545 000 innvandrere i alderen 20–66 år hadde én eller flere jobber i november 2025. Det utgjorde en lavere andel i jobb blant innvandrere enn blant befolkningen ellers: 68 mot 80 prosent. Av de som var i arbeid, hadde innvandrere også en lavere andel i heltidsjobb: 74 mot 79 prosent. Dette mønsteret har også tidligere blitt beskrevet (Olsen, 2019).
Under 4 prosent av innvandrerne i jobb hadde en samlet stillingsprosent på under 20 prosent. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed de minst vanlige blant innvandrerne som jobbet deltid.
Gruppen innvandrere er svært sammensatt og har bakgrunn fra over 200 land og selvstyrte regioner. Det er store variasjoner mellom enkeltland når det kommer til alder, kjønnsfordeling og botid (Steinkellner, Krokedal & Andersen, 2023).
Det er også forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden, EU/EFTA fram til 2004 og nye EU-land etter 2004.
Innvandrere fra Asia og Afrika har på den andre siden både lavere sysselsettingsandel og lavere andel i heltidsjobb. Samme tendens er synlig etter kjønn, hvor innvandrerkvinner har lavere andel i jobb og lavere andel med heltid enn innvandrermenn.
Mengden arbeid varierer i tillegg etter botid i Norge og type yrke.
Denne artikkelen er en oppdatering av kapittel 5 i publikasjonen «Innvandrere i Norge 2023» (Statistisk sentralbyrå, 2025).
Infografikk som viser andel sysselsatte for innvandrere sammenliknet med befolkningen eksklusive innvandrere fra 4. kvartal 2001 til 2025. Sysselsettingsandelen for innvandrere var 67,5 prosent (4. kv. 2025) sammenliknet med 79,5 prosent for befolkningen ekskl. innvandrere. Sysselsettingsandelen er i prosent av bosatte 20–66 år. Grafikken viser også hvor mange sysselsatte dette utgjør: 545 068 sysselsatte innvandrere sammenliknet med 2 084 190 for befolkningen ekskl. innvandrere. Av de 545 068 sysselsatte innvandrerne jobbet 74,4 prosent heltid og 25,6 prosent deltid. Av de sysselsatte i befolkningen ekskl. innvandrere jobbet 79,2 prosent heltid og 20,8 prosent deltid. Heltidsandelen er i prosent av sysselsatte 20–66 år.
Hvem er innvandrere? Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og med fire utenlandsfødte besteforeldre. Ved omtale av landbakgrunn brukes fellesbetegnelsen «Afrika, Asia etc.» om «Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand, samt polare områder». Fellesbetegnelsen «EU/EFTA etc.» omfatter «Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand». Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. Den omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i aldersgruppen 15–74 år som er registrert bosatt i Norge (i folkeregisteret). I artikkelen er det sysselsatte i aldersgruppen 20–66 år som blir belyst. Bruddet fra 2014 til 2015 er nærmere beskrevet i artiklene «Endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk» (Berge, 2016) og «Om datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk» (Statistisk sentralbyrå, 2020). Kvaliteten i a-ordningen regnes som bedre enn tidligere kilder (se delkapitlene «3.1.4 A-meldingen – kvalitet» og «3.1.5 Noen sentrale endringer med a-ordningen») i «Registerbasert lønns- og sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen» (Berge, Bakke & Bye, 2023). Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Sysselsatte omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, og å være sysselsatt omtales i denne artikkelen synonymt med det å være i jobb/arbeid. Det å jobbe heltid betyr at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Stillingsprosenten for bare hovedjobben omtales til slutt i artikkelen ved fordeling på yrke i hovedjobben.
Det er brudd i tidsserien fra 2014 til 2015, noe som gjør at den ikke er direkte sammenlignbar før og etter 2015. Det skyldes overgangen til ny datakilde for lønnstakere (a-ordningen) og ny metode for beregning av selvstendig næringsdrivende i sysselsettingsstatistikken. Endringer må derfor tolkes med stor forsiktighet.
Høyere sysselsetting enn for 10 år siden
Det har vært en økning i sysselsettingsandelen blant innvandrere:
- Fra 2001 til 2014 økte andelen med over 4 prosentpoeng – fra 63 til vel 67 prosent.
- Fra 2015 til 2025 økte andelen med nesten 4 prosentpoeng – fra 64 prosent til knappe 68 prosent.
På grunn av brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 ser vi på utviklingen i de to periodene 2001–2014 og 2015–2025 hver for seg (se faktaboksen om datagrunnlaget for mer informasjon).
Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet i koronaåret 2020 (Olsen, 2022b), og da var andelen sysselsatte innvandrere nede på rundt 65 prosent, før den økte til nesten 69 prosent i 2021 (Olsen, 2022a).
Fra 2021 til 2022 økte sysselsettingsandelen svakt til litt over 69 prosent, mens den gikk ned til i overkant av 68 prosent i 2023 (Olsen, 2024), og bikket litt under i 2024 (Olsen & Jakobsen, 2025).
Videre til 2025 var det også en svak nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (Olsen & Jakobsen, 2026), men likevel avrundet til 68 prosent.
Innvandrere fra Afrika hadde den største økningen i andelen sysselsatte. Mesteparten av veksten kom i perioden 2015–2022 med nesten 17 prosentpoeng – fra vel 44 prosent til litt over 61 prosent. Det var en ytterligere gradvis økning til over 62 prosent i 2025.
Infografikk som viser andel sysselsatte i prosent av bosatte 20–66 år for tidsperioden 4. kvartal 2001–2025. Små linjediagram som fremhever tidsserien for de ulike verdensregionene, samt antall sysselsatte for hver av disse og fordeling av de sysselsatte på heltid og deltid.
Ukrainske flyktninger påvirker sysselsettingstallene fra og med 2022
Sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia påvirkes av ukrainske flyktninger som ankom Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina den 24. februar 2022.
Selv om antallet sysselsatte innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia økte, falt sysselsettingsandelen fra 2021 til 2022 med over 13 prosentpoeng – fra 71 til 58 prosent.
Nedgangen fortsatte også i 2023, og var da nede på i underkant av 52 prosent, før en økning til 54 prosent i 2024 og 58 prosent i 2025.
Utviklingen henger sammen med at mange nylig bosatte flyktninger deltar på introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge, og er derfor ikke tilgjengelige for arbeid. Etter hvert som de fullfører programmet kommer flere over i jobb (Lunde, 2026).
Av de ukrainske flyktningene som bosatte seg i Norge i årene 2022–2024 var 31 prosent sysselsatte i november 2024 (Olsen & Jakobsen, 2025). Ser vi bare på de som bosatte seg i 2022, var 45 prosent sysselsatt i 2024 (Olsen, 2026) – så sysselsettingsandelen øker over tid. Denne andelen var for øvrig også høyere enn i andre flyktninggrupper som ankom Norge i 2022.
Artikkelen «Hvor mange ukrainere jobber i Norge?» (Skjæveland & Røv, 2026) blir oppdatert månedlig med informasjon om antall og andel lønnstakere blant ukrainere som innvandret til Norge etter invasjonen i februar 2022. Tallene inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende, slik som datagrunnlaget i denne artikkelen.
I artikkelen «Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023» beskriver Olsen (2024) nærmere hvordan ukrainske flyktninger påvirker sysselsettingsandelen i 2022 og 2023 blant innvandrere totalt.
Beskrivelsene i resten av kapittelet gjelder tall for 4. kvartal 2025 med mindre noe annet presiseres.
Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb
Det å jobbe heltid betyr her at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Heltidsarbeid er mest utbredt blant gruppene der flest er i jobb, altså der sysselsettingsandelen er høyest (tall for 4. kvartal 2025):
- Innvandrere fra Norden:
- 79 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 82 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden:
- 74 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 80 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra nye EU-land etter 2004:
- 73 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 80 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg hadde innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania en sysselsettingsandel på 68 prosent, noe som tilsvarte litt over 8 000 sysselsatte – en liten gruppe relativt til de andre verdensregionene. Disse hadde en heltidsandel på 81 prosent.
Sysselsatte innvandrere fra følgende verdensregioner hadde dermed lik eller høyere andeler som jobbet heltid enn blant befolkningen ellers (79 prosent):
- Norden (82 prosent)
- Nord-Amerika og Oseania (81 prosent)
- EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden (80 prosent)
- Nye EU-land etter 2004 (80 prosent)
Færrest i jobb og færrest med heltidsjobb blant innvandrere fra Asia og Afrika
På den andre siden er det færre med heltid i grupper der en lavere andel er sysselsatt (tall for 4. kvartal 2025):
- Innvandrere fra Asia:
- 64 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 71 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra Afrika:
- 62 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 64 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg var både sysselsettingsandelen og heltidsandelen blant sysselsatte innvandrere fra Latin-Amerika og Karibia på i overkant av 71 prosent. De lavere heltidsandelene henger blant annet sammen med at innvandrere fra disse verdensregionene i større grad jobber i næringer der deltid er vanlig. Blant annet innenfor helse- og sosialtjenester og serveringsvirksomhet (Olsen, 2023).
Dette er næringer som også har høye andeler midlertidige stillinger. Derfor påvirker næringsfordelingen andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte innvandrere fra ulike land. Artikkelen «Flere innvandrere i midlertidige stillinger» (Taha, 2023) omhandler sysselsatte i alderen 15–74 år, og viser at i 2022 hadde sysselsatte fra Afrika, Asia og Latin-Amerika de høyeste andelene med midlertidige stillinger. Det gjaldt for henholdsvis 24 prosent av sysselsatte fra Afrika og 17 prosent av de sysselsatte fra de to andre verdensregionene. Andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte i befolkningen ellers var på 11 prosent.
Dermed er det i hovedsak gruppene med lavest sysselsettingsandel og lavest heltidsandel blant de sysselsatte som har den høyeste andelen sysselsatte med midlertidige stillinger.
Innvandrere fra blant annet Eritrea, Thailand og Filippinene skiller seg ut fra mønsteret
I figur 3 ser vi samme mønster for innvandrere fra utvalgte enkeltland som i figur 2 med at høy heltidsandel gjerne følger høy sysselsettingsandel, og lav heltidsandel følger lav sysselsettingsandel.
For eksempel hadde innvandrere fra Polen en sysselsettingsandel på 73 prosent, og 80 prosent av de sysselsatte jobbet heltid. Til sammenligning var sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Somalia på 49 prosent, mens 59 prosent av de sysselsatte hadde heltidsjobb.
Innvandrere fra Eritrea, Thailand og Filippinene skiller seg ut med høyere sysselsettingsandeler på henholdsvis 74, 77 og 82 prosent. Heltidsandelene var derimot relativt lave på 63 prosent for sysselsatte fra Thailand og 64 prosent for de sysselsatte fra Eritrea og Filippinene.
Figur 3.
Visualiseringen viser et spredningsdiagram som sammenstiller sysselsettingsandel (i prosent av bosatte 20–66 år) og heltidsandel (i prosent av sysselsatte 20–66 år) for innvandrere fra ulike land. Hvert punkt representerer ett land. Den horisontale aksen viser andelen av befolkningen som er sysselsatt, og den vertikale aksen viser andelen sysselsatte som jobber heltid. Størrelsen på sirklene angir antall sysselsatte fra det aktuelle landet. Fargen viser hvilken verdensregion landene tilhører. Diagrammet inneholder to kryssende referanselinjer som markerer sysselsettingsandelen og heltidsandelen for befolkningen eksklusive innvandrere. Bruksanvisning Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike sirklene. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon Tallgrunnlag Tilgjengelighet Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Hold musepekeren over et land for å se detaljer som sysselsettingsandel, heltidsandel, antall sysselsatte og regiontilhørighet. Du kan bruke fargeforklaringen (legendelisten) til å framheve eller filtrere regioner ved å klikke på en fargekategori. Eventuelle filtreringsvalg kan tilbakestilles med kontrollene for nullstilling i visualiseringen.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i statistikkbanktabellene 11609, 12551 og 09837.
I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.
De nye EU-landene etter 2004, og i stor grad EU/EFTA-landene fram til 2004 og de nordiske landene, ligger i tre separate klynger i figur 3 etter hvilken verdensregion de tilhører. Innvandrere fra land innenfor samme verdensregion av disse tre er dermed forholdsvis like når det kommer til hvor stor andel som var i jobb og hvor stor heltidsandelen var blant de sysselsatte.
De asiatiske landene fordeler seg derimot mer spredt. 47 prosent av innvandrere fra Syria hadde én eller flere jobber i 2025, mens 59 prosent av disse hadde heltidsjobb. I den andre ytterkanten finner vi innvandrere fra India med en sysselsettingsandel på 74 prosent og heltidsandel blant de sysselsatte på 87 prosent.
Stillingsprosenter fra 80 til 99 er det vanligste blant deltidssysselsatte
Blant de som jobbet deltid var stillingsprosenter fra 80 til 99 prosent det mest vanlige. Dette gjaldt uansett innvandringskategori og landbakgrunn. Gruppene med lavest heltidsandel hadde størst andel med stillingsprosenter i spennet fra 80 til 99 prosent. Blant sysselsatte fra Afrika var andelen med stillingsprosent i dette spennet på nærmere 9 prosent, sammenlignet med vel 5 prosent av de sysselsatte fra Norden som hadde jobb i Norge.
Under 4 prosent av de sysselsatte innvandrerne hadde en samlet stillingsprosent på under 20 prosent. Dette er samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed de minst vanlige blant innvandrerne som jobbet deltid, mens i befolkningen ellers var det en likere fordeling mellom de ulike spennene.
Det er imidlertid noen forskjeller etter landbakgrunn. Rundt 6 prosent av sysselsatte fra Afrika hadde en samlet stillingsprosent på under 20, mens det samme gjaldt for om lag 2 prosent av de sysselsatte innvandrerne fra Norden.
Lavere andel blant kvinner enn menn jobber heltid – også blant innvandrere
Både andel i jobb og andel som jobber heltid er generelt lavere blant kvinner enn menn, og gjelder både for innvandrere og befolkningen ellers. Samme mønster som vist i figur 2 og 3 med lav heltidsandel i grupper med lav sysselsetting, er dermed også til stede når vi deler inn etter kjønn.
65 prosent av innvandrerkvinner var sysselsatt i 2025, og 64 prosent av disse jobbet heltid. Blant innvandrermennene var 70 prosent i arbeid, og 83 prosent av dem jobbet heltid.
Mellom mennene og kvinnene i innvandrergruppen var det dermed en forskjell på 5 prosentpoeng i sysselsettingsandelen og 19 prosentpoeng i heltidsandelen. Kjønnsforskjellene i sysselsettings- og heltidsandelene var derfor større i innvandrergruppen enn i befolkningen ellers hvor tilsvarende andeler var på 4 og 15 prosentpoeng.
Kjønnsforskjellen i sysselsetting blant innvandrere var imidlertid mindre i 2025 enn i 2023, da den var på 8 prosent. Det skyldes i hovedsak at sysselsettingsandelen blant innvandrermennene har gått ned med 2 prosentpoeng, men den har også økt litt blant innvandrerkvinnene.
| Menn, syssel-settings-andel | Menn, heltids-andel | Kvinner, syssel-settings-andel | Kvinner, heltids-andel | Kjønns-forskjell, syssel-settings-andel | Kjønns-forskjell, heltids-andel | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innvandrere | 69,8 | 83,2 | 65,1 | 64,4 | 4,7 | 18,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Befolkningen ekskl. innvandrere | 81,6 | 86,3 | 77,3 | 71,4 | 4,3 | 14,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Sysselsettingsandel i prosent av personer i alt i hver gruppe. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2Heltidsandel i prosent av sysselsatte i alt i hver gruppe. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 3Kjønnsforskjellen er oppgitt i prosentpoeng. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Heltidsandelen er høyest for innvandrere bosatt i 7 år eller mer
Vi har tidligere sett at sysselsettingsandelen blant innvandrere varierer etter botid (PDF) (Olsen, 2017, s. 118–120). Figur 5 viser at også heltidsandelen blant sysselsatte innvandrere varierer etter antall år bosatt i Norge. Av sysselsatte innvandrere registrert i folkeregisteret som bosatt i 7 år eller mer, jobbet 76 prosent heltid i 2025. Denne andelen var høyere enn for innvandrerne i jobb med kortere botid, men var likevel lavere enn blant sysselsatte i befolkningen ellers (79 prosent).
Sysselsatte innvandrere fra Afrika, Asia etc. hadde den tydeligste forskjellen i heltidsandelen mellom de med kortest botid på under 4 år og de med lengst botid på 7 år eller mer. Forskjellene etter botid er også større for kvinner enn for menn. Blant kvinner fra Afrika, Asia etc. jobbet 47 prosent heltid av de med kortest botid, mot 64 prosent av de med lengst botid. Blant mennene fra samme landgruppe var differansen på 7 prosentpoeng.
Blant sysselsatte menn fra EU/EFTA etc. ser vi at andelen med heltid er relativt stabil uansett botid, og er på nivå med eller større enn for menn i befolkningen ellers. Dette skyldes nok den store andelen arbeidsinnvandrere blant innvandrermenn fra EU/EFTA etc.
For kvinnene fra EU/EFTA etc. øker heltidsandelen i takt med botid. 72 prosent jobbet heltid av sysselsatte kvinner fra EU/EFTA etc. som var bosatt i 7 år eller mer. Dette er en litt større andel enn blant sysselsatte kvinner i befolkningen ellers.
Hva jobber innvandrere med?
Sysselsatte innvandrere fordeler seg etter yrker på en annen måte enn sysselsatte i befolkningen ellers. Salgs- og serviceyrker utgjorde det største yrkesfeltet blant innvandrere med 25 prosent av de sysselsatte.
Blant sysselsatte fra Afrika, Asia etc. hadde hele 33 prosent et slikt yrke, sammenlignet med 15 prosent fra EU/EFTA etc. Tilsvarende andel var på 17 prosent i befolkningen ellers.
Innvandrerne i jobb hadde også en høyere andel renholdere (12 prosent) enn i befolkningen ellers (2 prosent). Her var forskjellene mellom landgruppene mindre.
Deltid er mest utbredt i salgs- og serviceyrker og blant renholdere
Salgs- og serviceyrker, i tillegg til yrkesfeltet for renholdere, hjelpearbeidere mv., dominerer dermed mer blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Figur 7 viser at dette er yrker hvor deltid er mer utbredt. Figuren viser også at det er forskjeller i heltidsandelen innenfor disse yrkene mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers.
Innvandrere fra EU/EFTA etc. med salgs- og serviceyrker hadde en heltidsandel på 53 prosent sammenlignet med 43 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. Heltidsandelen blant innvandrere i salgs- og serviceyrker var dermed høyere enn for befolkningen ellers hvor andelen var på 42 prosent. Denne forskjellen kan være påvirket av at befolkningen ellers i aldersgruppen 20–24 år har en større andel som kombinerer deltidsjobb og utdanning enn blant innvandrere i samme aldersgruppe (PDF) (Olsen & Bye, 2021, s. 21). Disse deltidsjobbene er ofte i salgs- og serviceyrker.
62 prosent av renholdere, hjelpearbeidere mv. fra EU/EFTA etc. jobbet heltid, sammenlignet med 52 prosent av de med samme yrke fra Afrika, Asia etc. Renholdere i befolkningen ellers hadde også en heltidsandel på 62 prosent.
I yrker der heltid er mer vanlig, slik som i akademiske og høyskoleyrker, var det mindre forskjeller i heltidsandelen mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers. Figur 6 viste at akademiske yrker var det største yrkesfeltet blant sysselsatte i befolkningen ellers (30 prosent), i tillegg til at de hadde en større andel i høyskoleyrker enn blant innvandrere.
Litteraturliste
Berge, C. (2016, 25. mai). Endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/endring-i-datagrunnlaget-for-registerbasert-sysselsettingsstatistikk
Berge, C., Bakke, S. & Bye, K. S. (2023, 28. juni). Registerbasert lønns- og sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen. Statistisk sentralbyrå. https://doc.ameld.ssb.no/
Lunde, H. (2026, 11. mars). 6 av 10 ukrainere i arbeid året etter avsluttet introduksjonsprogram. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/introduksjonsordningen-for-nyankomne-innvandrere/artikler/6-av-10-ukrainere-i-arbeid-aret-etter-avsluttet-introduksjonsprogram
Olsen, B. (2017). Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet. I T. Sandnes (Red.), Innvandrere i Norge 2017 (s. 111–126). Statistiske analyser 115. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332154?_ts=162901a1050
Olsen, B. (2019, 1. november). Færre på heltid blant innvandrere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-pa-heltid-blant-innvandrere
Olsen, B. (2022a, 3. mars). Flere innvandrere i jobb i fjor. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/flere-innvandrere-i-jobb-i-fjor
Olsen, B. (2022b, 3. oktober). Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-var-mest-utsatt-pa-arbeidsmarkedet-under-pandemien
Olsen, B. (2023, 9. mars). Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/sysselsettingen-blant-innvandrere-var-uendret-i-2022
Olsen, B. (2024, 5. mars). Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/noko-lagare-sysselsetting-blant-innvandrarar-i-2023
Olsen, B. (2026, 26. januar). 45 prosent av ukrainske flyktninger var sysselsatt i 2024. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/45-prosent-av-ukrainske-flyktninger-var-sysselsatt-i-2024
Olsen, B. & Bye, K. S. (2021). Personer 16–39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2020 (Rapporter 2021/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/personer-16-39-ar-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2020/_/attachment/inline/81d9c0e8-0c39-4712-9191-aeafb4a94871:1dc9b310a2a29eb4f99fc88b1426ed46e2c860f7/RAPP2021-40.pdf
Olsen, B. & Jakobsen, M. S. (2025, 6. mars). Sysselsettinga blant innvandrarar gjekk svakt ned i 2024. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/sysselsettinga-blant-innvandrarar-gjekk-svakt-ned-i-2024
Olsen, B. & Jakobsen, M. S. (2026, 5. mars). Svak nedgang i sysselsettinga blant innvandrarar. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/svak-nedgang-i-sysselsettinga-blant-innvandrarar
Skjæveland, M. H. & Røv, V. (2026, 26. mars). Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norge
Statistisk sentralbyrå. (2020, 18. mai). Om datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk. https://www.ssb.no/data-til-forskning/utlan-av-data-til-forskere/variabellister/a-ordningen/om-datagrunnlaget-for-registerbasert-sysselsettingsstatistikk
Statistisk sentralbyrå. (2025, 10. januar). Innvandrere i Norge 2023. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrere-i-norge-2023
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Taha, S. (2023, 22. mars). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flere-innvandrere-i-midlertidige-stillinger
