I denne artikkelen tar vi for oss de Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (uke 47 i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. Datakilden til sysselsatte er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen. Dette er en elektronisk melding som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som tidligere. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret som administreres av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. i 2019 som sto uten jobb i 2020 og ser nærmere på den yrkesstatusen de hadde året etter. Her går det fram at henholdsvis 47,3 og 46,2 prosent av Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge. og den øvrige befolkningen var i arbeid igjen i 4. kvartal 2021.
Det er små forskjeller mellom disse to gruppene når det gjelder andel tilbake i arbeid i 2021, men når vi ser nærmere på dem som fortsatt ikke var i jobb, er det en del ulikheter blant annet når det gjelder andel arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og pensjoner. Datagrunnlaget for disse tallene er basert på I SFP er registerbasert sysselsettingsstatistikk utvidet til også å omfatte de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ulike former for offentlige ytelser. Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. Ikke-sysselsatte får i denne artikkelen kun tildelt én status. Denne anses som den viktigste eller er den eneste kjente statusen. De som er registrert arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak og dessuten mottar tilleggsytelser, vil i denne artikkelen kun inngå i gruppen arbeidssøkere. De som ikke er i arbeidsstyrken, blir tildelt én status på grunnlag av de ytelsene de eventuelt mottar. Om en person mottar flere ytelser/er i flere statuser, er hovedregelen at statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken prioriteres. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. utdanning. Ellers er det den ytelsen som representerer den viktigste inntektskilden som teller..
Kohorten av sysselsatte i 2019 er tidligere belyst (Olsen, 2022). I den artikkelen satt vi søkelyset på hvor mange i denne kohorten som var uten arbeid i 2020 og 2021. Her så vi at 11,3 prosent av innvandrere som var sysselsatt før pandemien, var uten arbeid i 4. kvartal 2020. Dette utgjør 47 300 personer. I denne artikkelen skal vi se på hvordan det gikk med dem på arbeidsmarkedet i 2021 sammenliknet med befolkningen for øvrig, der 6,3 prosent var uten arbeid i 2020. Disse utgjorde 118 800 personer.
De som var over 66 år i 2021 er holdt utenfor denne framstillingen samtidig som variablene alder, utdanning og botid har 2021 som referansetidspunkt.
Halvparten fra Asia, Afrika var i jobb igjen i 2021
47,3 prosent av innvandrerne var i arbeid igjen i 4. kvartal 2021 (figur 1). Dette er ett prosentpoeng høyere enn i befolkningen ellers. Det er imidlertid noen forskjeller innad i innvandrergruppen. Blant dem med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. ligger andelen sysselsatte i 2021 på nærmere 50 prosent, mens EU/EFTA land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Opplysningene om innvandringsbakgrunn og landbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem der Det sentrale folkeregister inngår som den viktigste kilden. hadde 44,4 prosent tilbake i arbeid dette året.
Når vi går nærmere inn på de gruppene som fortsatt ikke var sysselsatt i 2021, ser vi at innvandrere hadde atskillig større andeler arbeidssøkere enn de i befolkningen ellers. Innvandrerne fra Asia, Afrika etc. ligger høyest med en andel på 18 prosent som er mer enn dobbelt så høyt som i befolkningen utenom innvandrerne. Det er også verdt å merke seg at over 28 prosent av innvandrerne fra EØS-landene etc. har I gruppen med ukjent status inngår bosatte uten status¬opplysninger i SFP-registeret. Denne gruppen omfatter blant annet personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid, som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette.. Ellers ser vi at innvandrere har noe lavere andeler under utdanning.
I befolkningen utenom innvandrerne er helserelaterte ytelser den største ikke-sysselsatte gruppen (19,3 prosent) og dernest pensjoner (11 prosent). Dette er ytelser som er atskillig mindre utbredt blant innvandrere, noe som må ses på bakgrunn av en litt ulik aldersfordeling mellom disse to befolkningsgruppene. Blant dem som ikke var i arbeid i 2020, var 29 prosent i alderen 55-66 år i befolkningen utenom innvandrerne, mens tilsvarende andel hos innvandrerne utgjorde 12 prosent.
Det er for øvrig små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder andelene som var tilbake i arbeid i 2021. Menn lå et par prosentpoeng over kvinner blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og i befolkningen utenom innvandrerne. På den annen side var det noe større forskjell i kvinners favør i gruppen fra EØS-landene etc. 48,8 prosent mot 41,7 prosent som var tilbake i arbeid. Det må imidlertid legges til at det var relativt store andeler med ukjent status i denne innvandrergruppen, særlig blant menn (33,5 prosent).
Størst andel tilbake i jobb blant de yngste
Blant dem som var i alderen 22-29 år i 2021 ser vi av figur 2 at andelen som er tilbake i arbeid er noe lavere blant innvandrerne enn i befolkningen ellers, henholdsvis 53,7 mot 58 prosent. Ellers ser vi at innvandrere har mer enn dobbelt så høy andel arbeidssøkere (12,7 prosent) som den øvrige befolkningen (5,4 prosent). I denne befolkningsgruppen er utdanningsaktivitet størst blant de ikke-sysselsatte (24,4 prosent). Hos innvandrere er dette mindre utbredt (10,7 prosent). Det må også poengteres at 18,5 prosent av innvandrerne har ukjent status.
I aldersgruppen 30-54 år er andelen tilbake i arbeid i 2021 noe lavere enn blant de yngste, og forskjellen mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen er litt større, henholdsvis 48,2 mot 54 prosent. Andelene arbeidssøkere er større i begge befolkningsgrupper: innvandrere (17,7 prosent) og øvrig befolkning (10,4 prosent). Ellers ser vi at 23 prosent i sistnevnte befolkningsgruppe er mottakere av helserelaterte ytelser. Dette er mindre utbredt blant innvandrerne (8,8 prosent). For øvrig er det også i aldersgruppen 30-54 år en høy andel i ukjent status blant innvandrere, på 20 prosent.
Blant dem som var i alderen 55-66 år, var andelene tilbake i arbeid i 2021 vesentlig lavere i begge befolkningsgrupper. Her ligger innvandrerne høyest med en andel sysselsatte på 33 prosent mot 22,5 i befolkningen for øvrig.
Hva helserelaterte ytelser angår, er innvandrerne i denne aldersgruppen omtrent på nivå med befolkningen for øvrig, 26 mot 29 prosent. På den annen side har sistnevnte gruppe en atskillig høyere andel mottakere av pensjoner, på 38 prosent som følge av en større konsentrasjon i det øverste alderssjiktet i denne aldersgruppen. Dette forklarer også det lave sysselsettingsnivået her. Blant innvandrerne er pensjoner en mindre utbredt ytelse (9,4 prosent). Det kan også være verdt å merke seg at innvandrere i den eldste aldersgruppen har en andel arbeidssøkere på 14,6 prosent, som er dobbelt så høy som i befolkningen ellers.
Figur 2 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Sysselsatte i 4. kvartal 2019 som ikke var i arbeid i 2020 etter innvandrerbakgrunn, alder og yrkesstatus i 4. kvartal 2021».
Færrest tilbake i arbeid blant dem med kun grunnskole
Blant dem med kun grunnskole som ikke var sysselsatt i 2020, var 45,3 prosent av innvandrerne tilbake i arbeid i 4. kvartal 2021 (figur 3). I befolkningen ellers var denne andelen noe lavere, på 39,5 prosent, og vi finner her en stor andel mottakere av helserelaterte ytelser på over 30 prosent. Blant innvandrere er dette en langt mindre gruppe, på 11,7 prosent. Det må også legges til at befolkningen utenom innvandrerne har en viss andel pensjonister på 7 prosent. Dette er en helt marginal gruppe hos innvandrerne.
Vi ser ellers at innvandrerne har en større andel arbeidssøkere enn den øvrige befolkningen, 19 mot 12 prosent. Det må også poengteres at innvandrerne har en andel i ukjent status på 16,7 prosent. Det var ellers svært få under utdanning i begge befolkningsgrupper.
I gruppen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning ser vi også at innvandrerne har noe høyere andel tilbake i arbeid i 2021 enn befolkningen ellers, 46 mot 43 prosent. Også på dette utdanningsnivået har sistnevnte gruppe en større andel som mottar helserelaterte ytelser enn innvandrerne (20 mot 11 prosent), og de har dessuten 13 prosent som mottar pensjoner.
Vi ser videre at innvandrere har en dobbelt så høy andel arbeidssøkere som den øvrige befolkningen, henholdsvis 15 mot 7,7 prosent. Når det gjelder andelene som tar utdanning, er dette mest utbredt i befolkningen utenom innvandrerne, 10,7 mot 4 prosent. For øvrig hadde innvandrerne over 21 prosent med ukjent status.
Blant dem med fullført universitets- eller høyskoleutdanning var andelene tilbake i arbeid i 2021 høyere i begge befolkningsgrupper, og befolkningen utenom innvandrerne hadde høyest andel, 54 mot 50,4 prosent. Vi kan også konstatere at over 22 prosent i denne befolkningsgruppen til sammen mottok helserelaterte ytelser eller pensjoner mot 8,4 prosent blant innvandrerne. Det er ellers tre ganger så høy andel arbeidssøkere i denne gruppen enn i befolkningen ellers, 15,2 mot 5,2 prosent. Andelen under utdanning er også her høyere i befolkningen utenom innvandrerne, 12,2 mot 5 prosent, og andelen i ukjent status blant innvandrerne er på litt under 20 prosent.
Figur 3 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Sysselsatte i 4. kvartal 2019 som ikke var i arbeid i 2020 etter innvandrerbakgrunn, utdanning og yrkesstatus i 4. kvartal 2021».
Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har høyest andel tilbake i jobb i alle botidsgrupper
EØS-innvandrere med botid på under 4 år har desidert lavest andel tilbake i jobb i 2021, på litt under 40 prosent (figur 4). Dette er 10 prosentpoeng lavere enn i gruppen fra Asia, Afrika etc. med samme botid. Det må understekes at det i EØS gruppen er en andel med ukjent status på nesten 42 prosent. Dette kan tyde på at mange av dem fra disse landene med kort botid som mistet jobben i 2020, muligens returnerte til hjemlandet uten å melde fra om dette.
Blant dem med botid på 4-9 år er andelene som var tilbake i jobb i 2021 noe større i begge grupper, men også her er det relativt stor forskjell: Asia, Afrika etc. (53,3 prosent) og EØS-landene etc. (44,5 prosent). Det kan også nevnes at EØS innvandrerne har 32,3 prosent med ukjent status i denne botidsgruppen.
Andelen som var tilbake i arbeid var noe lavere blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. i gruppen med botid på 10 år og mer, Dermed blir forskjellen mellom de to innvandrergruppene ganske liten her, henholdsvis 48 og 46 prosent. Som ventet har mottakere av helserelaterte ytelser størst utbredelse i denne lengste botidsgruppen, og innvandrerne fra Asia, Afrika etc. har en andel som noe høyere enn EØS-gruppen, henholdsvis 16,4 og 12,5 prosent.
Ellers utgjør arbeidssøkere relativt store andeler i alle botidsgrupper. I gruppene med botid på mer enn 4 år har de med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. andeler som er 3-4 prosentpoeng høyere enn hos EØS-innvandrerne.
For øvrig ser vi at innvandrerne fra Asia, Afrika etc. har en viss andel under utdanning i alle botidsgrupper i motsetning til EØS-gruppen der denne aktiviteten er lite utbredt. Innvandrerne fra Asia, Afrika etc. har høyest andel under utdanning (7,6 prosent) blant dem med botid på 4-9 år.
Figur 4 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Sysselsatte innvandrere i 4. kvartal 2019 som ikke var i arbeid i 2020 etter botid, landbakgrunn og yrkesstatus i 4. kvartal 2021. 22-66 år».
Mange tilbake i jobb i de mest utsatte næringene
Når vi ser nærmere på hvilke næringer de ikke-sysselsatte i 2020 hadde bakgrunn fra (dvs. per 2019), går det fram at mange fra de mest utsatte næringene hadde større andeler tilbake i arbeid i 2021 enn kohorten i alt (figur 5). 60 prosent av dem som jobbet i overnattingsvirksomhet i 2019 var tilbake i arbeid igjen i 2021. Dette gjaldt begge befolkningsgrupper. Også blant dem med bakgrunn fra serveringsvirksomhet, var andelen som var tilbake i arbeid i 2021 relativt høye, dvs. 55-57 prosent. Dette er næringsgrupper som hadde sterk vekst i antall sysselsatte fra 2020 til 2021 (SSB, 2022).
Videre ser vi at andelene tilbake i arbeid i 2021 for tidligere sysselsatte i detaljhandel ligger på 50 prosent i begge befolkningsgrupper. De eneste som lå litt under totalsnittet for sin befolkningsgruppe var innvandrere fra landtransport med passasjerer og forretningsmessig tjenesteyting.
Med andre ord hadde de fleste med bakgrunn fra de mest utsatte næringene større andeler tilbake i arbeid i 2021 enn populasjonen totalt. Vi vet imidlertid ikke om alle var tilbake i samme næring eller gikk over til andre næringer.
På den annen side forekommer det også andeler tilbake i arbeid i 2021 som ligger under snittet for hele populasjonen blant tidligere sysselsatte i næringsgrupper som i liten grad ble rammet av pandemien. I disse tilfellene må vi regne med at mange sluttet i jobben i 2020 av andre grunner enn oppsigelser eller permisjoner grunnet koronatiltak.
Referanser
Olsen, Bjørn (2022): Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien. Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2022. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-var-mest-utsatt-pa-arbeidsmarkedet-under-pandemien
Statistisk sentralbyrå (2022). Økt sysselsetting blant innvandrere. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/flere-innvandrere-i-jobb-i-fjor
