Utstasjonerte arbeidstakere er personer ansatt i et utenlandsk foretak på oppdrag i Norge. Siden 2016 har det vært en nedgang i antall utstasjonerte sammenlignet med året før, med unntak av en liten økning fra 2018 til 2019. Nedgangen ble enda kraftigere under koronapandemien, men vi ser nå en økning i antallet utstasjonerte sammenlignet med 2021.
Utstasjonerte arbeidstakere utgjør en veldig liten del av arbeidsinnvandrere i Norge, og i løpet av 2022 var det rett under 18 200 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Til sammenligning var det i løpet av 2022 over 169 300 Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. i Norge.
De aller fleste utstasjonerte kommer fra Polen og Litauen, og til sammen sto disse landene for over 45 prosent av økningen i utstasjonerte mellom 2021 og 2022. De fleste utstasjonerte er menn.
Nye EU-land etter 2004, deriblant Polen og Litauen, var landene hvor nedgangen i antallet utstasjonerte var størst under koronapandemien. Mellom 2019 og 2021 falt antallet med i underkant av 4 500, tilsvarende 32 prosent.
I løpet av 2022 var det omtrent 4 730 og 3 350 utstasjonerte arbeidstakere fra henholdsvis Polen og Litauen i Norge.
For å fange opp alle utstasjonerte som kommer til Norge i løpet av året for å jobbe, brukes hele året som referanseperiode i artikkelen. Da vil vi fange opp personer som jobber her kun kortere perioder, for eksempel sesongarbeidere om sommeren.
80 prosent av de utstasjonerte fordeler seg på 3 næringer
De fleste utstasjonerte jobber i tre følgende næringsgrupper:
- Forretningsmessig tjenesteyting: 7 021 (39 prosent)
- Bygge- og anleggsvirksomhet: 5 237 (29 prosent)
- Industri: 2 296 (13 prosent)
I de to største næringsgruppene, forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet, økte antallet utstasjonerte mellom 2021 og 2022 med henholdsvis 19 og 10 prosent. Disse to næringsgruppene sto dermed til sammen for 95 prosent av økningen i antall utstasjonerte. Industrien opplevde derimot en nedgang i antall utstasjonerte på 19 prosent, i samme periode.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter blant annet utleie av arbeidskraft, og utleienæringen er dominerende blant utstasjonerte. I løpet av 2022 jobbet over 5 800 utstasjonerte arbeidstakere i denne næringen, som vil si at 32 prosent av alle utstasjonerte jobbet i næringen. Andelen utstasjonerte i utleienæringen var dermed også på sitt høyeste siden 2016, som er det første året vi har produsert statistikk om utstasjonerte.
Vi mangler informasjon om hvilke næringer de som jobber i utleienæringen er utleid til. Det kan være nærliggende å tro at de stort sett er utleid til de to andre store næringsgruppene, bygge- og anleggsvirksomhet og industri.
Flest utstasjonerte i Oslo, Viken og Rogaland
Fordelt på fylke arbeider det flest utstasjonerte i Oslo etterfulgt av Viken og Rogaland. I alle de tre nevnte fylkene økte antallet utstasjonerte fra 2021 til 2022, men det er kun i Viken at antallet er høyere i 2022 enn det var i 2020.
Fra 2020 til 2022 økte antallet utstasjonerte i Viken med rett over 880. Dette tilsvarer en økning på 44 prosent.
Utstasjonerte arbeidstakere er personer som er ansatt i et utenlandsk foretak og som kommer til Norge for å jobbe på et oppdrag som det utenlandske foretaket har fått i Norge. Vi mangler tall for det motsatte, det vil si antall nordmenn utstasjonert i andre land. Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere. Med utenlandsk foretak menes foretak som er hjemmehørende i utlandet og som ikke har fast kontor i Norge. Denne gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer til Norge som individuelle arbeidstakere, det vil si at de blir ansatt i et norsk foretak. Disse omtales ofte som lønnstakere på korttidsopphold, utenlandske pendlere eller ikke-bosatte. Tallene med hele året som referanseperiode gir et bilde på hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det totalt er i Norge gjennom året. At hele året er referanseperiode vil si at man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dersom en person er registrert med den samme jobben (i samme virksomhet) over flere måneder, henter vi informasjon om blant annet fylke og bosettingsstatus fra den siste rapporteringen, og antar at denne er gjeldende også bakover i tid. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret. Dersom en utstasjonert arbeidstaker har flere jobber i ulike virksomheter er en av jobbene valgt som den viktigste. Alle oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (OAR). Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Opplysninger om lønn skal rapporteres til a-ordningen (skatteetaten.no). Det er unntak for rapportering av oppdraget dersom verdien er under NOK 20 000 eller blir gitt til en privatperson. Notatet "Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere" drøfter nærmere hva som menes med «utsendte arbeidstakere» og muligheten for å lage statistikk om denne gruppen samt hvordan den skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene. Artikkelen tar utgangspunkt i den totale populasjonen av arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere slik den blant annet er definert i Antall arbeidsforhold og lønn. Omfatter bosatte og ikke-bosatte. Ingen aldersbegrensninger
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
