SSB har den siste tiden fått mange spørsmål om hva et Discussion Paper er.

Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Vi dokumenterer først at selskap som lå an til å bli rammet av regelen før den ble innført drastisk reduserte gjeldsgraden sammenliknet med selskap som ikke lå an til å bli rammet.  Dette kan tyde på at regelen har påvirket selskapenes kapitalstruktur gjennom å fjerne eller redusere fradragsretten for rentekostnader, det såkalte renteskatteskjoldet, som gir et incentiv til å finansiere selskapene ved hjelp av gjeld fremfor egenkapital.

Videre dokumenterer vi at det etter innføringen er en betydelig opphopning av foretak med rentekostnader rett under terskelverdiene. Vi analyserer så endringer i kapitalstruktur for foretak ved én av disse tersklene, og finner at det foregår en strategisk omstrukturering av gjeld innad i konserngrupper, der interngjeld plasseres hos foretak under terskelen og ekstern gjeld i foretak over terskelen. Det er også tegn til opprettelse av nye foretak rundt innslagspunktet for regelen, som kan tyde på strategisk omstrukturering innad i konsern.  Denne omstruktureringen av gjeld minimerer konserngruppenes skattekostnader knyttet til rentebegrensningsregelen, og sår tvil om de reelle økonomiske effektene av rentebegrensingsregelen.

I tidligere studier av liknende rentebegrensningsregler i andre land er det funnet at foretakene responderer ved å redusere sin gjeldsgrad. Vi viser at det samme ser ut til å skje i Norge, dersom vi sammenligner endringer mellom eksponerte og ikke eksponerte foretak. Dette fanger imidlertid ikke opp muligheten for strategisk reallokering av kapitalen innad i konsern. Vi følger derfor opp med en analyse av endringer av kapitalstruktur på konsernnivå, og finner her ingen effekt av rentebegrensningsregelen. Tolkningen av dette funnet er at foretakenes respons til rentebegrensningsregelen i hovedsak baserer seg på regnskapsmessige omstrukturering innad i konserngrupper med liten reell endring i kapitalstruktur.

Funnene i artikkelen illustrerer foretakenes tilpasningsdyktighet for å minimere skattekostnader, men også kostnadene ved terskelbeløp og unntaksregler innrettet for å skjerme små foretak: Disse tillater relativt omfattende omgåelse av rentebegrensningsregelen.