Innvandrere i Norge

Publikasjonen «Innvandrere i Norge» gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres barn. Det er lagt vekt på å presentere tidsserier som sier noe om utviklingen innenfor forskjellige levekårsområder, og å oppdatere disse med så ferske tall som mulig.

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Mer vanlig med barnevernstiltak blant barn og unge med innvandrerbakgrunn Artikkel 24. april

    Andelen er størst blant innvandrere der 5 prosent av aldersgruppen 0-24 år mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2022. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre mottok 4 prosent tiltak, og blant øvrige barn og unge fikk 3 prosent barnevernstiltak i løpet av 2022.

  2. Innvandreres helse og bruk av fastlege Artikkel 20. mars

    Innvandrerne er en mangfoldig gruppe med store innbyrdes forskjeller etter landbakgrunn i helse og bruk av fastlegetjenester. Generelt oppgir innvandrere å ha bedre helse enn øvrig befolkning fram til rundt 50-årsalderen.

  3. Hverdagsintegrering blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Artikkel 23. februar

    Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.

  4. Lavere valgdeltakelse blant innvandrere Artikkel 24. januar

    Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker.

  5. Innvandrere i Norge 2023: Europeiske sammenlikninger Artikkel 18. januar

    I artikkelserien «Innvandrere i Norge» beskrives innvandrerne og deres norskfødte barn langs en rekke dimensjoner, med vekt på demografi, levekår og integrering. I denne artikkelen sammenlikner vi innvandrerne i Norge og deres norskfødte barn med innvandrere og deres etterkommere ellers i Europa, langs dimensjoner hvor det er mulig å finne noenlunde sammenliknbare data.

2023

  1. Høyt sosialhjelpsbehov blant flyktninger Artikkel 19. desember

    Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

  2. Utdanningsløp blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre Artikkel 14. desember

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppnår færre grunnskolepoeng og har lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre tar ofte høyere utdanning etter videregående. De har også høyest andel med universitet- og høgskoleutdanning blant dem som er 25 år eller eldre.

  3. Introduksjonsordningen i endring Artikkel 22. november

    Introduksjonsordningen, som ble innført i 2004, omfatter både introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden. Da den nye integreringsloven kom i 2021 fikk vi en rekke endringer i programmet, med en målsetting om tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle kvalifikasjoner.

  4. Innvandrere og deres barn eier sjeldnere bolig og bor trangere Artikkel 19. september

    62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig. Det er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er betydelige forskjeller innad i gruppen.

  5. Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn Artikkel 12. september

    Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.

  6. Hvor mye tjener innvandrere? Artikkel 4. september

    Innvandrere i Norge tjener mindre enn befolkningen ellers. Samtidig er det betydelige lønnsforskjeller mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn og landbakgrunn.

  7. Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Artikkel 8. juni

    Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

  8. Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe Artikkel 7. juni

    Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien. Fullskalainvasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper.