I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) for august viser en I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. på 4,7 prosent. Det er uendret fra ledighetstallet for juli, som har blitt revidert opp 0,1 prosentpoeng. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned fordi trendtallet beregnes på nytt.
– Arbeidsledigheten har økt med 0,6 prosentpoeng siden årsskiftet, og det er blant unge mellom 15 til 24 år ledigheten har økt mest. I denne yngste aldersgruppen er det særlig et økt arbeidstilbud som har drevet ledigheten oppover, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
I enkelte andre aldersgrupper har nedgang i Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. bidratt til økt ledighet i løpet av det siste året. Strømningstall fra AKU viser en økning i antallet som går fra sysselsetting til ledighet, og fra 2. kvartal 2024 til samme kvartal 2025 ble det færre sysselsatte i aldersgruppene 30-39 år og 55-64 år.
Rekordhøy deltakelse i arbeidsstyrken
I august besto arbeidsstyrken, det vil si personer som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet, av drøyt 3 millioner mennesker. Når vi ser på arbeidsstyrken som andel av befolkningen, lå den på hele 73,4 prosent. Forrige gang andelen var høyere enn det var i juni 2009, og da lå den på 73,5 prosent.
Jobbnedgang i august
Fra juli til august ble det 8 300 færre Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., en nedgang på 0,3 prosent, viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Nedgangen kommer etter en svak økning de to foregående månedene.
Det ble færre jobber i nesten alle næringer fra juli til august. Bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting bidro mest til nedgangen. De samme tre næringene var for øvrig blant de som bidro mest til veksten i jobber i juli.
Sammenliknet med januar var det 10 150 flere jobber i august, hvor:
- Helse- og sosialtjenester har hatt størst vekst med 7 800 flere jobber
- Bygge- og anleggsvirksomhet har hatt størst nedgang med 7 100 færre jobber
Tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
