Det er liten forskjell mellom menn og kvinner i median antall måneder det tar å finne Jobb brukes her om registrerte lønnstakere, som utgjør den største gruppen sysselsatte. i et relevant yrke etter fullføring av Mastergrad betegner registrerte fullførte utdanninger på nivå med master- og profesjonsstudier innen alle fagretninger.. Blant Innvandrere er bosatte som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet, har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Bosatte i Norge betyr de som har fast opphold eller har tenkt å bli minst 6 måneder selv om oppholdet er midlertidig (for eksempel under utdanning). bruker menn og kvinner omtrent like lang tid, mens blant Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrer og er her skilt ut i en egen gruppe, til forskjell fra andre bosatte med en eller annen form for utenlandsk bakgrunn. og Befolkningen ellers omfatter bosatte i Norge unntatt innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. De betyr de som er født i Norge med to norskfødte foreldre, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Bosatte betyr de som har fast opphold eller har tenkt å bli minst 6 måneder selv om oppholdet er midlertidig (for eksempel under utdanning). bruker menn omtrent én måned lengre enn kvinner. Resultatene gjelder bosatte i alderen 20 til 66 år, og er beregnet over perioden 2015 til 2022. I denne artikkelen regner vi Tilsvarer yrkene 0100–2999 i Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Disse omfatter mange forskjellige jobber, for eksempel direktører, leger, jurister, og sivilingeniører. som mest relevant etter fullført mastergrad og andre utdanninger på samme nivå.
Blant de som fullfører mastergrad er det vanlig å finne jobb i løpet av nokså kort tid, men noen bruker mye lengre tid. På grunn av de store ulikhetene bruker vi her median antall måneder som mål på den typiske varigheten. Median er den midterste verdien når data er sortert etter verdi. Det betyr at halvparten har en verdi over medianen, og halvparten har en verdi under medianen. for en gruppe er det antall måneder som minst halvparten innen gruppa bruker. Dette gir mer robust informasjon enn gjennomsnittlig antall måneder. Gjennomsnittet kan bli misvisende på grunn av at noen bruker svært lang tid, og noen finner ikke jobb i løpet av hele perioden.
I resten av artikkelen vises resultater for andelen som er i jobb i relevante yrker, og andel lønnstakere generelt. For eksempel jobbet bare 35 prosent av innvandrerne i et relevant yrke to år etter fullført master, mot 48 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. Utviklingen i andel lønnstakere og yrke gir mer informasjon enn å bare måle varigheten i antall måneder.
Generelt er det en stor andel som jobber under studiene, og særlig mange i sommerferien. Andelen som er lønnstakere øker betydelig etter fullføring, men økningen er langsommere for innvandrere enn for befolkningen ellers. Mange resultater for norskfødte med innvandrerforeldre ligger mellom dem for innvandrere og befolkningen ellers. Andelen lønnstakere med relevant yrke er likevel temmelig lik etter fullføring av mastergrad for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers. Under studietiden derimot er andelen merkbart lavere for norskfødte med innvandrerforeldre enn befolkningen ellers.
For de som allerede er i arbeid, men i andre yrker, tar det lengre tid før de skifter til en annen jobb innenfor et mer relevant yrke. En forklaring kan være alder og livssituasjon, i tillegg kan andre yrker også være akseptable ut fra arbeidsoppgaver og lønnsnivå.
To år etter fullført master jobbet 35 prosent av innvandrerne i et relevant yrke
35 prosent av innvandrerne hadde en jobb med et relevant yrke to år etter fullføring av mastergraden. Det samme gjaldt for 48 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 52 prosent av befolkningen ellers. Andelene i relevant jobb økte gradvis år for år etter endt master, men var lavest blant innvandrerne i hele perioden etter fullføring. Norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers hadde tilnærmet lik utvikling.
Før fullføring av mastergraden var det derimot norskfødte med innvandrerforeldre som hadde lavest andel med en jobb i et relevant yrke, med under fem prosent. Andelene begynte gradvis å øke to år før fullføring av mastergraden i alle tre gruppene, og deretter markant etter fullføring.
Mange fikk seg jobb i andre yrker
To år etter fullføring av mastergraden hadde rundt 65 prosent av innvandrerne en jobb, selv om den ikke nødvendigvis var relevant for utdanningsnivået. Til sammenligning gjaldt det samme for nesten 82 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre, og over 89 prosent av befolkningen ellers.
Allerede ett år etter fullføring stabiliserte andelen i jobb seg på rundt 90 prosent for befolkningen ellers og 80 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre. Blant innvandrerne gikk derimot andelen lønnstakere svakt nedover målt over hele perioden 2015–2022, men her var det større forskjeller mellom kullene (fullføringsår). I siste halvdel av perioden hadde innvandrere høyere sysselsettingsandeler og økning over tid. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers var det ganske like mønster på tvers av kullene 2015–2022.
Andelen med jobb før fullføring av mastergraden var også lavere blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant befolkningen ellers. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde i overkant av 60 prosent sommerjobb, mens rundt 50 prosent hadde jobb i løpet av året. I befolkningen ellers jobbet rundt 70 prosent om sommeren, før andelen dalte til rundt 60 prosent resten av året. Dette er illustrert i de tydelige toppene og dalene vi ser til venstre i figur 3. Blant innvandrere ser vi ikke det samme mønsteret, men en jevn økning og deretter en utflating i andelen lønnstakere rundt ett år før fullføring av mastergraden.
I studietiden derimot hadde innvandrere høyere stillingsandel enn andre
Blant de som først var i jobb før fullføring av mastergraden, hadde innvandrerne jevnt over en høyere gjennomsnittlig arbeidstid per uke enn både norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers.
Ett og to år før fullføring av graden var derimot arbeidstiden for innvandrere og befolkningen ellers omtrent lik på 24 timer i uka om sommeren. Norskfødte med innvandrerforeldre jobbet i gjennomsnitt færre timer i uka både om sommeren (rundt 20 timer) og gjennom resten av året (rundt 16 timer).
Etter fullføring av graden fikk lønnstakere i befolkningen ellers høyest gjennomsnittlig arbeidstid og stabiliserte seg på rundt 35 timer i uka. Gradvis fikk innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre også høyere gjennomsnittlig arbeidstid per uke, og forskjellene mellom de ulike gruppene ble mindre.
Stadig flere norskfødte med innvandrerforeldre fullfører mastergrad
Norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører mastergrad er en forholdsvis liten gruppe blant bosatte i Norge. Figur 5 viser dette i form av et gjennomsnitt for perioden 2015–2022. Det er allikevel en voksende gruppe blant unge som fullfører utdanning og trer inn på arbeidsmarkedet. Fra 2015 til 2022 ble antallet nesten fordoblet – fra omtrent 350 til nærmere 700.
I denne artikkelen fordeler vi norskfødte med innvandrerforeldre på relativt få kategorier og bare to aldersgrupper. Generelt er norskfødte med innvandrerforeldre stort sett yngre enn mange innvandrergrupper, og det var omtrent bare én av ti som var over 30 år ved fullføring mastergrad. Blant innvandrere var det mer enn fire av ti. Resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre som var over 30 år har en del svingninger som nok skyldes tilfeldigheter mer enn endringer i arbeidsmarkedet.
Diagram med arealproporsjonale sirkler som skal illustrere størrelsesforholdet mellom de som fullfører mastergrad med befolkningen, samt størrelsesforholdet mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen. Se tabellen for alle relevante tall.
Lavere andel i relevant yrke, men mindre forskjeller for de unge
Blant yngre var det mindre forskjell i andel lønnstakere med relevant yrke mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers. De som fullførte mastergrad etter de fylte 30 år hadde i større grad relevant arbeid både før og etter fullføring. Det tok likevel lengre tid for innvandrere enn andre, og det er mindre forskjell mellom aldersgruppene. To år etter fullføring hadde yngre innvandrere en andel lønnstakere i relevant yrke på omtrent 34 prosent, mens den var nærmere 49 prosent i befolkning ellers i samme alder og utdanningsnivå. Etter tre år var det fortsatt lavest andel blant innvandrere, men fortsatt ganske liten forskjell mellom aldersgruppene. Dette er illustrert i figur 6.
I perioden 2015 til 2022 var det ganske små forskjeller mellom menn og kvinner i andel lønnstakere med relevant yrke blant norskfødte med innvandrerforeldre som hadde fullført mastergrad. Dette gjaldt også for innvandrere, som vist i figur 7. I motsetning til mange resultater om sysselsetting generelt, hadde menn lavest andel lønnstakere med relevant yrke blant nyutdannede med mastergrad.
Ulikheter mellom grupper i andel med relevant yrke blir forskjellig om vi beregner det av lønnstakere eller bosatte, når gruppene har ulik lønnstakerandel. Lønnstakerandelen er mindre blant innvandrere enn andre, og i denne artikkelen blir andelen med relevant yrke beregnet av bosatte. For å lese mer om sysselsetting blant innvandrere, se artikkelen «Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022».
Valg av faglig retning har mest å si for innvandrere
Andelen med relevant yrke etter studiene avhenger også av den faglige retningen på utdanningen. Som vist i figur 8 var det størst forskjell mellom faglig retning for innvandrere, mens norskfødte med innvandrerforeldre hadde minst forskjell. Siden norskfødte med innvandrerforeldre er en liten gruppe, er det begrenset hvor detaljerte resultater som er meningsfulle. Derfor har vi delt alle de ulike utdanningene i to grupper. Faggruppe 1 omfatter allmenne, pedagogiske, humanistiske og estetiske fag, jus, samfunnsfag, landbruk og samferdsel. Faggruppe 2 omfatter økonomiske, administrative, naturvitenskapelige og tekniske fag, samt helse- og sosialfag.
Artikkelen handler om de som har fullført masterutdanning og profesjonsstudium. Resultatene gjelder bare de som bodde i Norge og var mellom 20 og 66 år det året de fullførte utdanningen. Data om utdanningene gjelder fra 2015 til 2022. Data om arbeid gjelder fra januar 2015 til juni 2023. Figurene skal vise typiske mønster i arbeid som henger sammen med utdanning. Derfor er resultatene for andel lønnstakere og andel med relevant yrke målt over perioden 2015–2022. Det innebærer at vi slår sammen mange ulike fullføringstidspunkter og ulike tidspunkter for arbeid. På figurene viser den vannrette aksen antall måneder før og etter fullføring av utdanningen. Siden de fleste fullføringer blir registrert i august, blir differansen i antall måneder beregnet fra august i fullføringsåret selv om det faktiske tidspunktet for eksamen varierer. Til sammen fører dette til at mønsteret som henger sammen med utdanning kommer tydelig fram. Derimot blir ikke historiske endringer i arbeidsmarkedet tydelige, som for eksempel pandemitiltakene i 2020. Informasjonen om hvem som er innvandrer, alder og kjønn kommer fra persondata som brukes i mange statistikker. Informasjon om utdanning er registrert etter årlig rapportering fra universiteter og høyskoler. Informasjonen om lønnstakeres yrke og arbeidstid er rapportert fra arbeidsgivere gjennom A-meldingen. Arbeidstid betyr her antall avtalte timer per uke. Noen typer arbeid er ikke med i beregningene, slik som selvstendig næringsdrivende. Videre har alle dataregister noen tilfeldige feil og mangler. Det gjør at små forskjeller i resultatene som regel er lite betydningsfulle. Det samme gjelder relative endringer fra år til år innenfor en liten gruppe.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
