Hvordan har det gått med flyktningene fra Syria?

Denne artikkelen belyser de store kullene av flyktningerOmfatter personer mellom 15 og 66 år som var registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge pr. november 2021 med innvilget oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse, eller som overføringsflyktning. Flyktninger omfatter også personer som senere har fått innvilget familiegjenforening med én av disse. Også asylsøkere som har fått opphold på humanitært grunnlag, regnes med blant flyktninger. Barn som flyktninger har fått etter at de kom til Norge, inngår ikke. Opplysningene om flyktninger er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets utlendingsdatabase (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge.  Lukksom bosatteTidspunkt for bosetting er den datoen som blir registrert i Folkeregisteret ved tildelingen av en bostedsadresse i en norsk kommune etter at man har fått innvilget oppholdstillatelse. Ettersom tilstrømningen av syriske flyktninger var spesielt stor høsten 2015, vil flere av disse være registrert som bosatt i 2016.Lukkseg i Norge i årene 2015 og 2016, og den tilknytningen de hadde til arbeidsmarkedet i 2022. Et stort flertall av disse flyktningene ankom Norge høsten 2015 på flukt fra borgerkrigen i Syria, og dette var den største flyktningbølgen Norge hadde opplevd siden krigene på Balkan på 1990 tallet. Men også andre grupper av flyktninger ble bosatt i Norge i 2015 og 2016, om enn i et mindre omfang enn de syriske. Dette gjelder blant annet flyktninger fra Eritrea og Afghanistan.

Vi vil innledningsvis gi en demografisk beskrivelse av 2015 og 2016-kullene før vi går nærmere inn på den arbeidstilknytningen de hadde ved utgangen av 2022.

Den syriske gruppen er desidert størst

Flyktninger fra Syria er den desidert største gruppen av dem som bosatte seg i Norge i årene 2015 og 2016, med en andel på 46 prosent (tabell 1) 

De fra Eritrea utgjør den nest største gruppen med 18,5 prosent. Ellers ser vi også at flyktningene fra Afghanistan utgjør en viss andel, på 9 prosent. I alt ble 25 928 flyktninger i alderen 15-66 år bosatt i Norge i 2015 og 2016. I de videre framstillingene vil de tre nevnte landgruppene bli belyst. De resterende vil inngå i gruppen «øvrige land».

Tabell 1. Flyktninger 15-66 år bosatt 2015-2016 etter landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2022

Kilde: Statistisk sentralbyrå

70 prosent er i yrkesaktiv alder

Ser vi på 2015 og 2016-kullene under ett, er aldersgruppen 30-39 år den største med en andel på 33 prosent (figur 1). Når vi i tillegg inkluderer aldersgruppene 25-29 år og 40-66 år, er til sammen 70 prosent i det mest yrkesaktive alderssjiktet i disse to kullene av flyktninger. Det må her understrekes at de over 60 år er en helt marginal gruppe blant disse flyktningene.

De fra Syria har en fordeling som er ganske lik 2015 og 2016 kullene i alt, i og med at denne gruppen er størst og dermed i stor grad påvirker totalfordelingen. Også flyktninger fra øvrige land har omtrent samme aldersfordeling, mens de fra Afghanistan avviker mye fra denne fordelingen, ettersom hele 60 prosent er i alderen 20-24 år. Denne gruppen har følgelig den yngste aldersprofilen. Tar vi med de aller yngste, er nesten 70 prosent i alderen 15­-­24 år. Gruppen fra Eritrea har på den annen side den største andelen i aldersgruppen 30-39 år, på 43 prosent, og har således en noe eldre aldersprofil enn den afghanske.

Mannsdominans i 2015 og 2016-kullene

Det er en klar mannsdominans i 2015 og 2016-kullene i alt på 63 prosent. Men også her er det visse variasjoner mellom landgruppene, og vi kan konstatere at den afghanske gruppen er desidert mest mannsdominert med en andel på hele 75 prosent. Andelen menn er noe mindre blant de syriske og eritreiske flyktningene, henholdsvis 65,5 og 66,7 prosent. I gruppen øvrige land er den atskillig mindre, på 52,4 prosent.

Over 60 prosent hadde kun grunnskole

60,6 prosent av flyktningene fra 2015 og 2016-kullene (20-66 år) hadde kun grunnskole per 2022 (figur 2). Flyktningene fra Afghanistan og Eritrea ligger imidlertid en del over dette snittet, med andeler på rundt 71 prosent, mens de fra Syria og øvrige land ligger lavere i så henseende, med henholdsvis 57 og 55,5 prosent med kun grunnskole.

Flyktningene fra Syria hadde for øvrig høyest andel med universitets-/ høyskoleutdanning i 2015 og 2016-kullene, på 25 prosent, mens de fra Eritrea og Afghanistan ikke hadde høyere andel enn litt under 7 prosent hver. De fra øvrige land hadde litt over 20 prosent med høyere utdanning. Når det gjelder videregående som høyeste fullførte utdanning, er ikke forskjellene fullt så store, og de varierer mellom 16 og 22 prosent.

Nærmere 58 prosent var sysselsatt i 2022

Vi ser en jevn økning i andel sysselsattePersoner som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken. Det gjelder også personer som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Sysselsatte omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Det må understrekes at denne definisjonen av sysselsatte gjelder alle i yrkesaktiv alder og ikke bare innvandrere eller flyktninger. Tall for sysselsatte baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere. Statistikken publiseres årlig på SSBs nettsider. Datagrunnlaget for sysselsatte er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. I tillegg til a-ordningen bruker SSB andre registre som datagrunnlag. De viktigste er Skatteetatens selvangivelsesregister, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.Lukk i 2015/2016-kullet i perioden 2019-2022 (figur 3). Økningen var sterkest fra 2020 til 2021, dvs. etter koronapandemien (på nesten 11 prosentpoeng).  Deretter ser vi en noe svakere økning i 2022 og en andel sysselsatte på 57,8 prosent. På dette tidspunktet hadde 2015/2016 kullet en botid på 6-7 år. Dermed er sysselsettingen på et nivå som må anses som ganske vanlig for flyktninger med denne botiden (Olsen og Askvik 2021).

Av de andre aktivitetsstatuseneDe som ikke er i arbeidsstyrken, dvs. som verken er i jobb eller er registrert som ledige, blir klassifisert på grunnlag av SSBs system for persondata (SFP). Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser.  SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAV-registre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte. I denne artikkelen blir ikke-sysselsatte tildelt kun én status. Om de mottar flere ytelser, er hovedregelen at SSB klassifiserer disse personene etter statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. utdanning eller introduksjonsordningen. Ellers klassifiserer vi personer etter den ytelsen som er personens viktigste inntektskilde.Lukk ser vi at andelene under utdanning samtidig går noe ned i løpet av denne perioden og er nede i 16,3 prosent i 2022. Også blant arbeidssøkere kan vi konstatere en viss nedgang (dvs. fra 2020), og andelen var på 6,2 prosent i 2022. Når det gjelder helserelaterte ytelser, er andelen fordoblet fra 2019 til 2022 da den utgjorde 6,6 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som andelen andre ytelser (i hovedsak sosialhjelp). Imidlertid har denne andelen vært omtrent uendret gjennom hele perioden. 

Store kjønnsforskjeller i sysselsetting

Når vi tar for oss andelene sysselsatte blant menn og kvinner i 2015/2016-kullet, er det store forskjeller som framkommer, og de har forandret seg lite i løpet av perioden 2019-2022. Det dreier seg om differanser på mellom 25 og 30 prosentpoeng i menns favør. Dermed samsvarer sysselsettingsnivået vi ser hos menn og kvinner i 2015/2016 kullet i stor grad med gjennomsnittet for mannlige og kvinnelige flyktninger generelt med botid på 3 -7 år. (Olsen og Askvik 2021).

Flere kvinner i utdanning enn menn

De ulike aktivitetsstatusene per 2022 viser en andel sysselsatte for menn og kvinner i 2015/2016-kullet på henholdsvis 67,2 og 41,7 prosent, det vil si en differanse på 25,5 prosentpoeng (figur 4). På den annen side ser vi at kvinner har en andel under utdanning på nesten 25 prosent, mens menn er nede i 11,4 prosent. Når vi legger sammen andelene sysselsatte og under utdanning, får vi godt og vel en halvering av kjønnsforskjellen: menn 78,6 prosent og kvinner 66,4 prosent, det vil si en differanse på 12,2 prosentpoeng.

Ellers kan vi konstatere at kvinner har dobbelt så høye andeler enn menn når det gjelder andre ytelser og ukjent statusI gruppen med ukjent status inngår bosatte uten status¬opplysninger i SFP-registeret. Denne gruppen omfatter blant annet personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid, som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette.  Lukk. Kvinner ligger på litt under 10 prosent og menn i underkant av 5 prosent i begge kategorier. Det er også en viss overvekt av kvinner som får helserelaterte tjenester; 8 mot 5,8 prosent.

Høyere sysselsetting i 2015/2016-kullet enn blant flyktninger totalt i 2022

Når vi betrakter andel sysselsatte i 2015/2016-kullet, ser vi at de overstiger nivået for flyktninger totalt med 3 prosentpoeng i 2022 (figur 5). Blant flyktninger i alt har det vært en svakere økning i sysselsettingen og dessuten en viss nedgang i 2022. Denne forskjellen i sysselsetting i forhold til 2015/2016-kullet har sammenheng med andelen med kort botid i flyktningpopulasjonen totalt, ettersom mange av dem deltar i introduksjonsprogrammet og er utenfor arbeidsmarkedet.  I 2022 var denne andelen spesielt stor på grunn av flyktningstrømmen fra Ukraina. Derfor ser vi en svak nedgang i andel sysselsatte flyktninger totalt fra 2021 til 2022.

Ellers går det fram av figur 5 at det er en jevn differanse i andel sysselsatte på rundt 20 prosentpoeng mellom hele befolkningen og flyktninger totalt fra 2019 til 2022. Dette er en forskjell som har vært ganske stabil over flere år og ikke bare i denne perioden (Olsen og Bye 2020).

Høyest sysselsetting i gruppen fra Eritrea

Det er flyktningene fra Eritrea som har den desidert sterkeste økningen i andel sysselsatte i årene 2019-2022 (figur 6).  Denne gruppen har ligget høyest gjennom hele perioden, og vi ser en særlig sterk vekst fra 2020 til 2021, dvs. i etterkant av koronapandemien. I 2022 har denne gruppen en andel sysselsatte på 75 prosent og overstiger dermed nivået for hele befolkningen med 1 prosentpoeng. Dette er ganske uvanlig for en flyktninggruppe med 6-7 års botid, som de hadde i 2022.

Gruppen fra Afghanistan er den som kommer nærmest den eritreiske med andeler sysselsatte som ligger 6-7 prosentpoeng under i løpet av disse fire årene. Også den afghanske gruppen hadde en betydelig økning fra 2020 til 2021, og de må også sies å ha et høyt sysselsettingsnivå i 2022 (67,5 prosent) tatt i betraktning botiden. Både den eritreiske og afghanske gruppen ligger langt over gjennomsnittet for 2015/2016-kullet i 2021 og 2022, i og med at de har hatt en mye sterkere vekst enn de andre to gruppene.

Flyktningene fra Syria og øvrige land befinner seg derimot noe under dette snittet. Disse to gruppene ligger ganske likt i 2019 og 2020. Deretter ser vi at den syriske gruppen blir liggende noe under. I 2022 hadde denne gruppen en andel sysselsatte på 51 prosent, mens de fra øvrige land lå på 54,5 prosent. For 2015/2016-kullet i alt var sysselsettingen som tidligere nevnt, på 57,8 prosent.

Større andel under utdanning blant dem fra Syria

Når vi retter søkelyset mot de enkelte aktivitetsstatusene i de fire landgruppene, ser vi at flyktningene fra Syria og øvrige land har mye større andeler under utdanning enn de fra Eritrea og Afghanistan (figur 7). Disse to gruppene ligger hver på 10 prosent, mens de fra Syria og øvrige land har 18-19 prosent under utdanning.

Når vi legger sammen andel sysselsatte og de under utdanning i den syriske gruppen, får vi til sammen en andel på 69,2 prosent. Vi får tilsvarende andeler på 85 og 77,4 prosent blant flyktningene fra henholdsvis Eritrea og Afghanistan. Dermed minsker avstanden noe mellom den syriske gruppen og de to sistnevnte.

Ellers går det fram av figur 7 at syriske flyktninger har en relativt høy andel som mottar helserelaterte ytelser, på 9,4 prosent. Den afghanske gruppen har en tilsvarende andel som er halvparten så stor, mens den eritreiske har kun 1,8 prosent som mottar disse ytelsene. Flyktningene fra Syria ligger for øvrig 2-3 prosentpoeng over de to sistnevnte gruppene når det gjelder mottak av andre ytelser. Det samme gjelder også andel arbeidssøkere.

Lavere andel i heltid

Flyktninger i 2015/2016-kullet har noe lavere andeler i heltidsstillinger (100 prosent eller mer) enn sysselsatte flyktninger i alt som har en andel på 63,7 prosent (figur 8). Det er de fra Syria som ligger høyest med en andel i heltid på 56,7 prosent.  De andre tre gruppene har tilsvarende andeler på mellom 50 og 53 prosent.

Den lavere heltidsandelen i 2015/2016-kullet henger bl.a. sammen med at de har en botid på 6-7 år, og at andelene i heltidsarbeid øker med lengre botid i Norge (Olsen 2023). Vi skal senere se at fordelingen på yrkesgrupper også kan være en bakenforliggende årsak til denne forskjellen i heltidsandeler.

Det går ellers fram av figur 8 at det er deltidsandeler på mellom 20 og 60 prosent som er vanligst blant dem som jobber deltid i 2015/2016 kullet, og at det ikke er så stor forskjell mellom de fire landgruppene i så måte.

Størst kjønnsforskjell blant de afghanske

Det er store kjønnsforskjeller i andel sysselsatte i alle de fire landgruppene (figur 9). Aller størst er sysselsettingsgapet i den afghanske gruppen der menn ligger hele 40 prosentpoeng over kvinner. Dernest kommer den syriske gruppen med en differanse på over 28 prosentpoeng i menns favør. Hos dem fra Eritrea og øvrige land er kjønnsdifferansen litt lavere, på rundt 20 prosentpoeng i begge grupper. Det går også fram av figur 7 at eritreiske kvinner, med en sysselsetting på 61 prosent, ligger høyt over kvinner i de andre gruppene, og at de dessuten har en andel sysselsatte på nivå med menn fra Syria og øvrige land.

I figur 9 er også andelene under utdanning inkludert. De viser et gjennomgående høyere nivå hos kvinner enn hos menn, noe som reduserer kjønnsforskjellene når andelene under utdanning legges til andel sysselsatte. I de to gruppene der kjønnsforskjellen var størst, dvs. den afghanske og syriske gruppen, får vi da en differanse på henholdsvis 27,4 og 12 prosentpoeng.

Det er de syriske kvinnene som har den høyeste andelen under utdanning, på 29 prosent. Dernest kommer kvinner fra øvrige land med 23,5 prosent. I alle de fire gruppene ser vi at menns andeler under utdanning er langt lavere enn kvinnenes. Det er menn fra øvrige land som ligger høyest i så henseende med en andel på 15,7 prosent under utdanning 

Lavere andel i helse- og sosialtjenester blant de syriske

I figur 10 er de næringsgruppene som er mest utbredt blant flyktninger totalt valgt ut, mens de mer marginale er holdt utenfor. Helse- og sosialtjenester er tradisjonelt den næringsgruppen som sysselsetter flest, både blant flyktninger og i hele befolkningen. Vi ser at flyktningene fra Eritrea og gruppen øvrige land ligger på rundt gjennomsnittet for flyktninger totalt (som er litt over 27 prosent). Den afghanske gruppen ligger noe under, på 21,3 prosent, mens de fra Syria har kun 14,7 prosent sysselsatt i helse- og sosialtjenester.

Varehandel etc. utgjør også en relativt stor næringsgruppe blant flyktninger i alt, på 14 prosent. Den afghanske gruppen avviker imidlertid mye fra dette snittet med en andel på hele 26 prosent, mens de andre gruppene ligger nærmere snittet.

Forretningsmessig tjenesteyting er en næring som sysselsetter litt over 10 prosent av flyktninger i alt. I 2015/2016-kullet varierer denne andelen på mellom 7,6 prosent (Afghanistan) og litt over 15 prosent (Eritrea). Denne næringsgruppen inkluderer bl.a. rengjøringsvirksomhet og utleie av arbeidskraft.

Serveringsvirksomhet er heller ikke en ubetydelig næringsgruppe og utgjør 7 prosent blant sysselsatte flyktninger i alt. I figur 10 ser vi at flyktningene fra Syria og Afghanistan har dobbelt så høye andeler i denne næringsgruppen, på 14-15 prosent, mens de andre to gruppene befinner seg mye nærmere snittet.

Størst andeler i salgs- og serviceyrker

Figur 11 viser fordelingen på hovedområdene av yrker blant dem som er lønnstakereOmfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære og maritime, samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn. Datakilden er den samme som for sysselsatte i alt. SSB har kun opplysninger om yrke for lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende.Lukk. I likhet med flyktninger i alt, er det salgs- og serviceyrker som også er mest utbredt i 2015/2016 kullet. Imidlertid ser vi at nivået er noe høyere enn hos flyktninger i alt som har 38,4 prosent sysselsatt i disse yrkene. Gruppen fra Afghanistan har størst andel, på 59,5 prosent, mens de andre tre gruppene ligger på mellom 43 og 46 prosent. I hovedsak finner vi salgs- og serviceyrker innenfor varehandel og pleie- og omsorgstjenester. De høyere andelene i disse yrkene i 2015/2016 kullet kan være en av årsakene til at dette kullet har lavere heltidsandel enn flyktninger i alt, i og med at deltidsarbeid er mye utbredt i salgs- og serviceyrker (jmf. figur 8).

Renholdere, hjelpearbeidere mv. er et yrkesområde som har relativt stor utbredelse blant flyktninger i alt (12,5 prosent).  Her finner vi blant annet en del ufaglærte yrker. I 2015/2016 kullet ser vi imidlertid en viss variasjon innenfor dette yrkesområdet, fra 9 prosent (Afghanistan) til 19 prosent (Eritrea), mens den syriske gruppen ligger på nivå med flyktninger totalt.

Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. er et yrkesområde som har en relativt høy andel blant dem fra Eritrea, på 19 prosent. Litt over halvparten av dem jobber som transportarbeidere. Ellers ligger de fra Syria og øvrige land på 13-14 prosent, mens den afghanske gruppen ikke har større andel enn 6,6 prosent. Blant flyktninger i alt var 11 prosent av lønnstakerne sysselsatt som prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.

Det kan også nevnes at flyktningene fra Afghanistan og Syria har relativt høye andeler i håndverkeryrker. Med andeler på henholdsvis 14,7 og 11,4 prosent ligger de et stykke over flyktninger totalt som har 6,8 prosent sysselsatt i disse yrkene.

Ellers ser vi at 2015/2016-kullet har langt lavere andeler i akademiske- og høyskoleyrker enn flyktninger totalt som sammenlagt ligger på 20,4 prosent. Dette henger nok sammen med at botiden i dette kullet er på 6-7 år, og at få dermed har rukket å fullføre en høyere utdanning i Norge, noe som vanligvis trekker opp andelen i disse yrkesområdene (Olsen og Bye, 2023). En annen årsak kan også være at det tar noe tid å få godkjent høyere utdanning fra utlandet. Vi må også ta i betraktning at 2015/2016-kullet hadde lavere andel med universitets-/høyskoleutdanning enn flyktninger totalt (jmf. figur 2).

De fra Afghanistan har størst andel i midlertidige stillinger

Lønnstakere i 2015/2016-kullet har noe større andeler i midlertidige stillinger enn lønnstakerne blant flyktninger i alt. Gruppen fra Afghanistan har den desidert største andelen med 39,5 prosent. Dette er nesten dobbelt så høyt som blant flyktninger totalt som har 20 prosent i midlertidige stillinger. En mulig forklaring på denne høye andelen i midlertidige stillinger kan være at nesten 70 prosent i den afghanske gruppen er i alderen 15-24 år (jmf. figur 1), og at mange derfor har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

Ellers har flyktningene fra øvrige land og Eritrea 34-35 prosent i midlertidige stillinger, mens de fra Syria har den laveste andelen, på litt under 30 prosent.

Referanser

Olsen, Bjørn (2023): Flyktninger i og utenfor og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2021. Rapporter 2023/10. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2021

Olsen, Bjørn og Askvik, Tanja (2021): Flyktninger i og utenfor og arbeidsmarkedet 2019. Rapporter 2022/12. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-ogutenfor-arbeidsmarkedet-2019

Olsen, Bjørn og Bye, Knut Snellingen (2020): Flyktninger i og utenfor og arbeidsmarkedet 2018. Rapporter 2020/8. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2018

Olsen, Bjørn og Bye, Knut Snellingen (2023): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2022. Rapporter 2023/42. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/unge-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2022

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet