Over 30 000 flere jobber det siste året

I 3. kvartal 2026 var det i underkant av 3 209 000 jobberJobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.Lukk, en økning på 1,0 prosent, eller nesten 30 300 jobber fra 3. kvartal 2025. Det viser tall fra antall arbeidsforhold og lønn.

– Jobbveksten har tatt seg opp de to siste kvartalene. Etter en litt svakere periode er jobbveksten tilbake rundt nivået den har ligget på de siste årene, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

De siste tre årene har jobbveksten beveget seg mellom 0,5 og 1,0 prosent. Det er lavere enn før pandemien da den årlige jobbveksten lå mellom 1,5 og 2,0 prosent.

Det var jobbvekst i alle sektorene i 3. kvartal:

• I privat sektor var det rundt 12 600 flere jobber enn året før. Det tilsvarer en vekst på 0,6 prosent, som var svakest av sektorene.  
• Statsforvaltningen økte med over 7 400 jobber, tilsvarende 2,1 prosent.
• Kommuneforvaltningen hadde 10 200 flere jobber, 1,5 prosent mer enn året før. Kommuneforvaltningen var eneste sektor med sterkere jobbvekst enn i 2. kvartal.   

Statistikken per kvartal er ikke sesongjustert, og sammenligning over tid bør gjøres mellom tilsvarende kvartaler.

Bemanner mer opp

Bak endringstallet på 30 300 viser tallene for jobbstrømmerJobbstrømmer tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en bedrift har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgangLukk hvordan endringen i antall jobber er satt sammen av at noen bedrifter har fått flere jobber (jobboppgang), mens andre bedrifter har nedbemannet (jobbnedgang), sammenlignet med samme kvartal året før. Jobbveksten i 3. kvartal skyldes først og fremst at arbeidsgivere de siste kvartalene har begynt å bemanne mer opp. Det var nesten 302 700 flere jobber i bedriftene som økte bemanningen fra samme kvartal året før.

I 3. kvartal var det størst jobbvekst i helse- og sosialtjenester med 11 300 flere jobber enn året før.  I helse- og sosialtjenester har jobbveksten styrket seg de siste kvartalene fordi bedriftene øker bemanningen mer fra året før, enn de gjorde på starten av året. I helse og sosialtjenester er det først og fremst kommuneforvaltningen som bemanner mer opp enn tidligere.

For bedriftene som har nedbemannet har jobbnedgangen samlet sett ligget rundt 270 000 jobber så langt i 2026, men det er forskjeller mellom sektorene. I privat sektor har omfanget av nedbemanninger økt utover i 2026. I stats- og kommuneforvaltningen var det derimot mindre nedbemanninger enn på starten av året.

Statistikken har tall på både jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Jobbstrømmer viser hvordan antall jobber i bedriftene har økt eller falt i løpet av et år, mens arbeidskraftsstrømmer viser hvor mange jobber som er startet opp eller avsluttet i samme periode.

Høyere jobbvekst blant unge

Aldersgruppen under 25 år bidro mest til at jobbveksten gikk opp i 3. kvartal 2026. Det var 9 100 flere jobber i den yngste aldersgruppen enn året før, en vekst på 1,8 prosent. I 2. kvartal var jobbveksten i aldersgruppen på 5 200, sammenlignet med året før.

Antall jobber øker vanligvis mye for denne aldersgruppen i 3. kvartal fordi vi da fanger opp mange sommerjobber. I 2025 var det en mindre markant økning for de under 25 år enn tidligere år, samtidig som det var nokså lik andel unge som hadde jobb i løpet av sommeren. Jobbveksten i 3. kvartal i år bør derfor ses i sammenheng med den svakere veksten i fjor.

En mulig forklaring på den svakere jobbveksten i 2025 er at flere sommerjobber var kortvarige. Ettersom kvartalsstatistikken for 3. kvartal teller jobber i august, er det mulig at disse jobbene ikke ble fanget opp i statistikken.

Færre jobber i informasjon og kommunikasjon

De fleste næringene hadde jobbvekst i 3. kvartal 2026. Økningen var størst i helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon, og overnatting- og serveringsvirksomhet, som til sammen stod for mer enn to tredjedeler av jobbveksten.

I bygge- og anleggsvirksomhet, og informasjon og kommunikasjon var det færre jobber enn på samme tid året før. I bygg og anlegg har antall jobber gått ned i flere år, men nedgangen har flatet en del ut de siste kvartalene. Informasjon og kommunikasjon var en av næringene med størst jobbvekst i årene etter pandemien, men var i 3. kvartal næringen med størst nedgang på rundt 2 900 jobber.

Tall for arbeidskraftsstrømmerArbeidskraftsstrømmer viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som eksisterer et gitt kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er det motsatte, altså jobber (arbeidsforhold) som ikke eksisterer et gitt kvartal, men som eksisterte samme kvartal året før.Lukk viser at jobbnedgangen for informasjon og kommunikasjon skyldes at det startes opp færre jobber enn tidligere. I 3. kvartal var det i underkant av 21 200 jobber i næringen som var opprettet det siste året. Det var 3 500 færre nyopprettede jobber enn på samme tid året før. Antall avsluttede jobber har derimot ligget mer stabilt de siste årene. Det kan virke som den tidligere jobbveksten i informasjon og kommunikasjon har snudd fordi næringen gradvis har blitt mettet på arbeidskraft.

Lønnsveksten over 4 prosent igjen

I 3. kvartal 2026 var gjennomsnittlig avtalt månedslønnAvtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres i denne artikkelen som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.Lukk på 59 310 kr. Det var 4,1 prosent mer enn i 3. kvartal 2025. I 2. kvartal var veksten i avtalt månedslønn på 3,9 prosent, som var det laveste på flere år.

– Veksten i avtalt månedslønn tok seg litt opp igjen til 4,1 prosent i 3. kvartal. Noe av den lavere veksten i 2. kvartal kan skyldes at deler av årets lønnsoppgjør ble utbetalt senere enn i fjor, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

I 3. kvartal varierte veksten i avtalt månedslønn mer på tvers av næringer enn i 2. kvartal:

• For informasjon og kommunikasjon, og offentlig administrasjon styrket lønnsveksten seg til rundt fem prosent.
• Lønnsveksten var lavest i helse- og sosialtjenester, bergverksdrift og utvinning, og transport og lagring med 3,5 prosent.

At lønnsveksten varierer på tvers av arbeidsmarkedet kan tyde på at det fortsatt er forskjeller i hvor mye av lønnsoppgjøret som er utbetalt så langt i år. Vi må derfor vente på tallene for 4. kvartal for å få et bedre bilde av lønnsutviklingen i 2026.