Kraftig fall i antall utstasjonerte arbeidstakere

Publisert:

I 3. kvartal 2020 var det om lag 6 400 utstasjonerte arbeidstakere i Norge, en nedgang på 21,6 prosent fra samme kvartal året før. I perioden 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2020 er nedgangen på hele 34 prosent.

Utstasjonerte arbeidstakere omfatter personer som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere. Denne gruppen utgjør bare en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer til Norge som individuelle arbeidstakere, det vil si blir ansatt i et norsk foretak.

Mer om utstasjonerte arbeidstakere

Utstasjonerte arbeidstakere er personer som er ansatt i et utenlandsk foretak og som kommer til Norge for å jobbe på et oppdrag som det utenlandske foretaket har fått i Norge. Vi mangler tall for det motsatte, det vil si nordmenn utstasjonert i andre land.

Utstasjonerte arbeidstakere omtales også som utsendte arbeidstakere eller tjenesteytere.

Med utenlandsk foretak menes foretak som er hjemmehørende i utlandet og som ikke har fast kontor i Norge.

Tallene for utstasjonerte arbeidstakere er per kvartal, men har midtmåneden i kvartalet som referansemåned. Samme person kan være utstasjonert flere kvartaler. Tallene sier ikke noe om hvor mange utstasjonerte arbeidstakere det er totalt i Norge gjennom året.

Alle oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (AOR). Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget. Opplysninger om lønn skal rapporteres til a-ordningen. Det er unntak for rapportering av oppdraget dersom verdien er under NOK 20 000 eller blir gitt til en privatperson.

Notatet «Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere» drøfter nærmere hva som menes med «utsendte arbeidstakere» og muligheten for å lage statistikk om denne gruppen samt hvordan den skal behandles i de offisielle sysselsettingstallene.

Tallene for bosatte arbeidsinnvandrere er hentet fra statistikken sysselsetting blant innvandrere og statistikkbanktabell 12694. Ikke-bosatte er hentet fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn og statistikkbanktabell 12018.

Antall utstasjonerte arbeidstakere i Norge er relativt lavt og utgjorde 3. kvartal 2020 kun om lag 6 400 arbeidstakere. Av figur 1 ser vi at antallet varierer noe fra kvartal til kvartal og med en svak nedadgående trend. I 2019 var det om lag 8 000 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. I 1. kvartal 2020, som er siste kvartal før Korona-pandemien, var antallet i underkant av 7 700.

Snaut 90 prosent av de utstasjonerte arbeidstakerne i 3. kvartal 2020 var menn.

Figur 1. Utstasjonerte arbeidstakere. 1. kvartal 2016 - 3. kvartal 2020. Absolutte tall

1. kv. 2016 7776
2. kv. 2016 8589
3. kv. 2016 9665
4. kv. 2016 9788
1. kv. 2017 8336
2. kv. 2017 9429
3. kv. 2017 9466
4. kv. 2017 8668
1. kv. 2018 5649
2. kv. 2018 7584
3. kv. 2018 8171
4. kv. 2018 8756
1. kv. 2019 7785
2. kv. 2019 8338
3. kv. 2019 8185
4. kv. 2019 8319
1. kv. 2020 7659
2. kv. 2020 5785
3. kv. 2020 6406

Arbeidsinnvandrere kan deles i ikke-bosatte (omtales også som lønnstakere på korttidsopphold) og arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge. Om lag 80 prosent av de utstasjonerte arbeidstakere er ikke-bosatt, mens de resterende 20 prosentene er bosatt. Samlet sett var det i 4. kvartal 2018 og 2019 henholdsvis rundt 240 000 og 251 000 arbeidsinnvandrere i Norge. Av disse utgjorde utstasjonerte arbeidstakere henholdsvis 3,6 og 3,3 prosent. Andelen er egentlig enda lavere siden vi mangler innvandringsgrunn for bosatte personer fra Norden. Det reelle tallet på arbeidsinnvandrere er derfor høyere enn det som er oppgitt i denne artikkelen.

Etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars var det et svært stort fall i antall utstasjonerte arbeidstakere fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 (referanseperioden er mai) på hele 31 prosent. I 3. kvartal (referanseperiode er august) er fallet fremdeles stort, men noe mindre med en nedgang på 22 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Fallet i antall utstasjonerte var betydelig større enn for antall lønnstakere totalt (lønnstakere benyttes her synonymt med arbeidstakere), som falt 2,8 prosent i både 2. og 3. kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal året før. Nedgangen i antall ikke-bosatte i 2. kvartal 2020 var også betydelig lavere (20 prosent) enn for utstasjonerte arbeidstakere, mens fallet i 3. kvartal var likt (22 prosent).

Ser vi på perioden 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2020 var nedgangen i antall utstasjonerte arbeidstakere på hele 34 prosent. Nedgangen er ekstra stor på grunn av Korona-pandemien. Hvis vi istedenfor ser på endringen fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2019 var nedgangen på vel 15 prosent.

De fleste kommer fra EU-land i Øst-Europa

I overkant av 60 prosent av de utstasjonerte arbeidstakerne kommer fra EU-land i Øst-Europa, som vist i tabell 1. Deretter følger Norden og Vest-Europa ellers, som står for henholdsvis 15,7 og 12,5 prosent av alle utstasjonerte arbeidstakere. Polen og Estland er de klart største enkeltlandene og står for nesten halvparten av alle utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Danmark står for vel 9 prosent, mens kun i overkant av 4 prosent kommer fra Sverige.

Det har vært størst nedgang fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020 blant utstasjonerte arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa med 28 prosent, som er noe større enn for utstasjonerte arbeidstakere totalt (21,7 prosent). Nedgangen for de som kommer fra Vest-Europa ellers var på 10,5 prosent, mens det var omtrent ingen nedgang for de fra Norden.

Tabell 1. Utstasjonerte arbeidstakere etter verdensregion. 3. kvartal 2019 og 2020. Absolutte tall og prosent

Til tabellen

80 prosent jobber i tre næringer

Vi ser av tabell 2 at utstasjonerte arbeidstakere i hovedsak arbeider i tre næringer i 3. kvartal 2020: Forretningsmessig tjenesteyting (37,7 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (30,6 prosent) og industri og elektrisitet, vann og renovasjon (11,7 prosent). Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bl.a. utleie av arbeidskraft. Vi mangler informasjon om hvilke næringer disse er utleid til, men det er nærliggende å tro at mange jobber i bygge- og anleggsvirksomhet og industrien.

Blant de tre største næringene var nedgangen fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020 størst i industrien og forretningsmessig tjenesteyting med henholdsvis 41 og 25 prosent. Nedgangen i bygge og anleggsvirksomhet var på snaut 10 prosent.

Tabell 2. Utstasjonerte arbeidstakere etter næring. 3. kvartal 2019 og 2020. Absolutte tall og prosent

Til tabellen

Artikkelen er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

Kontakt