Mest vesentlig er skattereformen i 2006, som innførte utbytteskatt og harmoniserte skatteratene på kapital- og arbeidsinntekter, men skatteomleggingen i 2013 - 2019 har også bidratt til omfattende endringer i hvordan utbytte og kapitalgevinster beskattes og hvilke incentiver som finnes for utbetaling av utbytter fra og organisering av unoterte aksjeselskaper.
Denne rapporten foretar en deskriptiv analyse av endringer i utbytteadferd og eierskapsstruktur for unoterte selskap i Norge i perioden 2004 - 2018. Vi replikerer og forlenger tidligere deskriptive analyser (Røstadsand 2008; 2008) over utbytter fra unoterte selskap til norske privatpersoner samt tilbakeføring av kapital gjennom lån fra eierne og inskutt egenkapital. Resultatene tyder på at at responsen i forkant av innføringen av oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten i 2016 i stor grad lignet på responsen i forkant av skattereformen i 2006: Ekstraordinære utbytter ble hentet ut i 2015 og disse ble senereført tilbake til selskapene som lån.
I kapittel 4 sporer vi eierskap gjennom flere ledd, for å kunne nøste opp eierskapsstrukturer der selskap eier selskap. Dette lar oss analysere endringer i eierskapsstruktur på en bedre måte enn ved enkle opptellinger av ulike former for holding- eller investeringsselskap, og viser at eierskapsstrukturen i Norge har vært relativt stabil i perioden. Dette mønsteret blir overskygget i offisiell statistikk av den store endringen i indirekte eierskap. Utbytteadferden, derimot, er sensitiv for endringer i skatte- og avgiftssystemet, særlig for norske private eiere og aksjer som eies direkte.
Til slutt kvantifiserer vi betydningen av unntaksregelen som tilsier at nystiftede bedrifter kan verdsettes til sum av pålydende og overkurs framfor bokført verdi, og finner at verdsettelsen etter unntaksregelen er betydelig mindre enn verdsettelsen etter hovedregelen. Det kan tyde på at eiere tilpasser seg unntaksregelen ved å plassere verdifulle formuesobjekter i nystiftede selskap.