrken fordi de ikke lengre søker etter jobb.
De som har vært ledige i 1-3 måneder har over mange år utgjort rundt halvparten av de arbeidsledige. Med andre ord har det vært mest vanlig å være arbeidsledig i ganske kort tid. Men i slutten av 2020 og begynnelsen av 2021 har vi en historisk bunn her, der bare om lag en tredel var kortvarig arbeidsledige. Dette er naturlig nok en konsekvens av endringene beskrevet ovenfor om økningen i de som var ledige i mer enn tre måneder. Etter disse store omveltningene i løpet av 2020 ser det ut til at vi i 2021 etter hvert kom tilbake til en mer normal situasjon når det gjelder fordelingen av de ledige etter hvor lenge de har søkt arbeid.
Høyest sysselsetting på Vestlandet
Antall personer i alderen 15-74 som har inntektsgivende arbeid delt på antall personer 15-74 år i hele befolkningen. for hele landet under ett i 2021 var 68,9. Bak dette gjennomsnittet finner vi en del forskjeller både etter landsdel og etter kjønn. Den høyeste raten er for landsdel Vestlandet, den laveste for Agder og Sør-Østlandet. Den laveste raten for kvinner er i Agder og Sør-Østlandet (62,9), mens den høyeste er for menn i Oslo og Viken, samt Vestlandet (72,5). Den høyeste raten blant kvinner er i Trøndelag (67,8).
AKU ble fra og med 2021 lagt om. Det betyr at det er brudd i tidsseriene. Ny AKU viser 22 000 flere sysselsatte og 5 000 flere arbeidsledige enn gammel AKU. Hovedtallene er bruddjustert, slik at det likevel går an å lage noen tidsserieanalyser på tvers av bruddet. I denne artikkelen er figur 1 og tilhørende tekst bruddjustert. Figur 3 omhandler bare forhold i 2021, altså bare etter bruddet. Vi viser for øvrig til teknisk dokumentasjon i lenkene under denne artikkelen. Som følge av omleggingen er enkelte tabeller avsluttet, mens andre gjenstår det foreløpig å gjenoppta publiseringen av. Tabeller vil bli oppdatert fortløpende og eventuelle oppdateringer av tabeller utenom ordinære publiseringer vil bli meldt i Statistikk-kalenderen.
