SSB analyse 2019/30: Sykefravær, kjønn og lønn

Sykefravær gir dårligere lønnsutvikling

Publisert:

Selv om de fleste lønnstakere får full sykelønn i Norge, er det ikke sikkert at lønn er helt upåvirket av sykdom. Sykefravær gir en noe svakere lønnsutvikling på kort sikt, og dette kan trolig forsterkes over tid.

Mye oppmerksomhet har blitt viet de betydelige kjønnsforskjellene i lønn og sykefravær de siste årene. Lønnsstatistikken viser at kvinner tjener rundt 87 prosent av det menn gjør, samtidig som sykefraværsstatistikken viser at kvinner har 67 prosent høyere sykefravær enn menn. Denne artikkelen ser nærmere på forholdet mellom sykefravær og lønn og forsøker å gi svar på to spørsmål:

  • I hvilken grad har lønnstakere med sykefravær lavere lønn enn sammenlignbare grupper uten sykefravær?
  • Hvordan påvirkes lønnsutviklingen av sykefravær?

For å besvare det første spørsmålet tar vi utgangspunkt i alle som var lønnstakere i 2016. Først ser vi nærmere på lønnsforskjellene mellom alle lønnstakere som har hatt sykefravær, og dem som ikke har vært syke. Deretter undersøker vi ulike faktorer som ofte kan være viktige for både sykefraværet og lønnen til en person. Fordi det er forskjeller mellom kjønnene både i lønn og sykefravær, vil denne analysen legge spesielt vekt på dette.

Det andre spørsmålet vil vi besvare ved å sammenligne lønnsutviklingen etter to år. Er det slik at de som var sykemeldte i 2016, har hatt en dårligere lønnsutvikling etter to år, selv når vi tar hensyn til andre relevante forhold? Å analysere lønnsutvikling etter to år betyr at effekten ikke vil være stor i kroner og øre. Fordelen er at resultatene blir sammenlignbare med annen litteratur rundt emnet, og muliggjør en diskusjon av hva den langsiktige effekten kan bli.

Hvorfor skulle det være en sammenheng mellom sykefravær og lønn?

I Norge får de fleste lønnstakere full lønn ved sykefravær. Ordningen med sykelønn er mye diskutert og blir av mange pekt på som en viktig årsak til Norges høye sykefravær sammenlignet med andre land. Men på tross av dette er det ikke sikkert at lønnen din er helt upåvirket av hvor mye sykefravær du har. For eksempel kan det tenkes at arbeidsgivere opplever sykefravær som en byrde for virksomheten, og at dette resulterer i lavere lønnsvekst. En forskningsartikkel fra Frischsenteret fant at en liten økning i sykefraværet "straffes" gjennom de påfølgende lønnsforhandlingene, og at denne "straffen" er større for menn enn for kvinner. Tilsvarende funn er gjort i Sverige og Italia, men med sprikende funn for de to kjønnene. Disse studiene ser på hvordan sykefravær påvirker lønn, men det kan like gjerne være at sammenhengen går motsatt vei.

I denne artikkelen forsøker vi ikke å fastslå noen årsakssammenheng mellom sykefravær og lønn, men heller å beskrive hvordan sammenhengen ser ut. Vi vet med andre ord ikke om det er sykefravær som påvirker lønn, eller om det er lønn som påvirker sykefravær. Vi vet heller ikke om uobserverbare forhold som motivasjon, medfødt helse eller diskriminering er med på å påvirke forskjellene. Formålet her er å bli bedre kjent med den observerte sammenhengen mellom sykefravær og lønn, selv om vi ikke kan fastslå årsakene til disse forskjellene.

Hvem og hva omfatter analysen?

Populasjonen i artikkelen er definert som alle lønnstakere i 2016. Den inkluderer lønnstakere i norske virksomheter, med minst ett aktivt arbeidsforhold i tellingsmåneden september. Grunnen til at september benyttes som grunnlag, er at den også benyttes av lønnsstatistikken som en representativ måned for hele året, der man blant annet kontrollerer mot resten av månedene i året. Videre avgrenses populasjonen av at lønnstakerne må være mellom 16 og 69 år. Analysen gjøres på personnivå. For personer med flere arbeidsforhold blir ett forhold fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet). Med mindre annet er spesifisert i artikkelen, er det dette som er populasjonen som omtales.

Sykefravær defineres som summen av tapte dagsverk med legemeldt sykefravær i løpet av året. Den omfatter ikke egenmeldt sykefravær da det ikke finnes informasjon om dette på individnivå. Informasjon om legemeldt sykefravær er hentet fra sykemeldingsregisteret til NAV. Med tapte dagsverk menes at det er tatt hensyn til stillingsprosent og sykemeldingsgrad, samt fratrukket helligdager og offisielle fridager.

Lønn er definert som gjennomsnittlig avtalt månedslønn per heltidsekvivalent og følger definisjonene i lønnsstatistikken (se Om statistikken/ Definisjoner). Dette lønnsbegrepet er uavhengig av hvor mange timer som er utført og kan tolkes som en representativ timelønn for året, skalert opp til enten måneds- eller årslønn.

Sykefravær viktigst for menns lønn

Et første spadestikk for å finne svaret er å se på lønnsforskjellene mellom dem som har hatt sykefravær, og dem som ikke har vært borte fra jobb i 2016.

Av de rundt 800 000 lønnstakerne med sykefravær i løpet av året er 59 prosent kvinner, slik det kommer frem i tabell 1. Dette er velkjente kjønnsforskjeller som er godt dokumentert i blant annet sykefraværsstatistikken.

Tabell 1. Antall lønnstakere og månedslønn blant lønnstakere i 2016

Til tabellen

Mer interessant er det å se på lønnsforskjeller mellom gruppene. Månedslønn for dem med sykefravær er lavere hos begge kjønn. Men både nivået og forskjellene er størst for menn. En mann med sykefravær i 2016 tjente i gjennomsnitt 8 prosent mindre enn en som ikke hadde vært syk, mens tilsvarende forskjell for kvinner var 1 prosent.

Siden gjennomsnittstall er følsomme for ekstreme verdier, er også median månedslønn oppgitt i tabell 1. Som forventet viser den at noe av forskjellen mellom menn har sammenheng med at de er bedre representert i godt betalte jobber og følgelig får den største nedgangen når vi går fra gjennomsnitt til median. Men også målt i median er det en betydelig forskjell mellom menn med og uten sykefravær. Spesielt interessant er det at kvinner har tilnærmet samme medianlønn uavhengig av om de har vært sykemeldt eller ikke.

De fleste syke har få tapte dagsverk i løpet av året

For å forstå denne sammenhengen litt bedre er det nødvendig å se nærmere på fordelingen av tapte dagsverk. Sammenhengen mellom lønn og sykefravær kan tenkes å variere med hvor mange tapte dagsverk en lønnstaker har i løpet av året, ikke bare hvorvidt man har hatt et sykefravær eller ikke. Det er to ting ved figur 1 som er spesielt verdt å merke seg:

  1. Nesten 60 prosent av lønnstakerne med sykefravær hadde 16 eller færre tapte dagsverk i løpet av året, og over 80 prosent hadde under 50.
  2. De to kjønnene har resultater som ligner hverandre. Selv om nivåtallet for kvinner er høyere, er fordelingen svært lik.

Dermed bør vi ikke forvente at lønnsforskjellene ovenfor skyldes at menn for eksempel har flere tapte dagsverk i løpet av året, og at dette har sammenheng med lønn.

Figur 1. Antall lønnstakere etter sykefravær i 2016

Tapte dagsverk Menn Kvinner
1 9489 17388
2 17030 24708
3 21992 28037
4 20263 25346
5 28571 29506
6 14539 18029
7 11212 14466
8 11346 15027
9 9684 12667
10 13184 14879
11 9600 11418
12 7094 9635
13 6294 8819
14 5709 8464
15 6482 8437
16 5006 7331
17 4438 6611
18 4232 6428
19 4047 5989
20 4865 6353
21 3712 5437
22 3481 5352
23 3227 4935
24 3151 4725
25 3158 4605
26 2559 4151
27 2503 4000
28 2369 3899
29 2472 3822
30 2594 3860
31 2265 3560
32 2016 3328
33 2064 3196
34 1971 3172
35 1934 3006
36 1616 2835
37 1656 2784
38 1621 2707
39 1624 2618
40 1647 2670
41 1564 2508
42 1436 2284
43 1447 2278
44 1363 2256
45 1356 1979
46 1156 2020
47 1148 1911
48 1038 1854
49 1170 1910
50 1110 1877
51 1018 1709
52 957 1695
53 932 1764
54 990 1686
55 940 1662
56 805 1529
57 892 1412
58 848 1521
59 868 1440
60 834 1335
61 883 1381
62 842 1354
63 775 1192
64 818 1275
65 735 1163
66 712 1178
67 705 1200
68 675 1146
69 696 1161
70 631 1062
71 634 1041
72 657 1029
73 576 993
74 615 1025
75 531 903
76 552 937
77 552 950
78 550 845
79 564 901
80 500 819
81 490 837
82 534 885
83 469 819
84 492 788
85 480 795
86 481 798
87 435 720
88 400 761
89 495 689
90 396 701
91 385 696
92 410 696
93 392 694
94 393 635
95 347 623
96 386 585
97 347 575
98 322 575
99 369 574
100 297 578
101 355 601
102 325 512
103 316 545
104 343 566
105 259 507
106 248 490
107 265 497
108 231 493
109 306 461
110 276 450
111 267 408
112 254 419
113 230 408
114 263 458
115 231 437
116 243 451
117 245 437
118 208 419
119 247 382
120 194 362
121 181 348
122 220 327
123 230 347
124 232 348
125 171 350
126 173 306
127 166 305
128 184 320
129 199 288
130 181 319
131 154 296
132 187 276
133 165 248
134 195 318
135 153 259
136 151 262
137 165 276
138 146 271
139 165 284
140 159 252
141 141 250
142 148 243
143 137 233
144 205 301
145 135 235
146 135 279
147 143 241
148 129 247
149 197 231
150 123 234
151 133 214
152 129 231
153 121 207
154 155 234
155 140 194
156 113 198
157 134 195
158 123 219
159 135 193
160 119 156
161 128 175
162 130 176
163 86 156
164 94 176
165 84 162
166 118 163
167 129 178
168 90 147
169 97 149
170 84 164
171 97 154
172 102 163
173 74 149
174 84 141
175 85 148
176 96 164
177 89 138
178 77 164
179 102 142

Vi kan nå bruke det vi vet om fordelingen av dagsverk ovenfor til å se nærmere på hvordan lønnen varierer med antall tapte dagsverk i løpet av året. Av figur 2 ser vi at forskjellen i lønn er størst for menn som ikke har fravær og hos dem med 1-16 tapte dagsverk i løpet av året. Noe av det samme ser vi hos kvinner, men i mye mindre grad. Videre ser vi at lønnsforskjellene mellom dem med og uten sykefravær minker jo flere tapte dagsverk de har. Dette er en indikasjon på at sammenhengen mellom sykefravær og lønn varierer med antall tapte dagsverk, spesielt for menn, og at forskjellene er størst mellom dem som ikke har og dem som har litt sykefravær.

Figur 2. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn etter antall tapte dagsverk og kjønn i 2016

Tapte dagsverk Menn Kvinner
Ingen 43440 37200
0-16 39823 36559
17-50 40472 37180
51-100 40312 36965
100+ 41136 37559

De som hadde sykefravær i 2016, hadde lavere lønn enn de uten sykefravær. Dette er spesielt fremtredende for menn med få fraværsdager i løpet av året. Men hvorfor er det slik? For å undersøke denne sammenhengen nærmere er det nødvendig å ta hensyn til andre faktorer som kan tenkes å virke inn på både sykefravær og lønn. I de neste avsnittene ser vi nærmere på hvilken rolle alder, barn, sektor og yrke spiller.

Hvordan påvirkes sykefravær og lønn av å ha barn?

Det er naturlig å tenke seg at både sykefravær og lønn varierer med alder. Det virker intuitivt at nominell lønn, for de fleste, øker gjennom livet. Når det gjelder sykefravær, er sammenhengen litt mer uklar. Det er derfor viktig å undersøke om lønnstakernes alderssammensetning kan forklare noe av forskjellene vi observerte i forrige avsnitt.

For det meste øker lønnen med alder for begge kjønn, med en utflating og reduksjon hos dem som er i 50-årene eller eldre. Forskjellen i lønn mellom menn og kvinner øker også med alder. Blant 25-åringer tjener kvinner 94 prosent av det menn gjør, mens tilsvarende for 58-åringer er 82 prosent. Siden vi bare ser på forskjellene i ett år her, er det ikke mulig å trekke noen konklusjoner rundt hvorfor forskjellen øker med alder i 2016.

Kjønnsforskjellene er enda større i sykefraværet, slik det kommer frem i figur 3b. Mens sykefraværet hos menn øker forholdsvis jevnt med alderen, stiger kvinners sykefravær kraftig i slutten av 20-årene, og forblir høyt. Siden dette er en alder hvor mange kvinner føder barn, er det nærliggende å undersøke hvordan barn påvirker sammenhengen mellom sykefravær og lønn.

Figur 3a. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder. 2016

Alder Menn Kvinner
16 19959 19480
17 19429 19816
18 21547 22841
19 23310 23751
20 26536 24865
21 28068 25750
22 29217 26853
23 30157 28036
24 31417 29411
25 32651 30723
26 33718 31837
27 34804 32846
28 35951 33703
29 36804 34598
30 37744 35147
31 38588 35797
32 39419 36400
33 40210 36994
34 41270 37490
35 42068 38109
36 42670 38530
37 43428 38986
38 44136 39407
39 44876 39738
40 45400 39964
41 45867 40278
42 46528 40583
43 47149 40776
44 47571 41122
45 47696 41248
46 47992 41119
47 48328 41256
48 48359 41337
49 48548 41413
50 48543 41487
51 49146 41268
52 48934 41258
53 48976 41061
54 49109 40994
55 49101 40579
56 49093 40350
57 49222 40197
58 49061 40044
59 48993 39745
60 48850 39701
61 48689 39605
62 48709 39639
63 48631 39696
64 48402 39391
65 48323 38651
66 47376 38374
67 46720 37692
68 45743 36239
69 45498 36158

Figur 3b. Gjennomsnittlig antall tapte dagsverk, etter alder og kjønn. 2016

Alder Menn Kvinner
16 0.2214918 0.2500312
17 0.5715976 0.5804168
18 1.490201 1.31086
19 2.618301 2.3859804
20 2.9592367 2.5282214
21 2.9704878 2.812364
22 3.0506931 3.386868
23 3.5554817 4.438876
24 3.6444067 5.6887904
25 3.9140666 6.8251769
26 4.2065686 7.9875464
27 4.3805947 9.2904314
28 4.5196468 10.1746141
29 4.8476347 11.2301737
30 4.9114742 11.6762689
31 5.2290985 12.1658977
32 5.3076583 12.2715569
33 5.4048262 12.4539426
34 5.69257 12.625919
35 5.6808809 12.7898803
36 5.8166222 12.5682086
37 6.0292245 12.4180287
38 6.1586039 12.3589434
39 6.2527562 12.3565004
40 6.5413606 12.4705327
41 6.5111831 12.6398272
42 6.6379097 12.4223314
43 6.7800552 12.3865276
44 6.7366602 12.3220271
45 7.2199299 12.5146416
46 7.2879562 12.6145837
47 7.3527801 12.7986258
48 7.6515636 13.0763235
49 7.9127188 13.2643311
50 7.9606662 12.9865421
51 8.2115635 13.3694557
52 8.3101747 12.9086635
53 8.5623944 13.299306
54 8.5413884 13.369156
55 8.9475115 13.2287163
56 9.1362635 13.6069899
57 9.3683656 13.626341
58 9.8786569 14.0041944
59 10.1525714 13.687854
60 10.3099103 14.4136937
61 10.7945371 15.2246058
62 10.4158555 14.9831992
63 10.8417186 13.8514576
64 10.771321 14.3670188
65 10.8175685 13.7251585
66 10.4127466 13.1599397
67 5.9733478 6.3471054
68 3.6453155 3.3430399
69 3.2374315 3.0247136

Det er verdt å merke seg at vi bare kan identifisere dem som har barn som bor hjemme, og ikke dem med voksne barn som har flyttet fra foreldrenes bosted. Av den grunn tar vi bare med lønnstakere i alderen 25 – 40 år i dette avsnittet, en aldersgruppe der mange har små barn. Siden definisjonen av familie er knyttet til bostedsadresse, er det kun bosatte som er med i figur 4.

Fra de to øverste figurene i 4 ser vi at kvinner med barn har et mye høyere sykefravær enn kvinner uten barn, spesielt i aldersgruppen 25-35 år. Der 30 år gamle kvinner uten barn hadde 8 tapte dagsverk i gjennomsnitt, var tilsvarende for dem med barn nesten det doble med 15 dagsverk. Men denne forskjellen blir gradvis borte mot slutten av 30-årene. Hos menn er sykefraværet mye lavere, men formen på kurvene er ganske lik som for kvinner. Menn med barn har et høyere sykefravær enn menn uten barn, fram til midten av 30-årene. Deretter er det de uten barn som har høyest sykefravær. I lys av problemstillingen i denne artikkelen er det derfor interessant å se nærmere på hvordan sykefraværsmønsteret henger sammen med lønn.

Tabell 2. Lønn og tapte dagsverk etter barnestatus i aldersgruppen 25–40 år

Til tabellen

De to nederste figurene i 4 viser gjennomsnittlig avtalt lønn for de ulike aldersgruppene. Det mest iøynefallende ved figurene er at forskjellene i lønn er mye større for menn enn for kvinner. Kvinner uten barn, som har betydelig lavere sykefravær i aldergruppen 25-35 år, har noe høyere lønn enn kvinner med barn. Ser vi på 40-åringene, er situasjonen snudd. Mennenes lønnsforskjell følger et annet mønster: Menn med barn kommer best ut i alle aldersgrupper, også i den fasen da de har mye høyere sykefravær enn de uten barn. I tillegg vokser denne forskjellen kraftig jo eldre lønnstakeren blir.

Dermed tyder det på at det å få barn ikke direkte kan forklare sammenhengen mellom sykefravær og lønn hos menn, og at det er liten forskjell blant kvinner. Derimot kan det være en indirekte effekt ved at kvinner med barn velger det de oppfatter som mer "familievennlige" jobber, selv om lønnen skulle være lavere der. I en artikkel i Søkelys på arbeidslivet finner de at sannsynligheten øker for at kvinner velger seg til jobber i offentlig sektor i perioden med barnefødsler og små barn.      

Størst forskjell i lønn for menn i privat sektor

Lønn og sykefravær varierer avhengig av hvilken sektor det er snakk om. I privat sektor ser vi i figur 5 det samme mønsteret som vi tidligere så for lønnstakere i alt, nemlig at menn med sykefravær har lavere lønn enn menn uten sykefravær, mens det er tilnærmet ingen forskjell for kvinner. I statsforvaltningen ser vi et lignende mønster for menn, men her er det også forskjeller for kvinner. I kommunalforvaltningen er det tilnærmet ingen forskjell mellom kvinnene, men noe forskjell mellom mennene. Dette er en sektor hvor 76 prosent av lønnstakerne er kvinner, mens tilsvarende tall for statsforvaltningen og privat sektor er henholdsvis 60 og 37 prosent. Lønnsnivået til kvinner er desidert høyest i statsforvaltningen og ganske likt i de to andre sektorene.

Store forskjeller mellom yrkene

En mulig grunn til de observerte forskjellene ovenfor kan være at menn er overrepresentert i høyt betalte jobber. Av den grunn er det nødvendig å se nærmere på menn og kvinner som utfører lignende type arbeidsoppgaver og med sammenlignbart kompetansenivå, der lønnsforskjellene er mindre og lønnstakerne mer sammenlignbare. Det gir også muligheten til å ta høyde for at ulike arbeidsoppgaver gir forskjellig sannsynlighet for sykefravær.

Tabell 3. Gjennomsnittslønn etter yrke, sykefravær og kjønn. 2016

Til tabellen

Størst lønnsforskjell finner vi mellom mannlige administrerende direktører og andre lederyrker, i favør av dem uten sykefravær. Dette er også yrkene med de høyeste lønnsnivåene. Her ser vi også at det er store forskjeller for kvinner. Videre har følgende yrker, i varierende grad, kjønnsforskjeller i lønn og sykefravær som vi har sett tidligere i artikkelen:

  • Andre helseyrker                    
  • Yrker innenfor finanstjenester
  • Agenter og meglere                 
  • Administrasjonsrådgivere       
  • Ingeniører                              
  • Finansrådgivere                      

I tillegg ser vi at det i noen yrker er slik at de med sykefravær har høyere lønn enn de uten sykefravær. En mulig forklaring på dette er at disse yrkene har mange lønnstakere i deltidsstilling. Hvis de i heltidsstilling har en høyere timelønn og høyere sykefravær, vil dette kunne gi slike utslag i statistikken. Men sammenhengen er ikke så tydelig at vi kan trekke noen bastante konklusjoner om dette i denne artikkelen.

De som har falt ut etter to år, er lavtlønnede

Tabell 3 viser at rundt 325 000 lønnstakere i 2016, omkring 14 prosent, ikke er med i 2018. Av disse hadde omtrent 35 prosent én eller flere tapte dagsverk i løpet av 2016. Spesielt interessant for denne analysen er at de som er falt ut, hadde en mye lavere månedslønn i 2016 enn de som er blitt værende som lønnstakere til 2018. Når vi i neste avsnitt analyserer lønnsutviklingen til dem som mottok lønn både i 2016 og 2018, har vi dermed tatt ut en gruppe lønnstakere som tjener mindre enn gjennomsnittet, og som trolig har opplevd størst endring i lønn i perioden. Grunnen er at vi i denne artikkelen er interessert i endring i lønn, og ikke hvordan sykefravær påvirker sannsynligheten for at man går ut av arbeidsmarkedet. 

Tabell 4. Deskriptiv statistikk over lønnstakere i 2016 som ikke lenger er lønnstaker i 2018

Til tabellen

Sykefravær i 2016 reduserer lønnsutviklingen i 2018

For å besvare spørsmålet om det er en sammenheng mellom sykefravær og lønnsutvikling, er det nødvendig å følge lønnstakerne over en viss tid. I dette avsnittet gjøres derfor noen enkle regresjonsanalyser der vi ser på i hvilken grad sykefraværet i 2016 forklarer lønnsutviklingen to år etter, samtidig som det kontrolleres for alder, utdanning, sektor og yrke. Analysen gjøres på lønnstakere i 2016 som fortsatt har lønnet arbeid i 2018. I tillegg er det gjort ytterligere begrensninger av lønnstakerne som er nærmere forklart i boksen under.

Mer om regresjonsanalysen

Lineær regresjon er en metode for å studere effekten av én eller flere forklaringsvariabler på en avhengig variabel. Regresjonsanalysene i denne artikkelen har årslønn som avhengig variabel, målt i heltidsekvivalenter. Denne er utledet ved å multiplisere månedslønnen, slik den er definert tidligere i artikkelen, med 12. Dette gjøres for å få tall som er sammenlignbare med analyser som er gjort tidligere. Siden lønnsfordelinger er notorisk skjevfordelt, noe som kan være en utfordring for linear regresjon, er resultatene i tabell 5 sjekket mot en variant der årslønn har gjennomgått en logaritmisk transformasjon.

Forklaringsvariabelen det fokuseres på, er antall tapte dagsverk i løpet av året, dokumentert med legemelding. For å kunne ta hensyn til at effekten av en ekstra dag med sykefravær kan endre seg jo mer sykefravær man allerede har, er også det kvadrerte sykefraværet en del av analysen. I tillegg kontrolleres det for andre faktorer som trolig er bestemmende både for sykefraværet og lønnen til en lønnstaker. Disse er alder (direkte og kvadrert), sektor (dummies), utdanning (høy og lav dummies) og yrke (en dummy for hver 1-siffer yrkeskategori). Kontrollvariablene er ikke en uttømmende liste av relevante faktorer, men faktorer som det er viktig å ta hensyn til når sykefravær og lønn ses i sammenheng.

For å minimere støy i datamaterialet som skyldes svingninger i arbeidstilbudet i visse aldersgrupper, for eksempel studenter og de som går av med tidlig pensjon, vil lønnstakerne i den følgende analysen bare inkludere dem mellom 25 og 59 år i 2016. I tillegg omfatter analysen bare dem som hadde heltidsstilling i 2016. Også små arbeidsforhold der årslønnen i 2016 er lavere enn 100 000 kroner, ekskluderes. Dette gjøres blant annet fordi disse trolig opplever en del lønnsendringer på kort sikt som skyldes varierende arbeidstilbud. Siden vi her er interessert i effekten på lønn på dem som fortsatt arbeider to år etter, omfatter analysen bare dem som var lønnstakere i 2016 og 2018. Analysene er gjort separat for menn og kvinner siden denne distinksjonen er en viktig del av problemstillingen.

Tabell 5 viser resultatene fra 9 regresjonsmodeller der de ulike uavhengige variablene er tatt gradvis inn i analysen.

Tabell 5. Resultater fra regresjonsanalysene

Til tabellen

Av modell 1 ser vi at en ekstra dag med sykefravær i 2016 reduserer menns lønnsnivå i 2018 med rundt 1 000 kroner. Dette øker etter hvert som vi tar hensyn til andre forhold, men holder seg rundt 1000 kroner når alle forhold er tatt med i modell 6. Videre ser vi at lønnsreduksjonen som en følge av en ekstra dag med sykefravær reduseres med hvor mange dagsverk man allerede har hatt. Med andre ord er effekten på lønnsnivået til menn størst mellom dem som "aldri er syke" og dem som har noe sykefravær i løpet av året.

Men hva med effekten av sykefravær på lønnsutvikling? Hvis vi kjører modell 6 på nytt, men heller bruker lønnsnivået i 2016, kan vi sammenligne effekten med funnene over. Vi ser da at effekten av sykefravær øker fra 861 til 1013 kroner på to år. Dette bekreftes også av modell 9 der utfallet er differansen i lønn mellom 2018 og 2016. Effekten her er også veldig lik for menn og kvinner. Første dag med sykefravær i 2016 gir en gjennomsnittlig nedgang i lønnsveksten på henholdsvis 230 og 262 kroner etter to år. Som andel av den gjennomsnittlige lønnsendringen til menn og kvinner utgjør dette en reduksjon på henholdsvis 0,55 og 0,66 prosent. Effekten øker med antall tapte dagsverk, men i en lavere takt jo flere sykefraværsdagsverk man allerede har hatt.

Lønnsreduksjonen er trolig større på lengre sikt

Den type enkle regresjonsanalyser som er gjort over, tar ikke hensyn til at uobserverte forhold, som motivasjon og medfødt helse, kan være de egentlige grunnene til forskjellene vi har funnet. Hvis dette påvirker både produktiviteten og sannsynligheten for sykefravær, kan det være en forklaring på hvorfor de med sykefravær har mindre lønnsutvikling. I den tidligere nevnte artikkelen fra Frischsenteret argumenteres det for at effektene man får ved enkle regresjonsanalyser heller underdriver enn overdriver effekten av sykefravær på lønn. I tillegg finner de at "lønnstapet" fra ett år trolig vil vokse i de etterfølgende årene. Det betyr at korrelasjonen mellom sykefravær og lønn vi har funnet i denne analysen, kan antas å være en nedre grense for hva en årsakssammenheng vil være, og at den forsterkes over tid.

For å sjekke sammenlignbarheten av funnene i denne analysen med funnene i den ovennevnte artikkelen har vi i tabell 5 kjørt en ekstra regresjon. I tråd med den tidligere analysen har vi begrenset lønnstakerne til å inkludere bare dem som jobbet fulltid i 2016 og 2018. I tillegg har vi kontrollert for årslønnen i 2015 og antatt at effekten av et ekstra sykefraværsdagsverk ikke endrer seg med antall sykefraværsdagsverk man allerede har hatt. Modell 9 viser at et ekstra sykefraværsdagsverk i 2016 reduserer lønnsnivået i 2018 med 0,04 prosent for menn og 0,06 prosent for kvinner. Til sammenligning fant man at effekten var på 0,02 prosent for begge kjønn i artikkelen fra Frischsenteret.

Lite forskjell mellom menn og kvinner

I denne analysen har vi sett at det i 2016 var store forskjeller i lønnsnivå mellom dem med og uten sykefravær, spesielt gjaldt dette menn med godt betalte yrker i privat sektor. Da vi så på lønnsutviklingen etter to år, var forskjellene betydelig mindre, men fortsatt av en nevneverdig størrelse. Sammenlignet vi lønnen til dem med og uten sykefravær to år etter sykefraværet, fant vi at det er en sammenheng mellom sykefravær og lønnsutvikling, og at tidligere forskning har vist at denne effekten kan forsterkes på sikt.

Faktorene som påvirker lønnsutviklingen, er mange og komplekse. Vi kan ikke være sikre på at vi i denne analysen har klart å fange opp alle relevante forhold knyttet til sykefravær og lønnsutvikling. Men størrelsen på effekten er sammenlignbar med tidligere arbeid på feltet, selv om vi ikke fant at menns lønnsutvikling er mer påvirket av sykefravær enn kvinners. Endringene i inntektsoppgjørene det siste tiåret kan ha spilt en rolle. Større fokus på lavtlønns- og likelønnstillegg i den koordinerte lønnsdannelsen kan ha hatt en påvirkning på sammenhengen mellom sykefravær, kjønn og lønn over tid.

Lien, H. (2019). Norges sykefravær passerte Sveriges og Nederlands etter lovendringer. SSB analyse, 2019/8.. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norges-sykefravaer-passerte-sveriges-og-nederlands-etter-lovendringer

Markussen, S. (2009). The effects of sick-leaves on earnings (Memorandum, No. 2009, 20). Hentet fra https://www.econstor.eu/bitstream/10419/47347/1/608032646.pdf

Schøne, P. (2015). Kvinner, barn og valg av sektor: Har offentlig sektor fortsatt en tiltrekning?Søkelys på arbeidslivet, 32(4),360-376. Hentet fra https://www.idunn.no/spa/2015/04/kvinner_barn_og_valg_av_sektor_har_offentlig_sektor_forts?languageId=2

Statistisk sentralbyrå. (2019). Tabell 11419: Månedslønn, etter , yrkesgruppe, sektor, næring, kjønn og arbeidstid 2015-2018. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11419/

Statistisk sentralbyrå. (2019). Tabell 12439: Sykefravær (prosent) for lønnstakere (16-69 år), etter kjønn og sykefraværstype. Sesong- og influensajustert, kun sesongjustert og ikke-sesongjustert 2000K2 – 2009K2. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/12439/

Statistisk sentralbyrå. (2019, 4. februar). Lønn. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt

Statistisk sentralbyrå. (2019, 5. september). Sykefravær. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot

Østbakken, K. M. (2014). Kjønn, lønn og barn – hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn?,Søkelys på arbeidslivet, 31(3), 229-248. Hentet fra https://www.idunn.no/spa/2014/03/kjoenn_loenn_og_barn_-_hva_betyr_barn_for_timeloennsnivaaet_ti

Kontakt