Fra Historisk statistikk 1994

Jordbruk, skogbruk og jakt

Jordbruk

Statistikkgrunnlag

Beskrivelser av jordbruksforhold, til dels med tallmessige opplysninger, foreligger fra langt tilbake i tiden. Jordbøker fra 1661 og matrikuleringsforretninger i 1665 og 1723 gir således opplysninger om jordbruk, forbruk av såkorn og annen utsæd og husdyrhold. Landbruksstatistikk i egentlig forstand tar til etter 1814, da det ble gitt påbud om regelmessige og utførlige innberetninger gjennom embetsverket. I 1835 ble den første alminnelige telling vedrørende jordbruk og fedrift holdt sammen med folketellingen, og slike kombinerte tellinger ble holdt fram til 1900. I tillegg til tellingene, som vesentlig omfattet utsæd og husdyrhold, gav lensmennene mer skjønnsmessige årlige rapporter om avling og foldighet, nydyrking, priser mv.

Den første særskilte jordbrukstelling ble holdt i 1907. Den hadde en langt videre ramme enn de tidligere kombinerte tellingene. Jordbrukstellinger er senere holdt i 1918, 1929 og deretter hvert 10. år til og med 1969. I 1979 ble den første kombinerte jord- og skogbrukstelling holdt. Også Landbrukstelling 1989 var en kombinert jord- og skogbrukstelling.

Årlige representative areal- og husdyrtellinger for årene mellom de fullstendige tellingene kom i stand fra 1923. Fra 1947 ble disse tellingene utvidet til å omfatte mer enn bare areal og husdyrhold. Fra 1984 bygger den årlige statistikken over areal og husdyrhold på opplysninger gitt ved søknad om produksjonstillegg i jordbruket. Det er Landbruksdepartementet som administrerer disse ordningene, og innsamling, kontroll mv. av data er departementets ansvar.

De første tellinger som ble holdt sammen med folketellinger, ble ledet av sogneprest og lensmann. Det var også lensmennene som gav skjønnsmessige rapporter om avling og priser mv. og senere også om slaktevekter og mjølkeutbytte. Fra 1875 skulle skjønnene underbygges med oppgaver fra noen utvalgte "normalgårder". Fra 1920-årene har jordstyrene (fra 1981 landbrukskontorene) vært tellingsstyre for jordbrukstellingene og har også hatt ansvaret for de skjønnsmessige rapportene. Både ved de første representative tellingene og ved en nyordning av avlingsstatistikken fra 1925, skulle jordstyrenes skjønn underbygges med oppgaver fra en del enkeltbruk. I 1946 ble prinsippene for de årlige tellingene vesentlig endret, da det ble gjennomført en utvalgstelling som helt ut bygde på oppgaver fra et tilfeldig utvalg av bruk innen de enkelte kommuner og bruksklasser.

Den mest detaljerte jordbruksstatistikk med kommunetall er utarbeidet på grunnlag av de fullstendige tellingene. Tellingsresultatene ble til å begynne med publisert sammen med folketellingstabeller, senere som tabellvedlegg til Amtmennenes 5-årsberetninger, og fra 1871 i egne publikasjoner sammen med den årlige statistikk over avling mv. Fra 1937 er all løpende jordbruksstatistikk blitt publisert i NOS Jordbruksstatistikk.

Den eldre jordbruksstatistikken er til dels avgrenset til å gjelde bygdene. Fra og med 1959 er bykommuner og herredskommuner behandlet likt ved tellingene. Fra 1969 omfatter statistikken bare bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

Driftsenheter, sysselsetting mv.

I den første statistikk over driftsenhetene, fra tellinger i 1865-1900, ble det skilt mellom "egentlige jordbruk" og andre faste eiendommer. Fra og med tellingen i 1907 er tellingsenheten - et bruk - det som ble brukt under ett som en driftsenhet, uansett om jorda er eid eller leid og om bruket er særskilt skyldsatt eller ikke. Som grunnlag for størrelsesgruppering av bruksenhetene ble først brukt matrikkelskylden. Dette kunne da bare gjelde bruk som var særskilt skyldsatt. Fra 1907 er arealet av dyrket (dvs. fulldyrket) jord, samlet innmark eller jordbruksareal brukt som grunnlag for gruppering etter bruksstørrelse. Jordbruksarealet har vært hovedgrupperingsgrunnlaget siden 1939, og selv om dette begrepet ikke har vært helt det samme ved alle tellinger, viser statistikken hovedlinjene i utviklingen.

Fra 1959 til 1989 er antall driftsenheter halvert, fra 198 315 til 99 382. Samtidig har det gått i retning av flere større enheter, og antall enheter med mindre enn 100 dekar jordbruksareal i drift er blitt kraftig redusert. Siden 1929 har jordbrukstellingene gitt statistikk over jordbruksbefolkningen og sysselsettingen på brukene. I den senere tid er tilsvarende opplysninger samlet inn ved enkelte utvalgstellinger mellom de fullstendige tellingene.

Før 1969 ble arbeidsinnsatsen på brukene utregnet i årsverk (et årsverk ble satt til 280 dagsverk). Beregningen bygde delvis på oppgaver over personer på brukene. Ved tellingen i 1969 ble all arbeidsinnsats oppgitt i dagsverk, og i 1976 både som dagsverk og timeverk. De tidligere tallene ble deretter omregnet til timeverk etter antall timeverk pr dagsverk i 1976. På grunn av disse omregningene vil timeverkstallene for årene før 1975/76 være usikre. Figur 14.2 viser utviklingen i arbeidsinnsatsen på driftsenhetene fra 1928/29 til 1989/90. Fra 1969 er husarbeid ikke regnet med i arbeidsinnsatsen på brukene. Kvinnenes andel av den totale arbeidsinnsatsen har fra 1968/69 til 1989/90 gått ned fra knapt 44 prosent til vel 32 prosent.

Jordbruksareal og planteproduksjon

Opplysninger om jordbruksarealet ble ikke innhentet direkte ved tellingene fra 1835 til 1900, men en fikk oppgaver over utsæd, vesentlig av korn og poteter, og det tilsådde areal av korn og poteter ble beregnet indirekte. Matrikuleringen omkring 1865 gav en tilnærmet oversikt over hele innmarksarealet. Ved jordbrukstellingene fra og med 1907 er det gitt arealoppgaver både for åkervekster, hage og eng. De første oppgaver over engarealene ble betraktet som svært usikre og ble senere korrigert. Det ble skilt mellom eng på fulldyrket jord og natureng på innmark, mens slåtteland i utmark ble holdt for seg. I 1939 og 1949 ble seterløkker og utslåtter tatt med i jordbruksarealet som egne poster. Fra og med 1959 er jordbruksarealet definert som sum av åker og hage, eng på fulldyrket jord og natureng og over-flatedyrket eng, uten skille mellom innmark og utmark. De udyrkede utmarksbeiter har hele tiden vært holdt utenom jordbruksarealet.

Før 1900 ble avlingene av korn og poteter beregnet på grunnlag av opplysningene om utsæd fra jordbrukstellingene og anslag over foldigheten i siste 5-årsperiode. Årlige rapporter ble gitt av lensmannen, som meldte om årsveksten var god, middels eller dårlig, og om det var utsikt til misvekst som krevde offentlige tiltak. Fra 1900 ble årets avling anslått i prosent av et middelsår, og avlingsmengdene ble beregnet ved hjelp av dette. Fra 1925 ble avlingsmengdene beregnet på grunnlag av den årlige arealstatistikk og oppgaver fra jordstyrene over gjennomsnittsavling pr dekar for de enkelte vekster. Dessuten gav jordstyrene relative avlingstall i prosent av et middelsår. "Middelsåret" skulle representere den avlingsmengde en regnet med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støtte til. I praksis viste det seg at disse tallene i gjennomsnitt for en årrekke har ligget noe under 100. De opprinnelige avlingsberegningene for årene før 1925 ble revidert i Statistisk sentralbyrå i 1930-årene, og tallene for 1941-1945 ble revidert i 1950. Samlet avling av jordbruksvekster er beregnet i fôrenheter med faste omregningstall. Beregningen viser avlingens volum som fôrmiddel uten omsyn til de årlige endringer i fôrkvalitet. Fra og med 1976 beregnes jordbruksavlingene på grunnlag av oppgaver fra et tilfeldig utvalg av bruk. Fra og med 1990 bygger avlingene av korn- og oljevekster på oppgaver over leveranser til Statkorn.

Regelmessige beregninger over avlingene av frukt, hagebær og grønnsaker kom i gang i 1933. De bygger på jordbrukstellingenes tall på frukttrær og bærbusker og areal av grønnsaker, anslag over årlige endringer i disse tallene, og fylkesvise anslag over avling pr tre, busk og arealenhet. Beregningene er støttet ved særskilte frukttretellinger i 1955 og 1965, og ved særskilte hagebrukstellinger i 1974, 1979, 1985 og 1989.

Husdyr og husdyrproduksjon

Tellingene fra 1835 til 1865 gav for det meste summariske tall for husdyrholdet. I 1875 ble det gitt noen spesifikasjoner av hester og storfe, og ved senere jordbrukstellinger er husdyrene etter hvert blitt sterkere spesifisert etter alder. Tellingene var opprinnelig knyttet til folketellingsdatoen som gjerne var omkring årsskiftet. Senere har husdyrtellingene vært holdt i juni-juli. I denne utgaven av Historisk statistikk er det bare gitt tall for sommerbuskapen. Tall for vinterbuskapen tilbake til 1835 er gitt i Historisk statistikk 1968. Pelsdyr er ikke med i de årlige utvalgstellingene.

Den eldre statistikken over husdyrproduksjonen ble utarbeidet på grunnlag av tallet på dyr og skjønnsmessige eller beregnede gjennomsnittstall for slakte-vekt eller avdrått pr dyr. De er derfor meget usikre. Årlige beregninger for de senere år bygger i stor grad på direkte oppgaver over registrert omsetning av de ulike produkter.

Produksjonsmidler

Oppgaver over maskiner og redskaper i jordbruket har vært innhentet ved de fullstendige tellingene fra 1890, men omfanget har skiftet sterkt fra telling til telling. For en del maskiner er det beregnet tall på grunnlag av utvalgstellinger.

Ved de fullstendige jordbrukstellingene fra 1929 til 1969 er det blitt innhentet oppgaver over brukenes utgifter til kjøp av handelsgjødsel og kraftfôr. Årlige oppgaver over samlet innenlandsk forbruk av kraftfôr beregnes som summen av omsatt mengde fra engrosforhandlere og bygdemøller samt kornprodusentenes leiemaling av eget korn. Forbruket av handelsgjødsel er beregnet på grunnlag av engrosforhandlernes omsetning og lagerbeholdning.

Priser, inntekter og kostnader

I 1914-15 begynte Selskapet for Norges Vel å bearbeide økonomiske data samlet inn fra enkeltbruk. Disse driftsgranskningene ble fra 1947 overtatt av Norges Landbruksøkonomiske Institutt (senere Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning), og materialet ble betydelig utvidet. I den første tiden ble det lagt mest vekt på "forrentningen" som resultatmål. Senere har "driftsoverskuddet" og "lønnsevnen" blitt mer nyttet.

I 1954 ble opplegget for driftsgranskningene noe endret. En gikk da over til å følge kalenderåret mot tidligere det naturlige driftsåret 1. april - 31. mars. Videre gikk en over til å nytte tall pr bruk i stedet for tall pr dekar i den økonomiske analysen.

Jordbrukets prisindeks ble til og med 1975 utarbeidet av Norges landbrukshøgskole, og beregningene er ført tilbake til 1914-15. Indeksen var fra begynnelsen av bygd på produsentpriser på Oslo-markedet og regnskapsresultater på Østlandet, og basis var 5-årsperioden 1909-1914. Under krigen ble basisår og vektgrunnlag endret. I 1957 ble indeksen lagt om slik at prismaterialet i prinsippet dekket hele landet. Som vektgrunnlag ble nyttet totalregnskapet for jordbruket for 1952-1954, og basisår var 1952.

Indeksen ble på nytt revidert i 1969, og 1965 ble nytt basisår. Som vektgrunnlag ble nyttet totalbudsjettet for jordbruket for 1965. Fra og med 1976 har Landbrukets Priscentral overtatt utarbeidingen av jordbrukets prisindeks. Indekstallene for 1930-1991 er regnet om slik at 1985 er basisår for hele perioden.

Skogbruk

Statistikkgrunnlag

I 1857 ble grunnlaget lagt for et varig offentlig skogvesen som blant annet skulle bidra til å fremme skogkulturarbeidet i landet. Opplysninger over utgiftene til skogkultur foreligger tilbake til denne tiden. Beregninger og anslag over skogarealene i landet foreligger tilbake til 1860-årene. Den første egentlige telling av skogeiendommene ble foretatt i 1907 sammen med jordbrukstellingen.

I 1917 vedtok Stortinget at det skulle foretas en taksering av landets treforråd, tilvekst, foryngelsesforhold mv., og at det til dette skulle opprettes en egen institusjon, Landsskogtakseringen. Stortinget vedtok også at det skulle samles inn oppgaver over de enkelte skogeiendommers areal og avvirkning ved en skogbrukstelling. Tellingen ble gjennomført over flere år og resultatene ble publisert i 1927. Nye skogbrukstellinger er senere holdt i 1957 og 1967. I 1979 og 1989 ble det holdt kombinerte jord- og skogbrukstellinger. Landsskogtakseringen la fram sin første landsoversikt i 1933 og har siden 1937 drevet et kontinuerlig arbeid. Skogvernloven av 1932 la grunnlag både for bedre statistikk over skogkultur og for en regelmessig avvirkningsstatistikk.

I Amtmennenes 5-årsberetninger ble det gitt skjønnsmessige rapporter om skogenes tilstand og veksterlighet mv. Resultatene av skogbrukstellingene er lagt fram i egne publikasjoner. Den detaljerte årlige avvirkningsstatistikken er offentliggjort i NOS Skogavvirkning fra 1936-37 til 1960-61 og igjen fra 1965-66. I de mellomliggende årene var avvirkningsstatistikken tatt inn i NOS Skogstatistikk. Landsskogtakseringen har publisert takstresultatene fylkesvis etter hvert som de har vært ferdige. Hovedresultatene er tatt inn i NOS Skogstatistikk.

Skogeiendommer og skogareal

Ved skogbrukstellingene er det skogeiendommen som er tellingsenhet. Tellingene i 1957 og 1967 omfattet eiendommer med et produktivt skogareal og/eller skogreisningsareal på til sammen minst 25 dekar. Ved landbrukstellingene i 1979 og 1989 var eiendommer med et produktivt skogareal på minst 25 dekar oppgavepliktige. Som produktivt skogareal ble regnet all skogsmark som i gjennomsnitt for en normal omløpsperiode kan produsere minst 0,1 m3 trevirke pr dekar og år, når det er tilvokst med et treslag som passer vekstforholdene på stedet.

Tallet på skogeiendommer har vært stabilt i perioden 1957 til 1989, og det var i 1989 125 522 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. I den samme perioden har det produktive skogarealet økt fra 59,5 mill. dekar i 1957 til 70,1 mill. dekar i 1989.

Skogavvirkning

De første beregninger over den årlige skogavvirkning bygde på anslag over innenlandsk forbruk til brensel, bygging og foredling og statistikk over utførselen. Skogbrukstellingen 1927 gav opplysninger om av- virkningen til salg og til husbehov i 3 driftsår, for det meste 1918-19 til 1920-21. Fullstendig statistikk over avvirkning til salg og industriell produksjon, basert på oppgaver fra skogrådet i hver kommune, kom i gang fra 1936-37. Det er utført tilbakegående beregninger i tilknytning til skogbrukstellingens data.

Skogsbilveier

De første bidrag av statsmidler til bygging av skogsveier for motorkjøretøyer ble gitt i 1932-33 av midler som var bevilget til avhjelp av arbeidsløyse. Siden 1936-37 har det vært bevilget midler til skogsveibygging over statsbudsjettet.

Arbeidet med statistikk over skogsveibygging ble satt i gang i 1949 og gjaldt i første omgang skogsveier bygd med statsbidrag. Statistikken omfattet ganske snart også skogsveier bygd uten statsbidrag. Denne del av statistikken er neppe helt fullstendig slik at de samlede oppgaver over skogsveibyggingen bør anses for å være minimumstall. Mesteparten av skogsveibyggingen gjennom årene har fått statstilskudd. I tabell 14.27 er veier med og uten statstilskudd slått sammen.

Tømmerpriser

Tømmermålingsloven av 1928 gav grunnlag for utarbeiding av felles pristabeller. De første tabellene ble godkjent høsten 1937, og fra hogstsesongen 1938-39 er det utarbeidet tabeller over basispriser for forskjellige tømmersortimenter.

Basispriser for skurtømmer gjelder for en stokk på 5 m (fra 1985 4,9 m) og 20 cm toppmål. Pris i kr pr m3 er stigende med stigende toppmål inntil en viss grense og varierer også med stokklengde. Dimensjons- og lengdepremieringen er innarbeidet i en prisforholdstabell for toppmålt tømmer. Prisene det enkelte år fastsettes som et prosenttillegg til prisforholdstabellen. Prisforholdstabellen ble forandret i 1952, 1977, 1985 og 1989.

Fra og med driftsåret 1987/88 er det ikke sentralt avtalte priser for skurtømmer. Prisen kan da variere mellom Skogeierforeningene.

For massevirke avtales sentralt en pris pr m3 som varierer med treslag og kvalitet, men er uavhengig av dimensjon.

Jakt

Statistikken over felt storvilt bygde til og med 1951 på oppgaver fra lensmennene. Siden 1952 er det de lokale viltnemndene som gir oppgavene. Fra 1952 omfatter statistikken bare dyr som er lovlig felt under ordinær jakt.

Statistikken over utbyttet av småviltjakta bygger på oppgaver fra et representativt utvalg av personer som har betalt jegeravgift for jaktåret. På grunnlag av dette materialet har en beregnet jaktutbyttet for alle som har løst avgiftskort.

Den ordinære rådyrstatistikken er ikke utarbeidet etter 1989 pga. stort avvik fra opplysninger om rådyrjakt innhentet i forbindelse med undersøkelsen av småviltjakta. Det ble ikke publisert tall for perioden 1984-1986. For årene 1987-1991 er det publisert landstall for felte rådyr fra statistikken over utbyttet av småviltjakta. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Fra Historisk statistikk 1994