De siste tre årene har Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Andelen regnes som sysselsatte delt på befolkningen i samme aldersgruppe. bare hatt mindre endringer, ifølge sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. Forrige gang det var en tilnærmet lik periode med stabil og høy sysselsetting var i perioden 2010 – 2012.
– Sammenlignet med de store variasjonene på arbeidsmarkedet som skjedde fra 2012 til 2022 er endringene i sysselsettingen de tre siste årene små. Dagens situasjon er preget av stabil og høy sysselsetting, sier Erik Herstad Horgen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Norge på sysselsettingstoppen i Skandinavia
Sammenlignet med resten av Skandinavia har Norge høyest sysselsettingsandel for de i alderen 15–74 år, og sammenlignet med EU- og EFTA-landene er Norge bare rangert under Sveits, Malta, Nederland, og Island.
I både Nederland og Sveits er det mye vanligere enn i Norge å jobbe deltid (ec.europa.eu). I og med at en sammenligning av sysselsetting både bør se på antall personer som er i jobb og på antall arbeidstimer som utføres per person, så kan man ta med deltidsandel som en del av sammenligningen. I et slik mer helhetlig bilde kommer Norge godt ut sett mot de fleste andre land.
Situasjonen blir forskjellig hvis vi heller ser på sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–64 år, som Regjeringen har et uttalt mål om å øke til 82 prosent i 2030 (regjeringen.no). Da plasserer Norge seg helt på midten (79,1 prosent), med 15 land over seg og 15 land under seg. Kypros og Tsjekkia er blant landene som nå har en sysselsetting på linje med det Regjeringen ønsker. At Norge kommer dårligere ut når vi ser på gruppen 20–64 år fremfor 15–74 år er en konsekvens av at vi har høyere sysselsetting både blant de yngste og de eldste enn hva mange andre land har.
Halvparten av de sysselsatte har høyere utdanning
Halvparten av de sysselsatte har utdanning fra høyskole eller universitet som sin høyeste fullførte utdanning, mens de med videregående utdanning utgjør om lag en tredel av de sysselsatte. Utdanningsnivået har en stor effekt på sysselsettingsnivået, og er dermed relevant for hvordan man kan oppnå det ønskede målet.
De med høyere utdanning har en sysselsettingsandel over 82 prosent i alle aldersgrupper og begge kjønn, bortsett fra kvinner 50–64 år, hvor den er på 80,9 prosent. Blant de med grunnskoleutdanning som sin høyeste fullførte utdanning er sysselsettingsandelen godt under målet Regjeringen har satt.
Arbeidsledighet på 4,5 prosent
I 3. kvartal utgjorde de 139 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. Arbeidsledighetsprosenten regnes som arbeidsledige delt på arbeidsstyrken i samme aldersgruppe. 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette var omtrent uendret sammenlignet med kvartalet før. I løpet av første halvår 2025 økte ledigheten markant, hovedsakelig som følge av at flere personer under 25 år begynte å søke jobber og dermed gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledighet. Økningen skjedde altså hovedsakelig fordi flere begynte å bli aktive på arbeidsmarkedet, og ikke fordi mange mistet jobben.
Litt under halvparten av de arbeidsledige ser etter en heltidsjobb. Blant de som ser etter en deltidsjobb er det flest som ønsker seg en arbeidstid på 1–19 timer per uke. 35 prosent av de arbeidsledige var under utdanning samtidig som de søkte etter en jobb.
Flere personer inn til sysselsetting enn ut fra sysselsetting
Fra et kvartal til det neste er det alltid en del personer som endrer arbeidsmarkedssituasjonen sin, altså for eksempel at man går fra å være arbeidsledig til å være sysselsatt.
Bevegelsene inn til og ut fra sysselsetting viser at mellom 2. og 3. kvartal var det 122 000 som ble sysselsatte, og 109 000 personer som sluttet å være sysselsatte. Den største bevegelsen både ut av og inn til sysselsetting er fra/til Personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. De tilbyr altså ikke arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet, enten ved at de ikke har en jobb, eller ved at de ikke aktivt søker etter en jobb og er i en posisjon der de kan ta en jobb hvis de får et tilbud om det.. Dette er typisk personer som slutter å jobbe fordi de pensjonerer seg, og de som begynner å jobbe ved siden av skolegang eller når de er ferdige med å studere. Det er betydelig flere som går fra å være utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatt, enn det er personer som går fra å være arbeidsledig til å være sysselsatt. Det betyr i praksis at de fleste som leter etter jobb finner en jobb så raskt at vi ikke rekker å telle dem som arbeidsledige fra det ene kvartalet til det neste.
Webskjema i AKU
Muligheten for å velge å svare på AKU-intervjuet via webskjema i stedet for telefon blir for tiden gradvis innført i AKU. Den gradvise innføringen av webskjema betyr at det er en stadig større andel av utvalget som svarer på web. Dette kan potensielt påvirke sammenlignbarheten for statistikken, og Statistisk sentralbyrå overvåker derfor situasjonen fortløpende. Les mer om dette i boksen nedenfor.
Fram til og med mars 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I både 1. og 2. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem (37 prosent av dem som fikk tilbud) benyttet webskjema i 1. kvartal og én av fire (halvparten av dem som fikk tilbud) i 2. kvartal. I 3. kvartal kunne 5/8 i undersøkelsens utvalg velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Om lag 27 prosent benyttet webskjema i 3. kvartal. Det tilsvarer 43 prosent av de som fikk tilbud om webskjema, som er en nedgang fra kvartalet før. Webskjemaandelen i 3. kvartal (blant dem som fikk tilbud) varierer mellom månedene. Andelen var ekstra lav i juli, og høy i september. Siden respondentene som blir tilbudt webskjema selv velger svarmåte, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt sammenlignet med gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene). Statistisk sentralbyrå gjennomfører i 2026 analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Nye oppdaterte foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 8 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville ha forventet med kun telefonintervju. Tilsvarende indikerer undersøkelsene at innføringen av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 11 000 færre sysselsatte personer i 2. kvartal 2026 enn det vi ville ha forventet med kun telefonintervju. For 3. kvartal 2026 indikerer modell-anslagene at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 12 000 færre sysselsatte personer i AKU enn det vi ville ha forventet med kun telefonintervju. Siden færre av de som fikk tilbud valgte å svare på webskjema i 3. kvartal enn kvartalet før, økte effekten på sysselsettingstallene mindre enn forventet ut ifra at 5/8 fikk tilbud i 3. kvartal mot 4/8 i de to foregående kvartalene. De oppdaterte modell-anslagene med data til og med 3. kvartal 2026, tyder ikke lenger på at webskjemadatafangst har nevneverdig effekt på arbeidsledighetstallene målt i AKU, totalt sett. Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervjuene er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU tallene over tid, ikke å vurdere om web eller telefonintervju gir mest korrekte målinger. Slike tidsseriemodeller vil alltid gi foreløpige anslag på eventuelle brudd, som revideres når ny informasjon blir tilgjengelig. De foreløpige anslagene er særlig usikre og revideres mye rett etter endringene. Effekten av webskjemadatafangst på sysselsettingstallene ser imidlertid ut til å bli klarere (mer signifikant) etter hvert som vi har fått innarbeidet mer data.
For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige (vektede) tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant hjelpeserie som er basert på registerdata.
Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For sesongjusterte kvartalstall for personer i alderen 15–74 år tar vi for eksempel utgangspunkt i feilmarginer på +/-12 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring.
I begynnelsen av august var det problemer med pålogging til Altinn (digdir.no). For AKU sin del har dette ført til markert lavere svarprosent for særlig de to siste ukene av juni (som inngår i 2. kvartal) og for ukene i juli (som inngår i 3. kvartal). Svarprosenten for 3. kvartal 2026 var 67,3 prosent, sammenlignet med 73,2 prosent i 3. kvartal 2025.
Ny standard for næringsgruppering ble innført 1. september 2025, les mer om endringen i en egen artikkel. Standarden for næringsgruppering er revidert og alle virksomheter blir påvirket i varierende grad. SSB sine statistikker skal ta den nye næringsstandarden gradvis i bruk, og dermed på ulike tidspunkt. SSBs arbeidsmarkedsstatistikker tar den nye næringsstandarden i bruk i publiseringer i 2027. I forbindelse med overgangen til ny næringsstandard blir alle statistikkbanktabeller med næring gått igjennom.
