Nesten en halv million innvandrere i alderen 20–66 år hadde én eller flere jobber i november 2022. Det utgjorde en lavere andel i jobb blant innvandrere enn blant befolkningen ellers: 69 mot 80 prosent. Av de som var i arbeid hadde også en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb: 73 mot 78 prosent. Dette mønsteret har også tidligere blitt beskrevet (Olsen, 2019).
Under 4 prosent av innvandrerne i jobb hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed det minst vanlige blant de som jobbet deltid.
Gruppen innvandrere er svært sammensatt og har bakgrunn fra 223 land og selvstyrte regioner. Det er store variasjoner mellom enkeltland når det kommer til alder, kjønnsfordeling og botid (Steinkellner, Krokedal & Andersen, 2023).
Det er også forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.
Innvandrere fra Asia og Afrika har på den andre siden både lavere sysselsettingsandel og lavere andel i heltidsjobb. Samme tendens er synlig etter kjønn, hvor innvandrerkvinnene har lavere andel i jobb og lavere andel med heltid enn innvandrermennene.
Mengden arbeid varierer i tillegg etter botid i Norge og type yrke.
Infografikk som viser andel sysselsatte for innvandrere sammenliknet med befolkningen eksklusive innvandrere fra 4. kvartal 2001 til 2022. Sysselsettingsandelen for innvandrere var 68,9 prosent (4. kv. 2022) sammenliknet med 79,8 prosent for befolkningen ekskl. innvandrere. Sysselsettingsandelen er i prosent av bosatte 20–66 år. Grafikken viser også hvor mange sysselsatte dette utgjør: 497 977 sysselsatte innvandrere sammenliknet med 2 098 605 for befolkningen ekskl. innvandrere. Av de 497 977 sysselsatte innvandrerne jobbet 73,4 prosent heltid og 26,6 prosent deltid. Av de sysselsatte i befolkningen ekskl. innvandrere jobbet 77,8 prosent heltid og 22,2 prosent deltid. Heltidsandelen er i prosent av sysselsatte 20–66 år.
Infografikk som viser andel sysselsatte i prosent av bosatte 20–66 år for tidsperioden 4. kvartal 2001–2022. Små linjediagram som fremhever tidsserien for de ulike verdensregionene, samt antall sysselsatte for hver av disse og fordeling av de sysselsatte på heltid og deltid.
Hvem er innvandrere? Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og med fire utenlandsfødte besteforeldre. Ved omtale av landbakgrunn brukes fellesbetegnelsen «Afrika, Asia etc.» om «Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder». Fellesbetegnelsen «EU/EFTA etc.» omfatter «Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand». Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. Den omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i befolkningen mellom 15 og 74 år som er registrert bosatt i Norge (i Folkeregisteret). I artikkelen er det sysselsatte i aldersgruppen 20–66 år som blir belyst. Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Å være sysselsatt omtales i denne artikkelen synonymt med det å være i jobb/arbeid. Det å jobbe heltid betyr at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Stillingsprosenten for bare hovedjobben omtales til slutt i artikkelen ved fordeling på yrke i hovedjobben.
Størst økning i andel i jobb blant innvandrere fra Afrika
Fra 2001 til 2021 økte sysselsettingsandelen blant innvandrere fra 63 til 69 prosent. Sysselsettingen var uendret fra 2021 til 2022 (Olsen, 2023), etter at innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet i koronaåret 2020 (Olsen, 2022).
Innvandrere fra Afrika var landgruppen med den største økningen i andelen sysselsatte i perioden 2001–2022. Oppsvinget var tydeligst fra 44 prosent i 2015 til 61 prosent i 2022 – en vekst på hele 17 prosentpoeng.
Innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia hadde en nedgang i sysselsettingsandelen mellom 2021 og 2022 på 14 prosentpoeng, selv om antallet sysselsatte i denne gruppen økte. Det skyldes at 18 700 ukrainske flyktninger i alderen 20–66 år ble bosatt i 2022, noe som bidro til en økning på over 30 prosent blant bosatte i samme aldersgruppe fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia. De fleste nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge. Kun 9 prosent av de ukrainske flyktningene som ankom i 2022 var dermed sysselsatt ved utgangen av året (Olsen, 2023). Holder vi utenfor de nyankomne flyktningene fra Ukraina ville sysselsettingsandelen vært på nesten 73 prosent istedenfor 57 prosent for innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia.
Beskrivelsene i resten av artikkelen gjelder tall for 4. kvartal 2022 med mindre noe annet presiseres.
Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb
Det å jobbe heltid betyr her at de sysselsatte hadde en stillingsprosent på 100 prosent eller mer i hovedjobben og eventuelle bijobber til sammen. Heltidsarbeid er mest utbredt blant gruppene der flest er i jobb, altså der sysselsettingsandelen er høyest (tall for 4. kvartal 2022):
- Innvandrere fra Norden utenom Norge:
- 80 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 82 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra nye EU-land etter 2004:
- 77 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 78 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden:
- 76 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 80 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg hadde sysselsatte fra Nord-Amerika og Oseania en heltidsandel på 81 prosent. Sysselsatte innvandrere fra følgende verdensregioner hadde dermed lik eller høyere andeler som jobbet heltid enn blant befolkningen ellers (på 78 prosent):
- Norden utenom Norge (82 prosent)
- Nord-Amerika og Oseania (81 prosent)
- EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden (80 prosent)
- Nye EU-land etter 2004 (78 prosent)
Færrest i jobb og færrest med heltidsjobb blant innvandrere fra Asia og Afrika
På den andre siden er det færre med heltid i grupper der en lavere andel er sysselsatt (tall for 4. kvartal 2022):
- Innvandrere fra Asia:
- 64 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 68 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
- Innvandrere fra Afrika:
- 61 prosent i alderen 20–66 år var i jobb.
- 60 prosent av de i arbeid jobbet heltid.
I tillegg var heltidsandelen blant sysselsatte fra Latin-Amerika og Karibia på 69 prosent. De lavere heltidsandelene henger blant annet sammen med at innvandrere fra disse landgruppene i større grad jobber i næringer der deltid er vanlig. Blant annet innenfor helse- og sosialtjenester og serveringsvirksomhet (Olsen, 2023).
Dette er næringer som også har høye andeler midlertidige stillinger. Derfor påvirker næringsfordelingen andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte innvandrere fra ulike land. Tall for 2022 viser at sysselsatte fra Afrika, Asia og Latin-Amerika hadde de høyeste andelene med midlertidige stillinger med henholdsvis 24 prosent for sysselsatte fra Afrika og 17 prosent for de to andre landgruppene. Andelen med midlertidig stilling blant sysselsatte i befolkningen ellers var på 11 prosent (Taha, 2023).
Dermed var det landgruppene med lavest sysselsettingsandel og lavest heltidsandel blant de sysselsatte som hadde den høyeste andelen sysselsatte med midlertidige stillinger.
Innvandrere fra blant annet Ukraina, Thailand og Filippinene skiller seg ut fra mønsteret
I figur 3 ser vi samme mønster for innvandrere fra utvalgte enkeltland som i figur 2 med at høy heltidsandel gjerne følger høy sysselsettingsandel, og lav heltidsandel følger lav sysselsettingsandel.
For eksempel hadde innvandrere fra Polen en sysselsettingsandel på 77 prosent, og 79 prosent av de sysselsatte jobbet heltid. Til sammenligning var sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Somalia på 48 prosent, mens 56 prosent av de sysselsatte hadde heltidsjobb.
Noen land skiller seg derimot ut fra dette mønsteret. Bare 26 prosent av innvandrere fra Ukraina var sysselsatt i 2022, mens 68 prosent av de sysselsatte jobbet heltid. Som nevnt tidligere i artikkelen er 2022-tallene for innvandrere fra Ukraina påvirket av antallet flyktninger som ble bosatt i Norge det aktuelle året. Gruppen innvandrere fra Ukraina i alderen 20–66 år økte fra 5 700 i 2021 til 24 400 personer i 2022. De fleste nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge, og starter ikke rett i jobb. Antall sysselsatte fra Ukraina økte derfor bare fra 4 300 i 4. kvartal 2021 til 6 400 i 2022. Dermed stupte sysselsettingsandelen for ukrainske innvandrere fra 75 prosent til 26 prosent. Holder vi de nyankomne flyktningene utenfor ville andelen sysselsatte blant innvandrere fra Ukraina vært på 81 prosent i 2022.
Også innvandrere fra Eritrea, Thailand og Filippinene skiller seg ut med høyere sysselsettingsandeler på henholdsvis 72, 76 og 81 prosent. Heltidsandelene var derimot relativt lave på 56 prosent for sysselsatte fra Eritrea, og 58 prosent for de to andre landene.
¹ I prosent av bosatte 20–66 år. ² I prosent av sysselsatte 20–66 år. Dette spredningsdiagrammet sammenstiller to variabler: sysselsettingsandel og heltidsandel. Størrelsen på sirklene viser antall sysselsatte, mens fargene viser hvilken verdensregion de 54 utvalgte landene tilhører.
De nye EU-landene etter 2004, og i stor grad EU/EFTA-landene fram til 2004 og de nordiske landene, ligger i tre separate klynger i figur 3 etter hvilken verdensregion de tilhører. Innvandrere fra land innenfor samme verdensregion av disse tre er dermed forholdsvis like når det kommer til hvor stor andel som var i jobb og hvor stor heltidsandelen var blant de sysselsatte.
De asiatiske landene fordeler seg derimot mer spredt. 46 prosent av innvandrere fra Syria hadde én eller flere jobber i 2022, mens 58 prosent av disse hadde heltidsjobb. I den andre ytterkanten finner vi innvandrere fra India med en sysselsettingsandel på 72 prosent og heltidsandel blant de sysselsatte på nesten 87 prosent.
Stillingsprosenter fra 80 til 99 er det vanligste blant deltidssysselsatte
Blant de som jobbet deltid var stillingsprosenter fra 80 til 99 prosent det mest vanlige. Dette gjaldt uansett innvandringskategori og landbakgrunn. Gruppene med lavest heltidsandel hadde størst andel med stillingsprosenter i spennet fra 80 til 99 prosent. Blant sysselsatte fra Afrika var andelen med stillingsprosent i dette spennet på 10 prosent, sammenlignet med om lag 6 prosent av de fra Norden utenom Norge som hadde jobb i Norge.
Under 4 prosent av de sysselsatte innvandrerne hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed den minst vanlige blant de som jobbet deltid.
Det er imidlertid noen forskjeller etter landbakgrunn. 6 prosent av sysselsatte fra Afrika og 5 prosent av sysselsatte fra Asia hadde en samlet stillingsprosent på under 20. Blant de i jobb fra Norden utenom Norge og nye EU-land etter 2004 var det om lag 2 prosent som jobbet under 20 prosent.
Lavere andel blant kvinner enn menn jobber heltid – også blant innvandrere
Både andel i jobb og andel som jobber heltid er generelt lavere blant kvinner enn menn, og gjelder både for innvandrere og befolkningen ellers. Samme mønster som vist i figur 2 og 3 med lav heltidsandel i grupper med lav sysselsetting, er dermed også til stede når vi deler inn etter kjønn.
65 prosent av innvandrerkvinner var sysselsatt i 2022, og 63 prosent av disse jobbet heltid. Blant innvandrermennene var 73 prosent i arbeid, og 83 prosent av dem jobbet heltid. Mellom kvinnene og mennene i innvandrergruppen var det dermed en forskjell på 8 prosentpoeng i sysselsettingsandelen og hele 20 prosentpoeng i heltidsandelen. Kjønnsforskjellene i sysselsettings- og heltidsandelene var derfor større blant innvandrergruppen enn i befolkingen ellers.
Tabell 1. Sysselsettingsandel og heltidsandel blant innvandrere og befolkningen ekskl. innvandrere i alderen 20-66 år, etter kjønn. 4. kvartal 2022
| Kvinner | Menn | Kjønnsforskjell³ | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sysselsettings-andel¹ | Heltids-andel² | Sysselsettings-andel¹ | Heltids-andel² | Sysselsettings-andel¹ | Heltids-andel² | |
| Innvandrere | 64,8 | 62,5 | 72,7 | 82,6 | 7,9 | 20,2 |
| Befolkningen ekskl. innvandrere | 77,7 | 68,9 | 81,8 | 85,9 | 4,1 | 17,0 |
¹ Sysselsettingsandel i prosent av personer i alt i hver gruppe. ² Heltidsandel i prosent av sysselsatte i alt i hver gruppe. ³ Kjønnsforskjellen er oppgitt i prosentpoeng.
Kilde: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, statistikkbanktabell 09837og 12551, Statistisk sentralbyrå
Heltidsandelen er høyest for innvandrere bosatt i 7 år eller mer
Vi har tidligere sett at sysselsettingsandelen blant innvandrere varierer etter botid (PDF) (Olsen, 2017, s. 118–120). Figur 5 viser at også heltidsandelen blant sysselsatte innvandrere varierer etter antall år bosatt i Norge. Av sysselsatte innvandrere registrert som bosatt i Folkeregisteret i 7 år eller mer, jobbet 75 prosent heltid i 2022. Denne andelen var høyere enn for innvandrerne i jobb med kortere botid, men var likevel lavere enn blant sysselsatte i befolkningen ellers (78 prosent).
Sysselsatte innvandrere fra Afrika, Asia etc. hadde den tydeligste forskjellen i heltidsandelen mellom de med kortest botid på under 4 år og de med lengst botid på 7 år og lengre. Forskjellene etter botid er også større for kvinner enn for menn. Blant kvinner fra Afrika, Asia etc. jobbet 51 prosent heltid av de med kortest botid, mot 61 prosent av de med lengst botid. Blant mennene fra samme landgruppe var differansen på 5 prosentpoeng.
Innvandrere bosatt i under 4 år hadde en noe høyere heltidsandel (73 prosent) enn sysselsatte innvandrere som hadde vært bosatt mellom 4 og 6 år (68 prosent). Figur 5 viser at denne tendensen er til stede for innvandrere fra Afrika, Asia etc., men ikke for innvandrere fra EU/EFTA etc.
Blant sysselsatte menn fra EU/EFTA etc. ser vi at andelen med heltid er relativt stabil uansett botid, og høyere enn for menn i befolkningen ellers. Dette skyldes nok den høye andelen arbeidsinnvandrere blant innvandrermenn fra EU/EFTA etc.
For kvinnene fra EU/EFTA etc. øker heltidsandelen så smått i takt med botid. 69 prosent jobbet heltid av sysselsatte kvinner fra EU/EFTA etc. som var bosatt i 7 år eller mer. Dette er samme andel som kvinner i befolkningen ellers.
Hva jobber innvandrere med?
Sysselsatte innvandrere fordeler seg etter yrker på en annen måte enn sysselsatte i befolkningen ellers. Salgs- og serviceyrker utgjorde det største yrkesfeltet blant innvandrere med 24 prosent av de sysselsatte. Blant sysselsatte fra Afrika, Asia etc. hadde hele 33 prosent et slikt yrke, sammenlignet med 14 prosent fra EU/EFTA etc. Tilsvarende andel var på 18 prosent i befolkningen ellers. Innvandrerne i jobb hadde også en høyere andel renholdere (12 prosent) enn i befolkningen ellers (3 prosent). Her var forskjellene mellom landgruppene mindre.
Salgs- og serviceyrker i tillegg til yrkesfeltet for renholdere, hjelpearbeidere mv. dominerer dermed mer blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Figur 7 viser at dette er yrker hvor deltid er mer utbredt. Figuren viser også at det er forskjeller i heltidsandelen innenfor disse yrkene mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers.
Innvandrere fra EU/EFTA etc. med salgs- og serviceyrker hadde en heltidsandel på 53 prosent sammenlignet med 41 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. Heltidsandelen blant innvandrere i salgs- og serviceyrker var dermed høyere enn for befolkningen ellers hvor andelen var på 40 prosent. Denne forskjellen kan være påvirket av at befolkningen ellers i aldersgruppen 20–24 år har en større andel som kombinerer deltidsjobb og utdanning enn blant innvandrere i samme aldersgruppe (PDF) (Olsen & Bye, 2021, s. 21). Disse deltidsjobbene er ofte i salgs- og serviceyrker.
60 prosent av renholdere, hjelpearbeidere mv. fra EU/EFTA etc. jobbet heltid, sammenlignet med 50 prosent av de med samme yrke fra Afrika, Asia etc. Renholdere i befolkningen ellers hadde en heltidsandel på 61 prosent.
I yrker der heltid er mest vanlig, slik som i akademiske og høyskoleyrker, var det mindre forskjeller i heltidsandelen mellom innvandrere med ulike landbakgrunner og befolkningen ellers. Figur 6 viste at akademiske yrker var det største yrkesfeltet blant sysselsatte i befolkningen ellers (29 prosent), i tillegg til at de hadde en større andel i høyskoleyrker enn blant innvandrere.
Oppsummering
Blant innvandrere er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers: 69 mot 80 prosent. Av de som er i jobb har også en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb: 73 mot 78 prosent.
Under 4 prosent av de sysselsatte innvandrerne hadde en samlet stillingsprosent under 20 prosent. Det er rundt samme andel som for sysselsatte i befolkningen ellers. Stillingene med den korteste arbeidstiden var dermed det minst vanlige blant de som jobbet deltid.
Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden. Innvandrere fra Asia og Afrika har på den andre siden både lavere sysselsettingsandel og lavere andel i heltidsjobb. Samme tendens er synlig etter kjønn, hvor innvandrerkvinnene har lavere andel i jobb og lavere andel med heltid enn innvandrermennene.
Andelen som jobber heltid er høyest blant sysselsatte innvandrere som hadde vært bosatt i 7 år eller mer. Forskjellene i heltidsandelen mellom de med kortest og lengst botid er størst for sysselsatte fra Afrika, Asia etc. Heltidsandelen var relativt stabil uansett botid blant sysselsatte menn fra EU/EFTA etc. Dette skyldes nok den høye andelen arbeidsinnvandrere i denne gruppen. For kvinnene fra EU/EFTA etc. øker heltidsandelen så smått i takt med botid.
Litteraturliste
Olsen, B. (2017). Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet. I T. Sandnes (Red.), Innvandrere i Norge 2017 (s. 111–126). Statistiske analyser 115. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332154?_ts=162901a1050
Olsen, B. (2019, 1. november). Færre på heltid blant innvandrere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-pa-heltid-blant-innvandrere
Olsen, B. (2022, 3. oktober). Innvandrere var mest utsatt på arbeidsmarkedet under pandemien. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-var-mest-utsatt-pa-arbeidsmarkedet-under-pandemien
Olsen, B. (2023, 9. mars). Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/sysselsettingen-blant-innvandrere-var-uendret-i-2022
Olsen, B. & Bye, K. S. (2021). Personer 16–39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2020 (Rapporter 2021/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/personer-16-39-ar-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2020/_/attachment/inline/81d9c0e8-0c39-4712-9191-aeafb4a94871:1dc9b310a2a29eb4f99fc88b1426ed46e2c860f7/RAPP2021-40.pdf
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Taha, S. (2023, 22. mars). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flere-innvandrere-i-midlertidige-stillinge
