Rapporter 2020/08

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018

Vi beskriver i denne rapporten situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2018. Tall for flyktninger sammenliknes med tall for hele befolkningen i alderen 15-66 år. Familieinnvandrede til flyktninger er inkludert i flyktninggruppen.

I 4. kvartal 2018 var det i alt registrert 103 051 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,9 prosent for flyktningene i alderen 15-66 år. Dette var høyeste nivå siden 2015. I hele befolkningen i samme alder var tilsvarende andel 72,5 prosent, dvs. en forskjell på 21,6 prosentpoeng. Denne forskjellen i sysselsetting har vært ganske stabil siden 2010.

Botiden i Norge har stor betydning for flyktningenes sysselsettingsnivå. Blant dem med botid på under fire år deltar mange i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor utenfor arbeidsstyrken. Sysselsettingen er en del høyere i grupper med botid på 4 år og mer, men den stagnerer til et nivå i underkant av 60 prosent i gruppene med 8 til 20 års botid. Blant dem med botid på 20 år og mer ligger derimot nivået litt over 60 prosent.

Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser f.eks. at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. I noen utvalgte landgrupper med mer enn 4 års botid ser vi dessuten at flyktninger fra Myanmar, Eritrea, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå enn dem fra Somalia, Irak, Russland og Syria. I de sistnevnte gruppene er det særlig kvinnene som trekker sysselsettingsnivået ned.

Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Gruppen med kun grunnskole har desidert minst andel sysselsatte, uavhengig av flyktningbakgrunn. Da halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting tett opptil hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem med kun grunnskole i befolkningen totalt.

Blant flyktninger er det 73,1 prosent som er i arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige) eller under utdanning (inkludert introduksjonsprogrammet). Tilsvarende tall for hele befolkningen er 83,3 prosent.

Gjennomsnittslønnen er lavere blant flyktninger enn i befolkningen totalt, henholdsvis 34 710 og 43 790 kr, dvs. en forskjell på 26 prosent. En del av denne lønnsforskjellen har sammenheng med den relativt store andelen av flyktninger som jobber i yrkene med lavest lønnsnivå, dvs. salgs- og serviceyrker, samt renholdere, hjelpearbeidere etc. Også de som bosatte seg i Norge i voksen alder trekker lønnsnivået ned, siden de kom senere inn på arbeidsmarkedet enn andre. Flyktninger som bosatte seg i ung alder (under 16 år) tjener imidlertid tilnærmet det samme som befolkningen samlet sett.

Om publikasjonen

Tittel

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018

Ansvarlig

Bjørn Olsen og Knut Snellingen Bye

Serie og -nummer

Rapporter 2020/08

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Arbeid og lønn, Sysselsetting

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1071-1

ISBN (trykt)

978-82-587-1070-4

ISSN

0806-2056

Antall sider

95

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt