Utenrikshandel
Statistikkgrunnlag
Opplegg og omfang
Fullstendig statistikk over Norges utenrikshandel med varer finnes fra 1835. Da begynte Tabellkontoret i Departementet for det Indre med statistisk bearbeiding av materialet i tollbøkene ved samtlige tollsteder. Fra 1835 til 1850 ble det utgitt statistikk for hvert tredje år, men fra og med 1851 ble statistikken årlig.
I årene 1835-1865 inneholdt statistikken bare mengdetall. Verditall ble innført fra 1866. De bygde ikke på faktiske verdier for varene, men ble beregnet på grunnlag av representative oppgaver over de enkelte varers gjennomsnittspris for året. Samtidig ble det foretatt en beregning over verdien av import og eksport for årene bakover til 1851.
Fra 1922 ble det gjennomført verdideklarasjon for utførselen. Eksportørene fylte ut et statistisk skjema for hvert enkelt vareparti med angivelse av blant annet varens FOB-verdi. For innførsel ble verdideklarasjon gjennomført fra 1932. Etter siste verdenskrig startet tollmyndighetene i mange europeiske land et større samarbeid med statistikkmyndighetene. Tollangivelser (tolldeklarasjoner) med tilpasning til en internasjonal varenomenklatur ble første gang tatt i bruk i 1959. Fra og med 1988 tok EF/EFTA-landene i bruk en standardisert tolldeklarasjon kalt Enhetsblanketten eller SAD-dokumentet (Single Administrative Document).
I årene før 1939 og etter 1958 gav statistikken tall for generalhandelen, mens årene 1939-1958 gjaldt spesialhandelen. Forskjellen består i ulik behandling av varer via transitt- og frilager. I generalhandelen ble innlegg og uttak medregnet, men ikke i spesialhandelen. Reparasjons- og foredlingshandelen har dels vært holdt utenfor statistikken, dels vært regnet med, og i noen perioder med "tillagt verdi" (bare selve reparasjons- eller foredlingskostnadene) og til andre tider med "full verdi". I årene etter 1971 ble reparasjonshandelen ikke tatt med, mens varer til bearbeiding er med. For hovedtallene har disse endringene i definisjonene mindre betydning.
Varestrømmene til og fra Svalbard ble før 1951 registrert særskilt og ikke tatt med i tallene for Norges samlede inn- og utførsel. Fra 1951 er imidlertid handelen mellom Svalbard og utlandet medregnet.
Norsk råolje fra kontinentalsokkelen ble eksportert for første gang i 1971. Opplysningene om oljeeksporten hentes blant annet inn direkte fra oljeselskapene. Tollvesenet har ikke utvidet sitt ansvarsområde til å gjelde sokkelen, noe som har medført at Statistisk sentralbyrå ikke får tolldeklarasjoner for varestrømmene mellom oljeplattformene på sokkelen og utlandet. Til bruk i driftsregnskapet med utlandet beregnes det anslagsvise tall for varer utenom olje og gass som i dette regnskapet kommer i tillegg til tall fra utenrikshandelsstatistikken. I tabell 22.8 over driftsregnskapet med utlandet er også utenrikshandelen med tjenester tatt med.
Opplysninger om utenrikshandel med skip, kull fra Svalbard og elektrisk strøm blir også innhentet uten bruk av tolldeklarasjoner.
Statistikken over utenrikshandelen med varer ble fra 1835 til 1883 offentliggjort i publikasjonen Tabeller vedkommende Norges Handel og Skibsfart. Publikasjonen utkom hvert tredje år fram til 1850, senere årlig. Fra 1884 utgav Statistisk sentralbyrå hvert år publikasjonen NOS Norges Handel, med fordelinger på varegrupper, tollsteder og land. Publikasjonens tittel ble i 1961 endret til Utenrikshandel.
Varegrupperinger
I årene 1835-1865 ble varene i statistikken ført opp i alfabetisk orden. I 1866 ble det foretatt en systematisk oppdeling i 25 hovedgrupper med en ytterligere oppdeling innenfor hver av disse. Denne grupperingen ble stort sett beholdt uforandret fram til 1939. Fra 1939 til 1952 var varegrupperingen basert på Folkeforbundets "Minimum List of Commodities for International Trade Statistics", hvor varene ble delt inn i 48 kapitler. Fra og med 1953 fulgte varegrupperingen FNs Standard International Trade Classification (SITC). Varene her ble fordelt på 10 varesektorer, og den mest detaljerte inndelingen var på 1 300 vareposter. Fra 1953 er SITC-nomenklaturen revidert tre ganger. SITC-Rev ble tatt i bruk i 1961, Rev. 2 i 1976 og Rev. 3 i 1988. En metodisk dokumentasjon er gitt i FN-publikasjonen Statistical Papers, series M no 52 rev 1, 1982. I de varefordelte tabellene i denne utgaven av Historisk statistikk er SITC-Rev-gruppene fra 1960 til og med 1975 omregnet til Rev. 2 for at seriene skal bli sammenliknbare. For overgangen mellom Rev. 2 og Rev. 3 var innholdet mellom hovedvaregruppene mer lik, og det er derfor ikke foretatt noen omregning her.
Etter at det i 1959 ble tatt i bruk en ny tolltariff basert på Brusselnomenklaturen (BTN), senere betegnet som Tollsamarbeidrådets nomenklatur (CCCN), bygger den mest detaljerte varegrupperingen på denne nomenklatur. Arbeidet med SITC-nomenklaturen ble samordnet med den internasjonale BTN slik at alle SITC-grupper ble entydig satt sammen av ett eller flere BTN-varenummer. Denne samordningen er beholdt, også etter at CCCN ble erstattet av HS-nomenklaturen og SITC Rev. 2 av Rev. 3 i 1988. HS-nomenklaturen eller Det Harmoniserte System ble raskt en meget utbredt statistikknomenklatur, og i 1992 hadde 68 land basert sine tolltariffer på denne vareinndelingen.
Beregninger av indekstall
Statistisk sentralbyrå har beregnet en volumindeks for innførselen fra og med 1880. For årene 1880-1918 er volumtallene beregnet ved å deflatere verditallene med Ruuds og Farmands prisindekser. Fra 1919 ble det beregnet volumindekstall, og fra 1920 også prisindekstall for import og eksport på grunnlag av data fra utenrikshandelsstatistikken. Til og med 1938 ble det beregnet årlige indekstall, fra 1939 til 1949 månedlige, senere også kvartalsvise. Til 1953 ble volumindeksen beregnet direkte etter Laspeyres formel, mens prisindeksen ble avledet fra verdi- indeksen og volumindeksen. Senere er prisindeksen blitt beregnet direkte etter Paasches formel, og volumindeksen avledet av verdiindeksen og prisindeksen. Beregningsmetodene er beskrevet i Statistiske Meddelelser nr. 12, 1949; nr. 5, 1951; nr. 5, 1953; nr. 10, 1959; nr. 1, 1965 og i Artikler nr. 57, 1973.
I tillegg til volum- og prisindekser for handelen uten skip, er det i denne utgaven beregnet indekstall fra 1953 for mange av varegruppene (SITC) som også er publisert i Statistisk månedshefte. På grunn av revisjonene i SITC-nomenklaturen var det ikke mulig å beregne indekser for maskiner (SITC 72). Plastråstoffer (57) i SITC Rev. 3 var gruppert helt annerledes i Rev. 2 og er heller ikke med i disse tabellene.
Referanseåret for indeksene er omregnet til 1985. Basisåret var 1949 fram til 1956, mens fra 1957 ble 1955 brukt som basisår. I 1964 ble basisåret endret til 1961 og i 1971 til 1970. Da basisåret 1988 ble tatt i bruk i 1989, ble prinsippet med kjedeindeks innført.
Utviklingstrekk
På 1800-tallet var kornvarer den klart viktigste importvaren, mens fisk og trelast hadde størst betydning for eksporten. Den industrielle utviklingen før og etter århundreskiftet resulterte i et bredere varespekter i handelen. Importen av manufakturvarer, mineraler, metaller og maskiner steg betydelig fram mot første verdenskrig. Innen norsk eksport beholdt fisk sin dominerende rolle. I tillegg var bearbeidde varer av tre i stor framgang.
Den videre utviklingen i Norges utenrikshandel har vært knyttet til svingningene i den internasjonale økonomien. De to verdenskrigene gjenspeiles i handelstallene. Under den første verdenskrig blom-
stret handelen opp og Norges import og eksport steg til det mangedobbelte. Mellomkrigsperiodens nedgangstider la i løpet av 1920-årene en demper på handelsaktiviteten og både importen og eksporten sank. Bedringen som kom i slutten av 1930-årene, stagnerte i løpet av krigsårene 1940-1945. Umiddelbart etter slutten av den andre verdenskrig startet en økonomisk vekst uten sidestykke. Femårsgjennomsnittet for 1946-1950 var dobbelt så høyt som i den såkalte jobbetiden i 1916-1920 og det tredobbelte i forhold til i slutten av 1930-årene.
Både for import og eksport fortsatte veksten helt til 1990. Imidlertid økte underskuddet i utenrikshandelen når råolje og naturgass ikke ble medregnet, og for 1986-1990 viste årsgjennomsnittet et underskudd på 51,6 milliarder kroner. Den stadig voksende aktiviteten på kontinentalsokkelen bidrog totalt sett til et overskudd. Eksportinntektene fra olje og gass
steg meget raskt fram til prisfallet på råolje i årsskiftet 1985-86. Veksten videre i siste halvdel av 1980-årene skyldtes at stadig større mengder med råolje ble eksportert. Handelsbalansen medregnet olje og gass ble tidlig i 1980-årene positiv for første gang i historien. Årsgjennomsnittet for 1986-1990 ble på 11,9 milliarder i overskudd.
Volumindeksen for eksport viste en jamn økning gjennom 1950-årene og fram mot slutten av 1960-årene. Fra 1970-årene økte veksten med tiltagende styrke fram til 1991. Eksportprisene var i gjennomsnitt stort sett uendret fra 1951 til 1971 for deretter å stige raskt fram til 1985. På grunn av den store betydningen råoljen har for indeksene, ble prisindeksen dominert av fallet i oljeprisen på ca. 50 prosent i 1985-1986.
Importvolumet økte i hele perioden fra 1951 til 1991 og ble i denne tiden tidoblet. Femårsgjennomsnitt for prisindeksen for import, beregnet på grunnlag av tall i utenrikshandelen, holdt seg på nær samme nivå helt fram til begynnelsen av 1970-årene (figur 18.4). Deretter steg prisene til det tredobbelte fram til 1991.
De detaljerte varetabellene i Historisk statistikk 1968 og 1978 er ikke gjentatt i denne utgaven. Et hovedtrekk som varefordelte handelstabeller har vist, er en betydelig nedgang i andelen for matvarer de siste 100 år, fra en import-/eksportandel på 50/45 prosent i 1880 til 6/7 prosent i 1990. Importen av maskiner og transportmidler (utenom personbiler) har vokst jamt til en prosentandel på 39 i 1990. Andelen av brenselsstoffer i norsk eksport vokste markant fra 1971 til 1991, mens metaller, jern og stål, og papir og tremasse opprettholdt sin andelsmessige betydning for eksporten.
I over 100 år har Tyskland, Storbritannia og Sverige vært blant Norges viktigste samhandelsland. I tillegg har USA tradisjonelt vært en av våre viktigste handelspartnere. Japan er det landet utenfor Europa hvor vår samhandel vokste mest i perioden etter den andre verdenskrig. I denne perioden har også andelen av handelen med andre europeiske land enn dem nevnt foran steget noe. Handelen med europeiske land utgjorde i begynnelsen av 1990-årene over 80 prosent av eksporten og ca. 76 prosent av importen.