I de siste ti årene har andelen Overkvalifisering brukes om lønnstakere som har fullført en universitets- eller høyskoleutdanning men jobber i yrker som normalt krever lavere kompetansenivå eller ingen formell utdanning. Innvandrere er bosatte som selv har innvandret til Norge og er født i utlandet. Både foreldre og besteforeldre er født i utlandet. variert mellom 38 prosent (i 2023) og 43 prosent (i 2017). Fra 2022 til 2025 økte antallet overkvalifiserte innvandrere med 23 prosent, mens det var 20 prosent økning i antall Lønnstakere er ansatte og andre som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Det omfatter ordinære og maritime ansatte, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere. blant innvandrere. Den viktigste forklaringen til økningen i andel overkvalifiserte er flere innvandrere med relativt kort botid i Norge, særlig fra Ukraina. I denne gruppen har også andelen overkvalifiserte økt betydelig siden 2022, mens blant innvandrere fra EU, osv. betegner her EU/EFTA-landene og nordiske land, Nord-Amerika og Australia. I 2025 var flest innvandrere i Norge fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Romania, Danmark, Storbritannia, Latvia, USA. har den minsket hvert år siden 2017. Høyest andel overkvalifiserte finner vi blant innvandrere fra Asia, osv. betegner her alle land i Asia, Afrika, Latin-Amerika samt europeiske land utenom EU/EFTA-landene og nordiske land. I 2025 var det flest innvandrere i Norge fra Ukraina, Syria, Somalia, Eritrea, Filippinene, Pakistan, Irak, Thailand, Russland, Afghanistan, Iran. som hadde bodd i Norge i relativt kort tid. Fra 2023 til 2025 økte andelen overkvalifiserte innvandrere fra Asia, Afrika etc. med botid under ti år, fra 50 til 58 prosent. Det tilsvarer nærmere 29 000 lønnstakere og er mer enn dobbelt så mange som i 2015. Økningen består for det aller meste av flyktninger fra Ukraina.
Resultatene i denne artikkelen gjelder bosatte mellom 20 og 66 år, som har fullført høyere utdanning og som er i arbeid. Innvandrere som har bodd i Norge kortere enn to år telles ikke med.
Blant folk fra Ukraina er det relativt mange med høyere utdanning og flere er i arbeid enn i andre større flyktninggrupper (Olsen 2026). Noen resultater tyder også på at de kommer raskere i arbeid (Skjæveland og Villund 2024), og i 2026 var 60 prosent av ukrainere i jobb etter endt introduksjonsprogram (Kvalø 2026). I juli 2026 var det totalt 32 000 ukrainere i jobb spredt utover i Norge, med høyest sysselsettingsandel i Troms (Skjæveland og Røv 2026). Tidligere resultater for innvandrere generelt har vist en sammenheng mellom innenlandsk flytting og sysselsetting (Jakobsen og Villund 2024).
Overkvalifisering betyr her lønnstakere som har fullført høyere utdanning, men jobber i yrker som normalt ikke krever høyere utdanning. Høyere utdanning betegner disse nivåene: forskerutdanning, doktorgrad, mastergrad og annen høyere universitets- og høyskoleutdanning (over 4 års varighet), bachelor og annen lavere universitets- og høyskoleutdanning (1-3 års varighet). Yrker som krever høyere utdanning (eller tilsvarende kompetanse) er: akademiske yrker, f.eks. leger, sivilingeniører, lærere, sykepleiere og høyskoleyrker, f.eks. teknikere, salgskonsulenter, saksbehandlere. I tillegg regner vi med lederyrker, som direktører og andre administrative ledere, samt militære befal og offiserer. Kompetansenivå betegner hvor avanserte og selvstendige oppgaver som utføres, på tvers av den faglige spesialiseringen som f.eks. samfunnsfag, helsefag, tekniske fag, osv. De som jobber med et annet fagområde enn utdanningen men på samme kompetansenivå regnes ikke som overkvalifiserte. Det samme gjelder andre utdanningsnivåer, f.eks. håndverkere med fagbrev som jobber i yrker som ikke krever fagbrev. Datakildene er offentlige register og databaser som brukes til offisiell statistikk. Data om fullførte utdanninger rapporteres av utdanningsinstitusjonene og bearbeides av Statistisk sentralbyrå. Opplysninger om flyktning- og innvandringsstatus, fødeland, osv. kommer fra folkeregisterdata. Opplysninger om yrke rapporteres av arbeidsgivere sammen med andre opplysninger om arbeid og lønn. Selvstendig næringsdrivende trenger ikke rapportere yrke og regnes ikke som overkvalifiserte.
Betydelig lavere lønn for overkvalifiserte innvandrere
Jobbene som krever høyere utdanning har ofte høyere lønn. I den sammenheng hadde overkvalifiserte innvandrere et betydelig lavere lønnsnivå enn innvandrerne med høyere utdanning som ikke var overkvalifiserte. Mens Når vi sorterer alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien til den midterste lønningen. Halvparten av lønningene er lavere enn medianen, og halvparten er høyere. Medianen påvirkes mindre enn gjennomsnittet av de veldig høye lønningene i visse grupper. I slike grupper er derfor median typisk lavere enn gjennomsnittet.Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men ikke overtidsgodtgjørelser. Månedslønnen er oppgitt per heltidsekvivalent, som vil si at deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis det jobbet heltid. for innvandrere som ikke var overkvalifiserte var på 66 150 kroner i 2025, var den på 43 840 kroner for overkvalifiserte innvandrerne. Forskjellen i median månedslønn mellom disse to gruppene av innvandrere utgjorde med andre ord over 22 000 kroner. I prosent var lønnen til innvandrerne som ikke var overkvalifiserte nesten 51 prosent høyere i 2025.
Hvis vi sammenligner overkvalifiserte innvandrere med overkvalifiserte i befolkningen ellers ser vi at innvandrernes lønn var klart lavere. Median månedslønnen for overkvalifiserte i befolkningen ellers var på 49 340, som var 12,5 prosent høyere enn for overkvalifiserte innvandrere.
Mellom yrker på ulike kompetansenivå er det også forskjeller i mulighetene for personlig og faglig utvikling. Sammen med lavere lønn kan det gi store konsekvenser for lønnstakere som har fullført en høyere utdanning, men jobber i yrker med lavere kompetansekrav.
Tilnærmet likt lønnsnivå for innvandrerne som ikke var overkvalifiserte
Lønnsforskjellen er klart mindre mellom innvandrerne og befolkningen ellers som ikke var overkvalifiserte. I denne gruppen var medianen av månedslønnen for innvandrerne på 66 150 kroner, mens den var på 65 250 kroner for befolkningen ellers. Det betyr at innvandrerne her hadde 1,4 prosent høyere lønn. Forskjellen har variert mellom 1,4 prosent og -0,7 prosent de siste ti årene. At det er liten forskjell i lønnsnivå mellom høyt utdannede innvandrere og befolkningen ellers i samme yrker samsvarer med tidligere resultater, se for eksempel Bye (2021).
Det betyr at blant lønnstakerne med høyere utdanning, var det blant de overkvalifiserte at innvandrerne hadde lavere lønnsnivå enn befolkningen ellers. Også hvis vi deler opp i innvandrere fra EU, osv. og Asia, osv. er det tydelig at det var blant de overkvalifiserte at medianen av månedslønnen var betydelig lavere.
Forskjellen i lønn har økt med innvandringen fra Ukrainia
Over tid har forskjellen i lønn mellom gruppen av innvandrere som er overkvalifisert og gruppen innvandrere som ikke er overkvalifisert økt noe. Forskjellen mellom de to gruppene økte fra 47,6 prosent i 2016 til 50,9 prosent i 2025. Det er særlig de to siste årene denne forskjellen har økt. For årene før 2024 hadde innvandrerne som ikke var overkvalifisert en median månedslønnen som var rundt 48 prosent høyere.
For den øvrige befolkningen var det derimot en svak nedgang i denne forskjellen fra 2016. Imidlertid økte også her forskjellen i lønn mellom overkvalifiserte og ikke-overkvalifiserte de to siste årene, men økningen var svakere enn blant innvandrerne.
At forskjellen i lønn har økt for innvandrere må sees i sammenheng med den nevnte økningen av innvandrere fra Ukraina. Disse har kort botid og generelt har innvandrere med kortere botid lavere lønn. Som nevnt er en betydelig del av økningen vi ser i antallet overkvalifiserte innvandrere fra Ukraina, og vi ser ikke en like stor økning i innvandrere fra Ukraina som ikke var overkvalifiserte. Dermed endres sammensetningen av gruppene, som igjen påvirker lønnsforskjellen. Hvis vi utelater de med landbakgrunn fra Ukraina var medianen av månedslønnen 49,2 prosent høyere for innvandrerne som ikke var overkvalifiserte, altså 1,7 prosentpoeng lavere enn for alle innvandrere.
Overkvalifiserte innvandrere med landbakgrunn Ukraina hadde en median månedslønn på 39 210 kroner i 2025. Overkvalifiserte innvandrere uten de med landbakgrunn Ukraina hadde en månedslønn som var over 13 prosent høyere. Som nevnt må den lavere månedslønnen for ukrainere sees i sammenheng med kortere botid i Norge.
Lønnsopplysningene i denne analysen er hentet fra SSBs årlige lønnsstatistikk. Denne statistikken inkluderer de med utbetalt lønn innenfor lønnsstatistikken sitt lønnsbegrep per november. Lønnsbegrepet omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Det omfatter ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn. Se «Om statistikken» for mer informasjon om SSBs årlige lønnsstatistikk. Merk at det kun er lønn for hovedjobben som inngår i denne analysen. For mer informasjon om hvordan gjennomsnittlig og median månedslønn regnes ut se artikkelen Hva er vanlig lønn i Norge?
Flest overkvalifiserte innvandrere jobber i butikk, hotell og restaurant
Omtrent 31 000 overkvalifiserte innvandrere jobbet i varehandel-, overnattings- og serveringsvirksomhet i 2025. Dette er næringer hvor det er mange jobber som ikke krever høyere utdanning og som trekkes frem som næringer hvor jobber med lavere lønnsnivå er konsentrert (Grini og Johnsen, 2021). Disse jobbene var også mest utsatt på grunn av restriksjonene under pandemien 2020-2021. I de fleste andre næringer hadde pandemien liten virkning på antall overkvalifiserte innvandrere.
Omtrent 21 000 overkvalifiserte innvandrere jobbet innen helse- og sosialnæringene i 2025. I disse næringene var det samtidig 34 000 innvandrere med høyere utdanning som jobber i mer relevante yrker.
Selv om overkvalifiserte innvandrere har økt i antall, har andelen vært ganske stabil de siste ti årene. En markert endring er innen industri-, kraftforsyning-, bygg- og anleggsvirksomhet, med en ganske jevn nedgang siden 2018. Endringene i disse næringene har blant annet sammenheng med økonomiske svingninger og noe færre arbeidsinnvandrere med høy utdanning.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Referanser
Bye, K. (2021): Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere. SSB Analyse, 2021/06.
Grini, K. H. og Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. (Rapporter 2021/1). – SSB
Jakobsen M.S. og Villund O. (2024) Flytter innvandrere mer for å få seg en jobb? – SSB
Kvalø, E.J.H. (2026) Om lag 60 prosent av ukrainere var i jobb etter endt introduksjonsprogram – SSB
Olsen, B. (2026) 45 prosent av ukrainske flyktninger var sysselsatt i 2024 – SSB
Skjæveland M.H. og Røv V. (2026). Hvor mange ukrainere jobber i Norge? – SSB
Skjæveland M.H. og Villund O. (2024) En av tre ukrainere er i jobb – SSB
